Lite praksis, lav motivasjon, høyt frafall. Dette har vært en hodepine for landets lektorutdanninger, men nå jobbes det med en ny kur. Et mer formelt navn er «ny 5-årig lektorutdanning etter ny rammeplan», som starter opp ved NTNU nå i høst.
- Et stort, faglig løft som vil gi bedre utdannede og mer motiverte lærere.
Slik beskriver rådgiver Marianne Sletbakk det nye lærerutdanningsløpet. Av samtlige ti utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning, er NTNU først ute med å kjøre i gang. I ett år har det som heter Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (Ful) jobbet med å oppfylle den nye rammeplanen for lektorutdanningene i språk, realfag, historie, samfunnsfag og geografi. Sletbakk har vært rådgiver og sekretær for utvalget, og hun er ikke i tvil:
Stor satsing
- Dette er en storslagen nyhet, resultat av en stor satsing fra NTNUs side, sier hun.
Årsaken til at NTNU ligger først i løypa, er stor vilje til å gjøre noe med lektorutdanningen som har slitt med stort frafall. Totaltallene for landet viser at av 100 som begynner på utdanningen, er det bare 17-18 som fullfører og blir lærere.
Allerede for ett år siden ble professor John Brumo ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ansatt i halv stilling som leder av Ful. Marianne Slettbak har vært rådgiver og sekretær for utvalget.
Frivillig i 2013
Kunnskapsdepartementet sendte rammeplanen ut på høring for ett år siden, og den ble vedtatt i mars. I og med at arbeidet med høringsuttalelsene tok svært lang tid, ble det lagt ved en forskrift der institusjonene selv kunne velge om de ville starte allerede i høst, eller vente til 2014.
- Vi går i gang nå. Vi har jobbet så mye og så lenge med dette, at det ville være dumt å legge alt sammen i en skuff for så å kanskje tenke alle tankene på nytt om ikke lenge, sier Slettbak.
Det siste året har hun hatt permisjon fra jobben som lektor i matematikk og biologi ved Strinda Videregående Skole i Trondheim, men ved skolestart er hun tilbake i denne jobben igjen.
Fjær i hatten
- For alle dem som har jobbet med oppstarten av dette, fakultetene, programrådene, Studenttinget, og Ful, er det en ekstra fjær i hatten at vi faktisk blir pionerer, sier hun.
Det legges opp til store endringer, og bak ligger ønsket om å utdanne bedre lærere. Slettbak sammenligner det med medisinstudiet ved NTNU før og etter at de begynte med problembasert læring. Studentene så ikke en eneste pasient de første årene på studiet, på samme måte som lektorene ikke hadde noe møte med klasseromssituasjonen før i femte og siste studieår.
Mer praksis
Fra nå av skal teori og praksis gå hånd i hånd. Det siste året er satt av til masteroppgaven, men studentene skal ut i praksis hvert år fra 1 til 4 klasse. Praksisandelen øker fra dagens 100 dager over to semestere, til 145 dager fordelt over fire av fem år.
Et stort korps av praksisskoler med veiledere står klare til å ta i mot studentene. Nytt nå er opplegget med såkalte par-skoler, en ungdomsskole og en videregående skole som samarbeider. Disse har en praksiskoordinator i 20-30 prosent stilling, som skal ha ansvaret for én students praksis gjennom hele perioden.
Høy snittkarakter
NTNU har lektorutdanninger i språk, realfag, historie, samfunnsfag og geografi. Hvert år tas det opp 225 studenter, og opptakskravet har ligget på 4,8 i snitt. Interessen er økende, med rekordmange søkere til lektorstudiene samlet. I år hadde 584 studenter lektorstudiet som førstevalg, en økning på 11 prosent.
Lektorstudiet i realfag har alene en økning på 28 prosent fra 2012. 62 prosent av søkerne hit var kvinner.
Utdanningene er fordelt på Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Det humanistiske fakultet, og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk som driver lektorutdanningen i realfag sammen med Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Fakultetene har måttet lage spesielle lektoremner der oppgaver, øvinger labarbeid og så videre er spesielt tilpasset profesjonen.
Savner læreridentitet
- Satsingen betyr at fakultetene har vært mye mer involvert enn tidligere. Gjennom arbeidet vi har gjort, har nok utdanningen blitt mer kjent ved universitetet også, sier Slettbak.
Det finnes ikke detaljerte opplysninger om årsakene til det høye frafallet ved lektorutdanningen. En intern arbeidsgruppe som for en tid tilbake utredet den praktisk-pedagogiske utdanningen i en ny modell for lektorutdanningen ved NTNU, viste til at en del studenter savner en identitet som lærerstudent.
På samfunnsfagprogrammene geografi, historie og samfunnsfag er studentene spredt over mange ulike fag i tredje og fjerde semester. Mange mister tilhørigheten og motivasjonen ved at de ikke har undervisning sammen medstudenter på programmet hvert semester.
En tidligere frafallsundersøkelse ved Universitetet i Oslo bekrefter at gode faglige og sosiale nettverk er avgjørende for at studentene blir værende på samme program. Gjennom årene har også lærerstudentene uttrykt ønsker om å møte skolen tidligere i studiet enn de har frem til nå.
Ønsker følgeforskning
Marianne Slettbak sier det er sterkt ønskelig at lektorutdanningen etter ny rammeplan blir gjenstand for følgeforskning.
- Vi må for eksempel få klarhet i om det faktisk blir en bedre lektorutdanning av dette, og om satsingen faktisk fører til mindre frafall. Vi har ikke råd til å investere i så mange mennesker som ikke blir lærere. Det største løftet dette vil gi, er rent faglig. Vi får mer motiverte lærere, sier Sletbakk.
Hun vet hva hun snakker om. Det er et relativt slitsomt yrke, som krever konstant faglig oppdatering samtidig som man har ansvaret for å lære fra seg til de 30 som sitter i klasserommet.
- Derfor er det de beste som bør bli lærere, sier Sletbakk.
