Her er over 90 prosent av studentene kvinner

Stuentene tolker og utfører tegn i et rasende tempo. UA er på besøk under en forelesning med Hilde Maria Haualand, som er Norges første døve med doktorgrad. Studentene har fått i oppgave å tolke foredraget hennes til en gruppe med døvblinde deltakere. Det er ikke bare-bare.

Ønsker flere menn

- Det kan være vanskelig å holde tempoet når man skal tolke for noen som snakker fort, men det er ganske imponerende hva studentene her får til halvannet år etter å ha startet på null, sier førsteamanuensis Eli Raanes.

Det er kraftig overvekt av kvinner som følger studieprogrammet. Faktisk er det bare seks mannlige studenter totalt, og ingen blant dem som fullfører bachelorgraden i år. Totalt er de cirka 90 studenter, men ytterligere 50 studenter tar forskjellige deltidskurs.

Seks menn blant 90 studenter gir en kvinneandel på skyhøye 93,3 prosent.

- Vi skulle veldig gjerne hatt flere menn som søkere. Det er en fordel at man kan velge mellom personer med ulike interesser og ulikt kjønn, når man skal velge tolk. Det har også noe med stemmen å gjøre. Om for eksempel en røslig mannlig sveiser skal holde fagforeningstale, er det ikke optimalt med kvinnelig tolk, sier Raanes.

- Hvorfor er det så få gutter?

- Det er vanskelig å si. Vi synes ikke at det er et utpreget kvinneyrke, og skulle gjerne hatt flere menn her, sier førsteamanuensisen.

Varierte arbeidsoppgaver

Strengt tatt ønsker de seg flere søkere av begge kjønn. De siste to årene har alle søkerne kommet inn på studiet som nå er blitt en del av NTNUs tilbud, men i 2013 var poenggrensen på ordinær kvote på 37. Det er ingen spesielle opptakskrav, foruten generell studiekompetanse.

- Med interesse for språk og kommunikasjonsutfordringer ligger det mange interessante arbeidsoppgaver i tolkeyrket, sier Raanes.

Hun forteller at behovet for tolker er relativt stort, selv om det svinger litt. For eksempel vil det være behov for flere tolker når en døv student begynner på et studieprogram.

- Det vil være tolkebehov i alle forelesninger, i kollokvie og i veiledningssamtaler. Det blir en jobb for to eller tre tolker i team. Yrket er konsentrasjonskrevende, så man må arbeide i team der man bytter på å være den aktive tolken flere ganger i løpet av en forelesning.

Raanes trekker fram en svært variert arbeidshverdag som noe av det positive med å være tegnspråktolk. Personer med hørselshemming bruker nemlig tolker i mange forskjellige situasjoner. Det kan blant annet inkludere undervisning, forskjellige arbeidssituasjoner, legebesøk, kulturarrangement, TV og mye annet.

- Varierte oppdrag krever god språkforståelse i norsk og norsk tegnspråk, og en god dose innsikt i språklige sjangre og kommunikasjonssituasjoner, sier Raanes.

Smarttelefoner kan hjelpe på nye måter

All tolking er organisert av det offentlige i Norge, men arbeidssted kan være både offentlig og privat sektor. Mange er ansatt ved den offentlige tolketjenesten, som er en del av NAV Hjelpemiddelsentral. De faste stillingene finner man ofte i skoleverket og i NAV.

Ifølge Norges døveforbund er det rundt 5000 døve i Norge. Døveforbundet beskriver også tegnspråktolketjenesten i Norge som "trolig verdens beste". Retten til tolk er slått fast, men likevel er tilgangen til tolk problematisk. Det skyldes ifølge døveforbundet at det utdannes for få tolker.

Den teknologiske utviklingen har betydd mye for tengspråkfaget de siste årene. Teknikk gjør det i dag mulig å analysere og arbeide med tegnspråk på en mye enklere og mer avansert måte. Dette har bidratt til bedre måter å undervise og forske på språket på. Det er blant annet blitt svært mye enklere å lagre og analysere tegnspråkbruk, og det er slutt på å pole fram og tilbake i videoer. Via smarttelefoner kan både døve og døvblinde utnytte nye kontaktmåter og informasjonskanaler.

Eneste døve med doktorgrad

Haualands foredrag handler om veien fram til å bli postdoktor. Hun er den første og hittil eneste døve med doktorgrad i Norge. Hun tok graden i sosialantropologi ved UiO, men er nå ansatt som postdoktor ved NTNU under prosjektet ”Tegnspråktolken i velferdsstaten”.

Under foredraget med Haualand arbeider noen av studentene kontinuerlig med å tolke tegnspråket over til skrift på en pc-skjerm med god kontrast og lesbarhet. Dette er tilpasset tolking for en av de de synshemmede deltagerne, og teknikken kalles skrivetolking. Dette er blant tolkeformene som har blitt forbedret og forenklet med ny teknologi. Andre tolker over til norsk talespråk, og andre igjen til tegnspråk i et begrenset synsrom. Foredraget avsluttes med applaus – også den gis på norsk tegnspråk – med hendene løftet opp i været.

Drømmer om å tilby tegnspråk til hele NTNU

- Noen av de nye verktøyene vi har gir en helt ny frigjøring og muligghet til å kommunisere. Det gir er en stor endring for både døve og døvblindes livssituasjon, sier Raanes.

- Kommer teknologien til å ta over for tolkene etter hvert?

- Det kommer sikkert mye ny teknologi, men vi ser ikke for oss at tolken forsvinner med det første. Fjerntolking via bildetelefon er en av endringene som er kommet, men i mange samtalesituasjoner er det å bruke tolker klart mest fleksibelt og gunstig. Det sikrer en likestilt deltakelse for dem som deltar i situasjonen.

- Hvilke muligheter ser dere i nye NTNU?

- NTNU har jo mange sterke fagmiljø innenfor språk og kommunikasjon. Nå er vi ved tegnspråk- og tolkeutdanningen, med bred forskningskompetanse og et spennende fagfelt med på laget, men vi er sikre på at vi får flere vi kan samarbeide tett med i den nye større organisasjonen vår. Vi håper kan lære enda mer om hvordan vi kan ha en god utdanning og rekruttere enda flere dyktige studenter. Tegnspråk kan være nyttig nesten uansett hva du skal jobbe med. Drømmen vår er at vi kan tilby tegnspråk som et emne til alle som studerer ved NTNU. Det hadde vært et bidrag til et mer åpent samfunn for alle.