NTNU mente det ikke var bruk for studiet de gikk på, og la det ned. Samtidig ble flere departement så imponert over kunnskapen deres at de fikk jobben med å forbedre språket i fire norske lover.
Fra venstre: Benedikte Bakkeby Øverli, Gunhild Åm Vatn, Turi Marte Brandt ÅnerudSølvi W. Normannsen
- Det er flott å kunne synliggjøre kompetansen vi har, og enormt motiverende å føle at det er bruk for oss, sier Benedikte Bakkeby Øverli.
Hun er en av de tre tidligere bachelorstudentene ved Språklig kommunikasjon som nå jobber med å gjøre norske lover enklere å lese og bruke.
Både hun og Turi Marte Brandt Ånerud er oppglødd over muligheten de har fått. De opplever at interessen fra departementene og arbeidet de er i gang med, har hjulpet dem til å tydeliggjøre kompetansen sin og muligheter på arbeidsmarkedet.
Gjør lovtekstene tilgjengelige
Prosjektet handler om å gjøre lovtekster lettere tilgjengelig for ulike lesere. Det er et viktig demokratisk prinsipp at også lovtekster skal være enkle å forstå.
Pilotprosjektet favner lover som forvaltes av fire departement:
Forsvarsdepartementet: Lov om verneplikt, Lov om forsvarspersonell, Lov om heimevern.
Justis- og beredskapsdepartementet: Lov om arv
Kunnskapsdepartementet: Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa
Barne- og likestillingsdepartementet: Lov om adopsjon.
- Dette er lover de fleste kommer i kontakt med gjennom livet, og i ulike livssituasjoner. Det er et veldig interessant arbeid, sier Ånerud.
- Vi jobber med å gjøre dem mere lesbare og lettfattelige, samtidig som alle juridiske forhold naturligvis skal være holdbare og klare. Vi gir innspill og verktøy til utforming av tekster, effektivt språk, og prosedyrer for å teste om språket fungerer, sier Øverli.
Førsteamanuensis Gunhild Åm Vatn sier at de de bygger opp under klarspråksarbeidet med teori og analyser av tekststruktur.
- Dette handler om mer enn å sette punktum ofte, slår Vatn fast.
Hun er studentenes tidligere faglærer og leder for lovspråkprosjektet som er på nesten en halv million kroner.
Startet med et høringsnotat
Sist UA møtte dem, var i desember i fjor. Da jobbet de med å analysere og tydeliggjøre et høringsnotat for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Lite ante de om at «Lovforslag om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon» skulle bli inngangsporten til en større jobb for dem.
Da de presenterte arbeidet på et lunsjseminar i BLD i vår, vakte de begeistring. Kommunal- og moderniseringsdepartemente hadde akkurat startet prosjektet Klart lovspråk, som handler om å gjøre norske lover enklere å lese og bruke.
- De ble så imponert at de ba oss skrive en prosjektskisse for å gjøre en tilsvarende studie av fire lover. Arbeidet gjøres i samarbeid med leseforsker Henning Fjørtoft ved Program for Lærerutdanning, som gjør studier av leseforståelse av de samme lovene, forteller Vatn.
Arbeidet er godt i gang, og de skal være ferdige 1. februar. Piloten er et bidrag til det videre arbeidet med hele det norske lovverket.
Tekst som skal virke
Studentene analyserer lovtekstene gjennom ulike teoretiske perspektiver på tekst. Ett av verktøyene er «kommunikativ likevekt». Tekstene skal være for alle, uten å være for enkle og uten å være for kompliserte.
Jurister har kanskje ikke bruk for like mye bakgrunnsinformasjon som andre lesere, men en annen leser kan bruke henvisninger til andre lover for å skaffe seg en klar forståelse.
- Det er ingen motsetning mellom et juridisk korrekt språk og et språk som er lett tilgjengelig, understreker studentene.
- Det er mye å ta tak i. Ta for eksempel Lov om verneplikt og heimevernet, som er fra 1953. Der er det mye kansellistil, passive setninger og ord som krever bakgrunnsforståelse og som nå må forklares, sier Turi Marte Brandt Ånerud.
Hun nevner ordeksempler fra Vernepliktsloven: «Oppbud», «Utskrivning», «Hovedrulle» og «Hovedinnkalling».
- Vår analyse viser at vanskelige ord må defineres og forklares.
De to studentene sier de ser på det som om det er selve lovtekstene som er i arbeid.
-De skal påvirke virkeligheten akkurat slik de er satt for å gjøre. Bare tenk på arveloven. Et testamente kan faktisk bli satt opp feil, dersom for eksempel en eldre person ikke forstår lovteksten fullt og helt. Dette er lover som gjør noe i verden, understreker hun.
Et kjempeparadoks
Studiet de gikk på, lå under seksjon for Anvendt språkvitenskap, den eneste i Norden som tilbød et komplett studieløp i Språklig kommunikasjon. Sist høst vedtok NTNU å legge det ned. Det hadde for få studenter, og var ikke økonomisk bærekraftig.
Turi Marte Brandt Ånerud, Benedikte Bakkeby Øverli og Simon Stjern ble dermed blant de siste bachelorstudentene i SK fra NTNU.
- Det er et aldri så lite paradoks, at studiet som åpnet denne muligheten ble lagt ned?
- Det er ikke et lite paradoks. Det er et kjempeparadoks, sier Øverli og Ånerud.
Øverli tar nå fordypning i statsvitenskap, mens Ånerud tar sin andre fordypning i nordisk språk og litteratur. Simon Stjern tar nå årsenhet i «Norsk som andrespråk» ved Universitetet i Oslo.
Førsteamanuensis Gunhild Åm Vatn skryter av studentene:
- De er dyktige, samvittighetsfulle og engasjerte. Vi kunne aldri gått løs på et slikt prosjekt om vi ikke visste at den gjengen her kan vi stole på. Det gjaldt jo spesielt når faget de gikk på ble lagt ned, sier hun.
Benedikte Bakkeby Øverli, Turi Marte Brandt Ånerud. Privat.
