Blir «superlærere» med pilotprosjekt på NTNU

Det er ansatt i overkant av 200 lærerspesialister i Norge siden ordningen ble innført i fjor, men først nå er superlærerutdanningene i gang. Mens Universitetet i Stavanger utdanner lærerspesialister i norsk, har NTNU nylig satt i gang et pilotprosjekt med utdanning av lærerspesialister i matematikk.

I praksis på Universitetsskolen

Katharina Bjoraa tegner opp en rekke løsningsforslag i klasserommet til åttendeklassingene på Charlottenlund ungdomsskole, som samarbeider med NTNU gjennom universitetsskoleprosjektet. Sammen med Beathe Bordal benytter Bjoraa seg av en metode for å planlegge undervisningen som kalles ”Five practices”. Det går ut på å at de på forhånd tenker gjennom hvordan de forventer at elevene angriper oppgaven, observering under arbeid med oppgaven, velge ut svarmuligheter som skal presenteres for klassen, bestemme rekkefølge for presentasjon av svarene og å se etter sammenhenger. På den måten vil de oppnå en dypere forståelse av faget enn å lære bort enkeltoppgaver med fasitsvar.

Oppgaven består av et kvadratisk ruteark der det ytterste feltet er markert i rødt. Elevene skal komme fram til hvor mange røde ruter kvadratet har. Det enkleste er å telle dem – iallfall så lenge antallet er overkommelig - men målet er å sammen med elevene komme fram til en formel som også kan brukes i lignende utregninger.

- Elevene valgte en del forskjellige fremgangsmåter for å komme fram til et svar. De forskjellige mulighetene hadde vi forberedt oss på på forhånd, slik at vi hadde en plan for hvilken vei vi ville gå videre, sier Bordal, som er lærer ved Hoppern ungdomsskole i Moss.

- Samtalen om de forskjellige løsningene, og hvordan de kommer fram til dem, er veldig viktig. Tradisjonelt er matteundervisningen slik at læreren lærer bort en metode til spesifikke oppgaver. Her forsøker vi å la elevene forstå hvilke metoder de kan bruke, sier Bjoraa.

20 nye lærerspesialister

Videreutdanning til spesialist i matematikkutdanning for ungdomstrinnet ble opprettet i høst på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, ifølge Elin Bø Morud. Hun er leder for NTNU KOMPiS (Kompetanse i skolen), som står for NTNUs videreutdanningstilbud til lærere rådgivere, veiledere og skoleledere.

Spesialistutdanningen er en oppfølging av Kunnskapsdepartementets satsing på den nye funksjonen med lærerspesialist i skolen. Hensikten er å holde dyktige lærere i klasserommet i stedet for at de går over til skoleledelse eller andre administrative stillinger.

Pilotprosjektet på NTNU er opprettet som et samarbeid mellom Program for lærerutdanning (PLU) og Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT), institutt for matematiske fag og Matematikksenteret (Nasjonalt senter for matematikk i utdanningen).

En viktig del av å være lærerspesialist er å hele tiden være oppdatert på forskning og skoleutvikling. Det følger med stillingene et ansvar for å ta intitiativ til videreutvikling for lærerne ved skolen man er ansatt på. Det er nemlig innen skoleutvikling videreutdanningen som spesialist skiller seg fra for eksempel å ta mastergrad i matematikkdidaktikk.

- De skal lære seg å være den som går foran for å få bedre matematikkundervisning ved sin skole. Den første oppgaven lærerspesialiststudentene fikk var å intervjue sin egen rektor om hvilke forventninger rektoren har til spesialiseringen de er i ferd med å ta. For å kunne sørge for å løfte fagmiljøet på sin skole må de ha en god kontakt med ledelsen, uten å være en del av den, sier Bø Morud.

Bjoraa og Bordal er to av 20 lærere som startet på den toårige samlingsbaserte spesialistutdanningen ved NTNU i høst. Torsdag hadde de sin andre samling.

- Jeg har allerede begynt å endre undervisningen min, sier Bordal.

Ble møtt med skepsis

Den nye ordningen med lærerspesialister har ikke bare blitt mottatt med jubel.

– Nå får vi 200 flere og det er bra, men det som trengs er et løft for hele lærerstanden. Bedre arbeidsforhold, bedre lønnsforhold og ikke minst en kommuneøkonomi som gjør lærerne i stand til å gjøre jobben sin fullt ut. Det er det som avgjør rekrutteringen til læreryrket, sa Trond Giske til NRK i fjor.

- Vi har samarbeidet med regjeringen om å utvikle en solid ordning, men registerer at de nå velger en light-variant som vi ikke er fornøyd med, sa leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til bladet Forbundsnytt.

Han etterlyste et utdanningsløp for at lærerne skulle kunne tilegne seg spesialkompetansen. Det er altså det som nå er på plass ved NTNU og Universitetet i Stavanger - iallfall for noen av landets ferske lærerspesialister.

Skal veilede kolleger

De 20 lærerspesialiststudentene var delt inn i fire grupper på Charlottenlund ungdomsskole da UA var på besøk. Mens noen av dem sto for undervisning, observerte resten. Evalueringen i etterkant er nemlig et viktig element. Observering og veiledning av kolleger er kompetanse lærerspesialistene skal ta med seg tilbake til ”sin skole”.

Skoleutvikling trekkes fram som et sentralt element i videreutdanningen, men hva er det egentlig?

Eskil Braseth ved Matematikksenteret svarer:

- Spesialistene skal bli kjempegode i matematikk og matematikkdidaktikk, og så skal de spre kunnskapen til sine kolleger. Det kan for eksempel være gjennom å ha matematikkprosjekt med fokus på spesielle matematiske emner. Vi har fokus på veiledningssamtaler i videreutdanningen, og spesialistene skal blant annet lære hva de skal se etter når de observerer kolleger, sier han.

- Forhåpentligvis blir vi bedre lærere, og kan oppleve gleden av å se elevene lære bedre, sier Bordal.

LES OGSÅ: Forskere inntar skolene
LES OGSÅ: NTNU-forskere hjelper lærere med faglig påfyll
LES OGSÅ: Alternativ undervisning uten dekning i ødemarka