UHR kjemper mot å bli vingeklippet

Høstens siste styremøte i Universitets- og høgskolerådet (UHR) gikk av stabelen i forrige uke. Den viktigste saken på kartet er å arbeide imot forslaget i Gjedrem-Fagernes-utvalget om å etablere et eget forvaltningsorgan i UH-sektoren, som er tenkt å samle en del oppgaver fra eksisterende organer på feltet, deriblant UHR. Et slikt direktoratliknende organ vil overta etatstyringen av landets universiteter og høgskoler.

- Vi er sterkt imot dette, slår Haanes fast.

Han frykter at det foreslåtte organet vil kunne føre til at UHR mister verdifull kompetanse, ved at erfarne medarbeidere forsvinner. UHR har i dag om lag 20 ansatte.

LES OGSÅ: Skarp debatt mellom UH-rektorer
LES OGSÅ: - Regjeringen forsterker forskjeller mellom nye og gamle universiteter
LES OGSÅ: - Smått provinsielt

Tydeligere stemme

Samtidig har Haanes gitt tydelige signaler om at han vil at UHR skal bli en tydeligere stemme i sektoren, ved å representere landets universiteter og høgskoler inn mot de sentrale myndighetene.

Da kunne man tenke seg at det var like greit om forvaltningsmodulene i UHR blir tatt ut, slik at rådet blir en mer rendyrket interesseorganisasjon. Men slik ser ikke Haanes på saken.

- Nei, disse funksjonene er viktige for oss. Og vi er ikke uten videre enige i at det dreier seg om forvaltningsoppgaver. Vi ønsker å bevare den nære kontakten mellom landets universiteter og høgskoler og Kunnskapsdepartementet. Et slikt direktorat vil legge seg mellom UH-sektoren og KD, og alle vil tape på at avstanden øker, tror Haanes.

I sin blogg går UiOs rektor Ole Petter Ottersen også til angrep på utvalgets forslag. Den foreslåtte institusjonen vil bli liggende som «et glavalag mellom universiteter og politisk ledelse.»

- Hvordan kan også myndighetene tenkes å tape på dette?

- Du kan jo ta den omfattende fusjonsprosessen som sektoren nå har vært igjennom. Jeg tror alle, ikke minst den politiske ledelsen i KD, vil være enig om at dette har gått forbløffende bra, mye bedre enn man kunne fryktet. Den tette kontakten mellom de ulike aktørene i sektoren er en viktig årsak til at dette har gått så greit, sier Haanes, før han straks legger til:

- Men så må vi ikke glemme at UHR som sagt er sektorens interesseorganisasjon. Vi skal ikke være en kamporganisasjon som skal sloss, men tale medlemmenes interesser.

Tok selvkritikk

- Men det er ikke alltid like greit, spesielt ikke når medlemmenes interesser spriker: Dette gjelder særlig ny finansieringsmodell som slår ulikt ut for nye og gamle universiteter. Som rektor ved Menighetsfakultetet representerer du selv en av de «nye» – og du fikk pepper av enkelte rektorer land og strand rundt da du gikk ut og uttrykte misnøye med innretningen på statsbudsjettet. Her måtte du utøve offentlig selvkritikk i god gammel, maoistisk tradisjon?

- Dette handler i første rekke om hva jeg kan si som UHR-leder. Jeg står for de uttalelsene jeg kom med til Khrono, men jeg skilte ikke godt nok mellom min rolle som rektor ved MF og leder for UHR. Dette tok jeg selvkritikk på under representantskapsmøtet i Trondheim, i håp om å helle olje på opprørt hav. Jeg opplever at dette har gått seg til nå. Men omstendighetene omkring framleggelsen av statsbudsjettet er en av de situasjonene hvor vi ikke fikk noen form for orientering på forhånd, noe vi godt kunne fått, slik at vi var forberedt på hva som kom.

- Ble du provosert over dette?

- Det er for sterkt. Men jeg ble skikkelig overrasket, kan du godt si.

Ingen intern justis

Haanes poengterer at det i UHR må være plass både for enighet og uenighet. Man må bare være tydelig på hvor man er til enhver tid.

- Så det blir ikke til at de ulike universitetslederne tar uenighetene på kammerset?

- Nei, vi skal ikke utøve noen form for intern justis, men det er viktig med en felles forståelse, også om de saker hvor vi ventilerer uenighet i det offentlige rom.

- På hvilke saker står dere sammen?

- Bortsett fra motstanden mot dette nye direktoratet? Det aller viktigste er å få klarhet i hvilke oppgaver UHR skal ha i tida framover, og da må vi håpe på en snarlig avklaring på hva KD vil gjøre med Gjedrem-Fagernes-utvalgets forslag. Men for øvrig står medlemmene i UHR sammen om det meste. Videre er gratisprinsippet innen høyere utdanning er viktig, at studenter fra land utenfor EØS ikke skal bli avkrevd skolepenger er et prinsipp vi mener det er viktig å holde fast ved. I det hele tatt står vi sammen om å løfte betydningen av høyere utdanning, og slik kunne jeg fortsette.

Dørkollisjon?

Haanes er valgt som UHR-leder for en toårsperiode. Han har sittet ett år nå, og tar gjerne gjenvalg.

- Hvor mye tid tar denne jobben? Halvparten?

- Vel, mer enn en tredjedel. Det ble betraktelig høyere trykk enn hva jeg var forberedt på. Det er en jevn strøm av henvendelser, hele tida skjer det noe som man må ta tak i.

- Hender det at UHR-lederen møter MF-rektoren i døra, for ikke å si kolliderer i døra?

- Det hender nok. Men jeg er vant til å håndtere de ulike rollene, jeg var leder for nettverket av private høgskoler tidligere.

- Hender det at du som UHR-leder fatter beslutninger som er til ugunst for Menighetsfakultetet?

- Det er i hvert fall sånn at jeg aktivt taler medlemsorganisasjoners sak som ikke tjener MF i særlig grad. Det hører med.

- Du representerer en forholdsvis liten institusjon. Hvor lett er det å stå i mot, dersom for eksempel rektorene fra de i særklasse største universitetene, Gunnar Bovim og Ole Petter Ottersen, er på telefonen og taler strengt til deg om hva du bør eller ikke bør si eller gjøre?

- Jeg skjønner hvorfor du spør. Jeg vil si med en gang at jeg ikke har opplevd noe utidig press. Så er jeg kanskje heller ikke en person som så lett lar meg presse.