Uio åpner auditoriene for flyktninger

UiO-rektor Ole Petter Ottersen har tatt initiativ til en dugnad for flyktningene som kommer til Norge. Han åpner blant annet for å la flyktninger som har måttet avbryte studiene i hjemlandet, få fullføre her.
Ole Petter Ottersen (t. h.) har gått sammen med HiOA-rektor Curt Rice om flyktningeinitiativet. 
        
            (Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono)

Ole Petter Ottersen (t. h.) har gått sammen med HiOA-rektor Curt Rice om flyktningeinitiativet.  Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo mener akademia bør bidra med sitt i den pågående flyktningekatastrofen. I tillegg til at Ottersen vil snakke med SAIH om muligheter for å styrke ordningene Scholars at Risk og Students at Risk, åpner han for å hjelpe flyktninger som har fått utdanningen avbrutt i hjemlandet.

– Vi vil bidra til å legge forholdene til rette for at de som har fått avbrutt utdannelsen sin i hjemlandet, kan få mulighet til å fortsette her, sier Ottersen til Uniforum.

Sammen med Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil han gå foran som et godt eksempel.

– Vi ønsker å ta et initiativ som det er lett for andre å følge opp i vår region og i resten av landet. Vi vil sende et sterkt signal om at de som kommer til Norge som flyktninger, er velkommen, og at de skal få gode muligheter til deltakelse i vårt samfunn, sier rektoren.

KD: ­– Må oppfylle ordinære opptakskrav

Ottersen sier at universitetet må forholde seg til de reglene som foreligger, og at UiO må gå i dialog med mange instanser for å få dette til, blant annet departementet og Nokut.

Ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet understreker at alle som vil studere i Norge, må oppfylle vanlige opptakskrav, noe som blant annet innebærer at de må ha generell studiekompetanse og konkurrere om studieplasser etter rangeringsreglene. Dersom de ikke har norsk studiekompetanse, kan de få grunnutdanning fra hjemlandet godkjent av Nokut. Når studentene først er tatt opp på høyere utdanning, kan utdanningsinstitusjonen velge hvor i utdanningsløpet de skal gå.

– Etter opptak kan studentene få godskrevet tidligere utdanning, slik at de eventuelt kan få fritak for deler av den norske utdanningen. Det er utdanningsinstitusjonene selv som foretar den faglige vurderingen som gir rett til å godskrive allerede fullført utdanning, sier Johansson.

Dette betyr i praksis at flyktninger som har rett til å studere i Norge, ikke nødvendigvis må starte på nytt her, men kan gå inn midt i et utdanningsløp for å få fullført utdanninga de har begynt på hjemme.

Infomøte i desember

UiO samarbeider med HiOA om å nå ut til flyktningene. Første ledd er å arrangere et infomøte for flyktninger om studiemuligheter i Norge.

– Vi ønsker å nå flyktninger med akademisk bakgrunn, med ferdig eller avbrutt grad. Vi vil invitere opptil 400 personer, i samarbeid med mottakene. Informasjonsdagen vil være praktisk rettet, sier Ottersen.

På møtet vil de gi informasjon om hva som skal til for å ta opp igjen eller videreføre akademiske løp, og gi informasjon om mulighetene i arbeidslivet.

I tillegg til dette møtet har UiO-ledelsen gått sammen med Studentparlamentet og HiOA om å opprette en studentmentorordning, en fadderlignende ordning der erfarne studenter hjelper potensielle studenter med å bli kjent med studentmiljøet. Her er det ønskelig at forskjellige studentforeninger bidrar, forklarer Ottersen.

Studentparlamentsleder Julie Sørlie Paus-Knudsen sier parlamentet er stolte over å gå på et universitet som ønsker å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Hun utdyper hva parlamentet kan bidra med.

Informere og nyansere

– I og med at dette er et tilbud for studenter, så kan vi bidra med studentperspektivet. Alt fra å mene noe om hvilket opplegg vi tenker er interessant for studenter, til å treffe flyktningene i sosiale sammenhenger, sier hun.

Forelesningsserie og engelske bøker

Bibliotekene ved UiO og HiOA planlegger å dra i gang en innsamling av bøker på engelsk (og trolig også andre språk).

I tillegg ønsker UiO å tilby forelesningsserier om flyktningsituasjonen, slik de gjorde etter 22. juli og etter terrorangrepet i Paris.

– Det handler om å informere, og å nyansere den offentlige samtalen, en av våre viktigste oppgaver. Vi vil komme med akademisk basert informasjon. Vår erfaring er at disse forelesningsseriene når ut til mange. De er helt åpne for alle interesserte, sier Ottersen.

Han avslutter med å si at han er glad for at så mange ønsker å bidra til denne dugnaden, men understreker at ikke alle tiltakene er helt konkretisert ennå.

– Det er mulig å utvide med flere tiltak og vi vurderer også å skaffe flere samarbeidspartnere til disse initiativene, men det er for tidlig å gå ut med alt dette nå. Vi får komme tilbake med mer når det blir klart hva som lar seg gjennomføre, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Legger «tyskervits»-varsel mot Vagstad dødt

Forskerforbundet har behandlet varselet mot tillitsvalgt Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen og konkludert med at Vagstad ikke har gjort noe galt.

Eikrem vs. Filter Nyheter:

PFU behandler saken onsdag

Øyvind Eikrem beskylder Filter Nyheter for ukritisk kildebruk og å komme med påstander som ikke kan etterprøves. Avisa svarer at Eikrem bagatelliserer det innvandrerfiendtlige innholdet på Facebook-sida avisa kopler ham til.

UA-serie: NTNU etter korona

Er fysisk læringsmiljø vårt svar på enekontor?

Situasjonen for mange studenter er på flere måter skremmende.

Fem nye smittetilfeller ved NTNU

En bekreftet smittet ved NTNU på Dragvoll, og fire ved NTNU i Gjøvik.