Student i koronaens tid:

Åtte av ti studenter synes livet er blitt vanskeligere

Nesten 8 av 10 norske studenter synes livet som student i koronapandemien er mer krevende enn før, viser ny undersøkelse. Savnet av venner og medstudenter og å studere hjemmefra er mest problematisk.
Det er blant de internasjonale studentene at  flest  føler seg ensomme. 32 prosent av de internasjonale er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Blant de norske oppgir 15 prosent det samme. 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Det er blant de internasjonale studentene at flest føler seg ensomme. 32 prosent av de internasjonale er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Blant de norske oppgir 15 prosent det samme.  Foto: Sølvi W. Normannsen

Samskipnaden i Trondheim står bak undersøkelsen, der det er gjennomført 2.701 intervju med norske studenter og 631 med internasjonale studenter, i perioden 30. mars-6. april.

53 prosent av norske studenter syns situasjonen er mer krevende enn før, og 23 prosent synes den er mye mer krevende - altså tilsammen 76 prosent.

De norske studentene synes det aller verste med situasjonen er at de ikke får møte venner, og at det er vanskelig og mindre effektivt å studere hjemmefra.

Blant de internasjonale studentene er det 60 prosent som synes situasjonen er mer krevende enn før. De har mange av de samme bekymringene som de norske, men her er det i tillegg en ganske stor andel, 38 prosent, som bekymrer seg over økonomiske forhold.

Vanskelig å studere hjemmefra

Det er tydelig ut fra undersøkelsen at det å studere hjemmefra er et problem for studentene.

Rundt 70 prosent av studentene sier det har blitt verre eller mye verre å konsentrere seg, det gjelder både de norske og internasjonale. Effektiviteten har også gått ned for de fleste av dem.

Problemet er først og fremst mangel på struktur og rutiner, men også mangel på motivasjon. Det å komme i gang med gjøremålene, er tungt. De norske studentene synes i stor grad at det er problematisk ikke å få møte medstudenter.

Det er veldig ulikt hvor mye tid studentene bruker på studiene i uka - fra 12 timer på Tunga og 14 på BI, til 27 på Gløshaugen og 34 timer på Tyholt.

Undersøkelsen viser også at 4 av 10 norske studenter har flyttet hjem til familien, og de har færre stressymptomer enn de som bor på hybelen.

Går ut over humøret

Situasjonen rammer også humøret til studentene.

Over halvparten av de norske, og enda flere av de internasjonale, sier humøret deres er forverret. Søvnmønsteret er også forverret for rundt halvparten av dem, en litt større andel blant de internasjonale studentene.

Det ser imidlertid ikke ut til at flere norske studenter har fått betydelige eller store angst- og depresjonsplager, sammenlignet med tidligere undersøkelser. Det er imidlertid en ganske stor andel av studentene med barn som har store plager (27%), og også blant førstesemesterstudentene (22%).

Mer psykiske plager blant internasjonale

Blant de internasjonale studentene ser det imidlertid ut til å ha vært en økning i psykiske plager siden målingen i 2018. Her er 49 prosent som sier de har betydelige eller store symptomplager på angst eller depresjon.

Det er også blant de internasjonale studentene at det er flest som føler seg ensomme. 32 prosent av de internasjonale er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Blant de norske oppgir 15 prosent det samme.

Det er noen undergrupper som skiller seg ut ved at flere enn snittet kjenner på ensomhet - blant de norske gjelder det studentene i Ålesund, studentene på Øya og de som er over 26 år.

For de internasjonale gjelder det særlig de som kommer fra Afrika, Amerika og Asia. Blant studenter fra Afrika føler hele 50 prosent seg ensomme i denne situasjonen.

Økonomiske problemer

Et annet særtrekk ved de internasjonale studentene i undersøkelsen, er at økonomien er et problem. 15 prosent av dem opplever at den økonomiske situasjonen er kritisk. Det er en sterk sammenheng mellom permitteringer og at de opplever økonomiske problemer.

Blant de norske studentene er det 5 prosent som opplever privatøkonomien som kritisk. Norske studenter med barn, eller som er permittert fra jobb, opplever i størst grad at økonomien er forverret.

Viser hvem som har mest problemer

Undersøkelsen inneholder også en såkalt "stressindeks". Den sier noe om hvordan studentene har det, og det er mulig å få 18 stresspoeng. Snittet er 3,7 for de norske og 4,4 for internasjonale studenter - jo høyere snitt, jo mer har situasjonen påvirker dem negativt.

Basert på indeksen er utfordringene blant norske studenter størst blant de som bor med barn, de som er permitterte og blant BI-studentene. Det er også mange permitterte blant BI-studentene.

