Legger ned utvalget etter ni år
Kompetansebehovsutvalget videreføres ikke som eget utvalg. Samtidig endrer regjeringen Kompetansepolitisk råd, der utdanningsaktører ikke får fast plass.
I januar fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland overrakt den siste rapporten til det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget fra Sveinung Skule, direktør for HK-direktoratet og leder.
Foto: Ola Gamst Sæther
Regjeringen endrer Kompetansepolitisk råd og viderefører ikke Kompetansebehovsutvalget som eget utvalg.
Det opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Kompetansepolitisk råd har eksistert fra før, men får nå ny sammensetning og et justert mandat. Rådet skal framover være en arena for strategiske drøftinger mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet om kompetansepolitikken.
– En av våre største utfordringer for framtidas konkurransekraft, velferd og sikkerhet er tilgang på rett kompetanse. Da må vi prioritere bedre og lære mer hele livet. For å lykkes med dette er et tett og godt samarbeid med partene i arbeidslivet helt avgjørende, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Slutt etter ni år
Samtidig er det bestemt at Kompetansebehovsutvalget ikke videreføres som eget utvalg.
Kompetansebehovsutvalget ble først oppnevnt i 2017. Oppgaven har vært å gi faglige vurderinger av Norges framtidige kompetansebehov.
Utvalget har blant annet sett på utviklingen i arbeidsmarkedet, hvilke typer kompetanse samfunnet trenger, og hvordan utdanningssystemet kan møte disse behovene.
I utvalgets siste rapport fikk de i oppgave å se på hvordan ny teknologi påvirker framtidige kompetansebehov. Rapporten ble lagt fram i januar i år.
Framover skal kunnskapsgrunnlaget drøftes i Kompetansepolitisk råd. Rådet ledes av forsknings- og høyere utdanningsministeren og består av hovedsammenslutningene i arbeidslivet.
Arbeidsgiversiden er representert ved Spekter, KS, NHO og Virke. Arbeidstakersiden er representert ved Akademikerne, LO, Unio og YS. Andre departementer og Sametinget deltar når de har saker på agendaen.
Utdanningsaktørene er ikke med
Endringen i sammensetning har tidligere møtt kritikk fra utdanningsaktører.
I et debattinnlegg i Utdanningsnytt skrev Nina Sandberg fra Universitets- og høgskolerådet, Anja Johansen fra Nasjonalt fagskoleråd og Kent Gudmundsen fra Kompetanseforbundet at det er vanskelig å forstå at Kompetansepolitisk råd gjøres om til et rent partssammensatt råd uten utdanningsaktørene rundt bordet.
De viste til at universiteter, høyskoler, fagskoler og andre utdanningstilbydere er sentrale for å utvikle tilbudene som skal møte arbeidslivets kompetansebehov.
– Kompetansepolitikk handler ikke bare om å kartlegge behov. Det handler også om hva som faktisk kan utvikles og tilbys, skrev de i innlegget.
De skrev også at koblingen mellom behov og utdanningstilbud er kjernen i en velfungerende kompetansepolitikk, og at denne koblingen svekkes når utdanningsaktørene ikke lenger deltar i rådet.
Takker for innsatsen
Ifølge det nye mandatet skal Kompetansepolitisk råd drøfte aktuelle saker og sentrale problemstillinger i kompetansepolitikken. Rådet skal gi strategiske råd til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
– Jeg vil takke medlemmene av KBU for innsatsen gjennom mange år. Kompetansebudsjettet blir fremover vårt viktigste verktøy for ressursinnsats og prioriteringer, og kunnskapsgrunnlaget for dette skal drøftes i Kompetansepolitisk råd. Det består nå av mange av de samme som tidligere utgjorde KBU, sier Aasland.
