Naturvitenskapene eksisterer ikke i et sosialt vakuum

I sitt innlegg 02.06.2026 hevder Per Arne Bjørkum at skjønn og nettverk ikke har noen betydning for ansettelser og forfremmelser i naturvitenskapen. Dette begrunner han ved å mane fram et bilde av forskjellene mellom natur- og humanvitenskapenes forskningsobjekter og teorier. Uavhengig av det problematiske ved hvordan Bjørkum konstruerer disse forskjellene, sammenblander argumentet hans to vidt forskjellige størrelser: naturvitenskapens objekt, det vil si kunnskap om naturen, og de sosiale logikkene i naturvitenskapelige disipliner.

Curt Rice gir et skeivt bilde av akademia

Vi kan allikevel ta Bjørkum på alvor, for det er et empirisk spørsmål om sosiale faktorer i det hele tatt påvirker ansettelsesprosesser i akademia. Det har blitt forsket inngående på spørsmålet anvendt på disipliner som fysikk og biologi, ingeniørvitenskapene, og geovitenskapene, for å nevne noen, og slike studier gir lite støtte til Bjørkums påstand om at kun «objektive kriterier» ligger til grunn for hva som er «karrierefremmende» i naturvitenskapen. Tvert imot har sosiale faktorer som for eksempel naturviterens kjønn, etnisitet, og institusjonelle opphav stor betydning for hvem som blir og ikke blir ansatt ved naturvitenskapelige institusjoner.

Det er ingen logisk overlapp mellom vitenskapelig objekt og vilkår for rekruttering. Innen flere naturvitenskapelige disipliner er det muligens slik at forskningsobjektet er den døde materien (Bjørkum hopper bevisst over biologi, eller den diffuse grensen mellom kjemi og biologi, og mellom biologi og humanvitenskap). Men de som utøver forskningen er uansett en del av en mangefasettert sosial kontekst. Derfor er naturvitere like lite immune mot hvordan de sosiale spillereglene utfolder seg i praksis innad i deres egen akademiske verden, som andre akademikere.

Jeg tenker kanskje også at Bjørkums oppfatning av grensene mellom vitenskapene som helt blottet for nyanser, og naturvitere som helt immune mot sosiale krefter, i beste fall er naiv. For å sitere den store samfunnsteoretikeren Obi Wan Kenobi: «only a sith deals in absolutes». Naturvitenskapelig fakulteter er aldri immune mot den sosiale verden utenfor. De første kvinnene på NTH ble langt i fra møtt med heiarop. For dem var det mer enn teoretisk kyndighet som måtte til for å komme seg opp og frem.

I grunn virker Bjørkums innlegg mer som et utslag av det Immanuel Kant i sin tid kalte «Der Streit der Fakülteten», enn et genuint ønske om innsikt i vilkårene for akademiske ansettelser. Problemet er at «spesielt i den grad fornuften gjøres mulig gjennom et privilegium, et privilegium som fortrenges, innebærer den muligheten for et maktmisbruk», som Pierre Bourdieu så fint formulerte det. Uansett tror jeg det er mer produktivt å ta utgangspunkt i at naturvitere like lite eksisterer i sosiale vakuum som at samfunnsvitere skulle eksistere i fysiske vakuum.