Oppfordret medlemmer til å stille for å få NTNUI-saker igjennom

Nylig skrev UA om at Velferdstinget (VT) mangler habilitetsregler for sine representanter. Det betyr at representanter som også er engasjert i andre deler av studentfrivilligheten ikke trenger å utestå fra behandling av søknader til egen studentorganisasjon.

Gikk av i protest: Mener studentenes penger forvaltes dårlig

Flere av representantene på Velferdstinget har tilknytning til andre studentorganisasjoner, blant annet NTNUI. Inntil nylig var fem av totalt 18 representanter medlemmer av styret til NTNUI samtidig som de satt i Velferdstinget.

Forrige uke gikk Velferdstinget inn for å ytterlige øke midlene som gis til studentidretten. Som ved lignende avstemninger tidligere, meldte ingen av de fem tidligere medlemmene av NTNUI-styret seg inhabile til å behandle forslaget.

– VT er avhengige av representanter for å være møtedyktig og kunne gjennomføre sin politikk. NTNUI har i flere år tatt sin del av dugnaden og stilt med representanter, sier tidligere NTNUI-leder, VT-representant og påtroppende NTNU-styremedlem, Njaal Ellegaard Melby.

Disse to studentene får plass ved NTNUs maktbord

Vil gi mer til studentidretten

Når de økonomiske avtalene med studentidretten ble reforhandlet på et møte i Velferdstinget 21. april, ble støtten økt med 465 000 kroner fordelt på seks idrettslag.

Årsaken var at Velferdstingets arbeidsutvalg mener at en relativt liten andel av semesteravgiften går til studentidretten sammenlignet med andre velferdstiltak.

Semesteravgiften gir i dag om lag 61,32 MNOK årlig, og Velferdstinget fordeler midlene på ulike 69 velferdstilbud. Velferdstingets arbeidsutvalg peker på at kun 2,9 prosent brukes på studentidrett.

Om vi ser på fordelingen av midler til studentfrivilligheten spesifikt, tar imidlertid studentidretten en relativt stor del av kaka.

Årlig gir Velferdstinget ut rundt 8,9 millioner kroner (tall for 2026) til «studentkulturelle tiltak», som inkluderer en rekke økonomiske avtaler med studentfrivilligheten. Denne summen økes nå til nærmere 9,37 millioner i 2027.

NTNUI og prosjekter tilknyttet NTNUI 2,62 millioner kroner i 2027, noe som utgjør 28 prosent av potten. Her teller vi med prosjekter som AktivCampus NTNUI og Studenterhytta som eies og drives av NTNUI, men som får bevilget egne midler.

Den som foreløpig mottar mest av midlene til studentfrivillige tiltak er Studentersamfundet, som mottar 4 millioner i året som følge av Samfundets nybygg. I 2028 skal avtalen reduseres til 2 millioner kroner årlig.

– Skal ivareta helheten

UA har vært i kontakt med fire av de fem tidligere medlemmene av NTNUI-styret. Ingen av dem ser på det som problematisk at de har vært representanter i Velferdstinget samtidig som de satt i styret til NTNUI. 

Ingen av dem har heller meldt seg inhabile i saker som omhandlet NTNUI mens de har sittet i Velferdstinget (VT). Heller ikke da de økonomiske avtalene med studentidretten ble reforhandlet for 2027.

VT-representant og tidligere økonomiansvarlig i NTNUI Mari Xin Aunevik Nilsen forklarer at hun aldri tenkte på at hun skulle ha en dobbeltrolle.

– I stedet har jeg tenkt at min bakgrunn fra NTNUI sitt Hovedstyret har gjort meg i bedre stand til å vurdere saker som gjelder alle typer studentvelferd. Vi sitter i Velferdstinget på vegne av NTNU-studenter og er valgt inn av Studenttinget. Rollen handler derfor om å ivareta helheten, ikke særinteresser, forklarer hun til UA.

Hun mener det er uproblematisk at studenter med flere verv behandler saker som angår deres egen organisasjon, så lenge de er åpne om det.

– Det er også nettopp denne typen erfaring som gjør dem godt kvalifisert til vervet. Velferdstinget er avhengig av engasjerte personer, og disse vil ofte ha erfaring fra studentorganisasjoner. Denne bredden av erfaring gir et bedre beslutningsgrunnlag, fordi sakene belyses fra flere perspektiver. Samtidig er personer med sentrale verv gjerne vant til å veie ulike hensyn opp mot hverandre, sier hun.

Nilsen presiserer at inhabilitet aldri var et tema når saker om NTNUI ble behandlet i Velferdstinget.

– Synspunktene mine er naturligvis preget av erfaringene mine fra NTNUI, men fokuset mitt har alltid vært på studentmassen som helhet. Jeg opplever at jeg gjør selvstendige vurderinger i sakene, basert på helheten og innspillene som kommer frem i behandlingen, forteller hun.

– Kan denne typen rolleblanding svekke tilliten til hvordan studentenes penger fordeles?

