NTNU mener å ha lovmessig ryggdekning for å gi kvinnelige professorer bedre lønnsbetingelser enn mannlige. Før de siste forhandlingene tjente kvinnene 1,4 prosent mer enn sine mannlige professorkolleger, etter oppgjøret var forskjellene økt til 3,8 prosent.
Ikke likestilling. Professor Per Morten Schiefloe mener årets lokale lønnsoppgjør skaper interessekonflikter mellom kvinnene og deres mannlige kolleger – heller enn å bidra til likestilling.
Redegjør. Personalsjef Arne Kr. Hestnes mener det er viktig å se på lønnsutvikling over tid. Gjennom det får en relevant informasjon om lønnsdannelsen og dermed også om lønnsutviklingen bryter med Likestillingsloven eller ikke, skriver han til likestillingsombudet.Frida Holsten Gullestad
Resultatene av det siste lønnsoppgjøret for de høyest betalte lønnstakerne ved NTNU skapte uro. Kvinnelige professorer rykket to lønnstrinn opp, mens deres mannlige kolleger fikk ett lønnstrinn mer. Blant de mest kritiske var professor Per Morten Schiefloe, som gikk ut i UA og slo fast at dette både var urimelig, tøvete – og ulovlig.
Inn for ombudet
Professoren viste til paragraf 5 i Likestillingsloven, som sier at “Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.”. Han bragte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som i disse dager mottar NTNUs syn på saken.
NTNU mener lønnshoppet for de kvinnelige professorene kan forsvares ut fra bestemmelser om såkalt positiv særbehandling i Likestillingsloven. I sin redegjørelse til LDO skriver NTNU at de ved siste lønnsoppgjør valgte å benytte muligheten til å se professorer som en gruppe arbeidstakere som i prinsippet har de samme arbeidsoppgavene.
På grunn av sin teknisk naturvitenskapelige hovedprofil har NTNU skjevere kjønnsbalanse enn de andre universitetene. Andelen kvinnelige professorer er eksempelvis 19,8 prosent.
Til balansen blir bedre
“Ett av flere tiltak vil være å tilby kvinner i stillinger som professorer bedre lønnsbetingelser enn menn inntil kjønnsbalansen har bedret seg. NTNU er klar over at dette innebærer ulik behandling av kvinner versus menn, men anser at tiltaket kan hjemles gjennom unntaksbestemmelsen i Likestillingslovens § 3a” skriver personalsjef Arne Kr. Hestnes i brevet som nå er oversendt LDO.
Gjennomsnittslønnen for kvinnelige professorer steg med 17 990 kroner til 669 812 kroner etter siste lønnsoppgjør. Mannlige professorer fikk 2 688 kroner mer, og økte lønnen til 645 243 kroner.
Da UA tok opp saken medga også personalsjef Arne Kr. Hestnes at synspunktene som professor Per Morten Schiefloe tok opp var relevante og betimelige. I kjølvannet av saken har personalavdelingen ved NTNU også bedt om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets synspunkter på flere av spørsmålene som er reist.
Nå har universitetet redegjort for bakgrunnen for, og begrunnet sin egen praksis overfor Likestillings- og diskrimineringsombudet.
I redegjørelsen skriver Arne Kr. Hestnes at det “etter NTNUs syn vil være for snevert å vurdere lønnsnivå gjennom en enkelt lønnsfastsetting. Det må være lønnsutvikling over tid, f.eks. i løpet av en tariffperiode eller lenger, som gir relevant informasjon om lønnsdannelsen og dermed også om lønnsutviklingen bryter med Likestillingsloven eller ikke”.
Styrt av sentrale føringer
Han viser også til at partene sentralt har lagt føringer på lokale forhandlinger, “blant annet med at kvinner skal få en større andel av avsetningen til de lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier”. NTNU valgte å gjøre føringene gjeldende for hele gruppen professorer – som i prinsippet har de samme arbeidsoppgavene.
Etter at LDO har mottatt NTNUs redegjørelse vil den oversendes til professor Per Morten Schiefloe for eventuelle kommentarer. Når saken er tilstrekkelig opplyst, vil ombudet gi en endelig uttalelse om hvorvidt NTNU har handlet i strid med likestillingsloven eller ikke.