Blant internasjonale studenter er situasjonen vanskeligst blant permitterte, studenter på Valgrinda/ Lerkendal og studenter fra Asia og Afrika. Studenter fra Afrika og Asia er overrepresentert blant internasjonale studenter på Valgrinda.

Vil tilpasse tilbudet sitt

Audhild Kvam, direktør for Sit, sier Sit gjorde undersøkelsen for å få vite mer om hva studentene sliter med nå i denne situasjonen.

Audhild Kvam forteller at Sit gjorde undersøkelsen for å få vite mer om hva studentene sliter med nå i denne situasjonen. 
        
            (Foto: Sit)

Audhild Kvam forteller at Sit gjorde undersøkelsen for å få vite mer om hva studentene sliter med nå i denne situasjonen.  Foto: Sit

 

– Vi vil bidra til at studentene mestrer studiesituasjonen sin. Det er mulig at den digitale undervisningen fortsetter utover høsten, og da vil vi se om det er noe vi kan tilpasse bedre, sier Kvam.

Fra før har Sit blant annet en vekketjeneste for studentene, og samtaletilbud med psykolog.

Studentene fikk komme med endel forslag til aktiviteter i undersøkelsen.

– Treningssentrene våre er jo stengt ned, men vi har i denne perioden lagt ut noen treningstimer. Vi vil øke dette tilbudet framover. Og så vil vi nå snart starte opp et utendørs treningstilbud, tilpasset smittevernsreglene, med mindre grupper, sier Kvam.

Sit vil også gi studentene flere tilbud for å lette hverdagen for dem.

– Vi vil bruke kunnskapen fra undersøkelsen til å tilby bedre tjenester - rådgivning rundt hvordan man kan strukturere dagen bedre er veldig aktuelt, sier hun.

Kvam påpeker at de internasjonale studentene ser ut til å ha andre behov enn de norske.

– De er langt hjemmefra, mange bor i samskipnadens hybler, og vi ser at de er mer urolige og mer bekymret for økonomien enn de norske. Det er viktig at vi prøver å få til et tilbud til dem, sier Kvam.

– Naturlig at dette er krevende for studentene

Konstituert prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, synes ikke det er rart at studentene finner situasjonen krevende.

– Det er naturlig. Vi synes det er interessant at mange peker på rammebetingelsene rundt undervisningen, og at de opplever at hverdagen blir mindre strukturert. Jeg ser at mange savner et sosialt miljø, sier Kjeldstad.

Hun sier at dette er noe hun vil ta med seg inn i planleggingen av nytt campus.

– Vi ser at selv om deler av undervisningen kan være digital, trenger studentene også undervisningsaktiviteter som gir mulighet til å samles i mindre grupper på campus. Det å ha et sted å møtes fysisk er bra, sier Kjeldstad.

Vil tilrettelegge bedre

Ledelsen vil også jobbe mer med tilretteleggingen når undervisningen gis digitalt.

– Studentene synes studiesituasjonen er vanskelig. NTNU som institusjon må bli flinkere til å lage gode strukturer rundt det digitale arbeidet for studentene - det kan helt sikkert bli bedre. De endringene vi har gjort nå ble jo gjort over natta, og med erfaring kan det bli bedre. Det er spesielt viktig at vi jobber med dette hvis den digitale undervisningen skal fortsette til høsten, sier Kjeldstad.

De internasjonale studentene som deltok i undersøkelsen var mer preget av ensomhet, psykiske problemer og bekymringer for økonomien enn de norske.

– De fleste av de internasjonale studentene som har svart er masterstudenter på våre internasjonale programmer. Noen tar emner der nettverkene allerede er etablert før de begynner. Nå forsvinner møteplassene. Vi er oppmerksomme på denne problemstillingen, sier Kjeldstad.

NTNU har en arbeidsgruppe som ser på situasjonen til de internasjonale studentene.

– Gruppen ser spesielt på situasjonen knyttet til økonomi, men også andre punkter. Det er viktig for NTNU at de internasjonale studentene blir godt fulgt opp og får fullført graden sin, påpeker Kjeldstad.

Problemer med studenttilværelsen under korona
  • Norske studenters største problemer:
  • Sosiale forhold som å møte venner (74 %)
  • Vanskelig og mindre effektivt å studere hjemme (73 %)
  • Begrenser trening/ fysisk aktivitet (55%)
  • Uforutsigbarheten i situasjonen generelt (51%)
  • Utenlandske studenter har mange av de samme problemene, men i tillegg:
  • Kansellering av reiser og planer (50%, mot 38% av de norske)
  • Økonomiske forhold (38%, mot 26% av de norske)
  • Uro/generelt bekymret over virussituasjonen (32%, mot 21% av de norske
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.