– Jeg tror at bredde i representantenes erfaring, sammen med åpenhet om beslutningsgrunnlaget og hvilke studentmiljøer de har tilknytning til, er avgjørende for tilliten. Transparens i prosessene og tydelighet rundt roller og vurderinger bidrar til at fordelingen av studentenes midler oppleves som legitim og rettferdig.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Njaal Ellegaard Melby er tidligere leder for NTNUI, og sitter i Velferdstinget. Han er også nylig valgt inn som studentrepresentant til NTNU-styret.

Selv om han ønsker en diskusjon om habilitetsregler for representantene velkommen, kjenner han seg ikke igjen i kritikken om at representanter bruker sin plass i Velferdstinget for å få mer penger til sin organisasjon.

– Jeg er en engasjert student som bryr meg om alle studenter i tilknytning til NTNU, og av den grunn stilte jeg til Velferdstinget i første omgang og nå NTNU-styret.

Han er redd for at kritikken kan sverte Velferdstingets omdømme, og omtaler fokuset på NTNUI som en «uheldig framstilling».

– Jeg oppfordrer derfor UA til heller å promotere studentpolitikken og engasjere flere studenter til å stille, enn å gi en uheldig framstilling som mistenkeliggjør engasjerte studenter for å ha en skjult agenda.

Samtidig peker Melby på at det er ytterst få studenter i Velferdstinget som ikke har en tilknytning til en eller flere studentorganisasjoner, enten det er NTNUI, Samfundet, en linjeforening eller en teknisk organisasjon.

– Det at jeg har vært leder av NTNUI i deler av perioden min i Velferdstinget tenker jeg bare har tilført viktige perspektiver og erfaring til debatten rundt bordet, sier han.

– NTNUI tar del i dugnaden

I forkant av fjorårets valg til Velferdstinget ble medlemmer av NTNUI-styret oppfordret til å stille til organet av daværende eksternansvarlig i NTNUI Elias Klingenberg.

«VT har mye makt når det gjelder økonomi. Veldig greit å ha på sin side. Sit og andre studentpolitiske medlemmer som er smart å kjenne sitter der hver gang. Smart å ha flere NTNUIere som representanter for å få NTNUI saker gjennom.» står det i sakspapirene fra møtet.

Melby mener NTNUI hjelper Velferdstinget ved stille med representanter.

– VT er avhengige av representanter for å være møtedyktig og kunne gjennomføre sin politikk. NTNUI har i flere år tatt sin del av dugnaden og stilt med representanter, som er valgt av Studenttinget. I fjor var det kun én vara som ble valgt, så Velferdstinget trenger sårt flere studenter til å stille som representanter. Det er bare supert om flere studenter og flere frivillige organisasjoner stiller og ser betydningen av å ha innflytelse for studentvelferden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

– Du er nylig valgt inn i NTNU-styret. Kommer du til å håndtere habilitet på samme måte der som du har gjort i Velferdstinget?

– Jeg gleder meg til å ta fatt på det nye vervet og arbeidet i NTNU-styret, og ikke minst representere alle studenter ved NTNU. Jeg kommer selvfølgelig til å forholde meg til de habilitetsregler som foreligger i NTNU-styret.

Svarte for egen habilitet etter nytt verv

Har aldri meldt seg inhabile

Samtidig som Elias Klingenberg hadde ansvar for det politiske arbeidet i NTNUI, satt han som representant i Velferdstinget.

Klingenberg mener at åpenheten om at han var medlem av NTNUI gjorde at medrepresentanter kunne ta høyde for det under avgjørelser og diskusjoner om vedtak. 

– Dette er grunnen til at jeg ikke melder meg inhabil i saker som omhandler NTNUI. Jeg ser på det som sunt for diskusjonene at NTNUI-representanter også var representanter i Velferdstinget, sier han.

– Er det å stille med representanter til Velferdstinget et bevisst valg for å få mer penger til NTNUI-prosjekter?

– Nei, vi ønsker ikke penger til NTNUI-prosjekter, men vi ønsker mer penger til studentidrett. 

Han presiserer at han ved begge valgene til Velferdstinget opplyste at motivasjonen hans var å bedre vilkårene for en fysisk aktiv studenthverdag.

– Velferdstinget er en god arena å diskutere og påvirke disse vilkårene på og vi har muligheten til å møte mennesker som ser studentenes behov og kan hjelpe på andre arenaer.

– Habilitetsregler kan være hensiktsmessig

Tidligere styremedlem, og nåværende leder for NTNUI Maren Dyrstad Aune forteller at hun er bevisst på at det kan oppfattes som hun har en dobbeltrolle. Likevel mener hun at hun har vært tilstrekkelig uavhenging i saker som gjelder NTNUI.

– Jeg begrunner dette med at jeg har vært opptatt av hva som samlet sett kommer studenter til gode, og hvor saker treffer studentmassen bredest mulig.

Aune mener det kan være hensiktsmessig å se på tydeligere habilitetsregler.

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at mange engasjerte studenter har bakgrunn fra en eller flere ulike organisasjoner eller miljø, og at erfaring fra studentmiljøene også er en viktig del av det studentdemokratiske grunnlaget.

Tidligere anleggsansvarlig i NTNUI og VT-representant Maria Vestøl Stødle har ikke svart på UAs spørsmål.