Studenttopp på post for kvalitet

Studenttingsleder Amund Aarvelta ved NTNU har med tilfredshet registrert at budskapet om undervisning utgått på dato og professorer uten entusiasme gikk rett hjem i mediene. Noen forelesere ble forbannet, men undervisningskvalitet er nesten blitt en snakkis over lunsjbordene.

- Dermed er kriteriet for vellykket kampanje nådd, mener Aarvelta.

Da han ble valgt til leder av Studenttinget ved NTNU, sa han at utdanningskvalitet var den for ham viktigste saken. Han sa også at det er mange eksempler på at kvaliteten ikke er god nok.

- Dere går rett i strupen på professorer og forelesere. Hva er problemet ?

- Undervisningsformer som er for lite fleksible. Et stort antall studenter faller ut på grunn av dette. Det handler om prinsippet med universell utforming av undervisningen, om tilrettelegging for en stadig mer heterogen studentmasse. Det er faktisk slik at nærmere én av fem studenter har barn. Å kunne se forelesning via podcast er ønsker som rettes på vegne av en liten gruppe, men som allikevel kan komme alle tilgode. Tavle og kritt i seg selv er ikke problemet. Poenget er at vi må få inn større variasjon.

Kvalitet - et vanskelig spørsmål

- Hva legger du i begrepet undervisningskvalitet?

- Det er et veldig, veldig vanskelig spørsmål. For meg betyr det kontakttid med forelesere, og tilrettelegging for dialog heller enn monolog. At studenter involveres, fremfor å sitte som passive konsumenter. Det handler om vårt fysiske - og psykiske - læringsmiljø. Alt fra luftkvalitet og stoler, til hvordan vi opplever hverdagen og forholdet til medstudenter. Alt dette er med på å påvirke kvaliteten i undervisningen.

- Hvilke eksempler har du som viser at kvaliteten ikke er god nok?

- Det finnes mange eksempler på at det er for få kontaktpunkter. Det finnes emner med to forelesninger i uken, ingen øvingsoppgaver eller semesteroppgaver, kun eksamen. Det finnes også emner der det tipper over den andre veien –der den individuelle friheten man har som student tas helt vekk. Mange bygg er ikke tilpasset dagens undervisning, og det er akutt mangel på lesesalsplasser. Dekningen på Dragvoll er under ti prosent, på Gløshaugen noe bedre. Å ha et sted å studere er helt essensielt.

Må være på vakt

- Hva vil dere ha?

- Alle er enige om at utdanningskvalitet er viktig. Nå handler det om å bli enig om hva som skaper god kvalitet. Om det er store grep på bygg eller relativt små grep som podcast av forelesninger, må vurderes. Sektoren er presset økonomisk, og vi må være oppmerksomme på innsparingsgrep som sakte forringer utdanningskvaliteten: Å gå fra seks til fire timers eksamener, kutte antall forelesninger, kutt i kontakttid, færre gruppeveiledninger, og færre øvingstimer.

- Nå har dere bedt studenter om å gi postkort til professorer og forelesere. Gjør de det?

- Vet ikke, og jeg har ikke behov for å finne ut det heller. Vi har trykket 12 000 totalt, tre tusen av dem er spredd rundt på NTNU. Tanken bak var å skape debatt i det offentlige rom og blant studenter. Det har vi greid. Noen har blitt forbannet. Vi har fått negative kommentarer fra vitenskapelig ansatte. Det er greit. Når vi kommer i dialog, er jo alle enige om at det er viktig å diskutere utdanningskvalitet. Disse tingene diskuteres mer nå, mye på grunn av denne kampanjen.

Ikke kritt alene

- Hva er galt med tavle og kritt? Det har funket lenge?

- Det er ikke noe galt med det, men ingen må støtte seg til tavle og kritt alene. Nå må vi videre, finne metoder som utvider verktøykassen med pedagogiske virkemidler som foreleserne har. Det må større og flere verktøy til, skal vi få til universell utforming av utdanning – altså tilrettelegging for alle.

- Er det bevist at studenter nødvendigvis lærer mer ved hjelp av ny teknologi?

- Det er vanskelig å være bombastisk på det, og det finnes det nok mye forskning på - ikke minst her ved NTNU. Det vi vet sikkert er at studenter lærer mer når undervisningen er involverende og problembasert, framfor å innby til passiv lytting. Det koster penger, men kanskje kan vi skape flere virtuelle kollokvier? Ny teknologi må taes i bruk for å styrke det som allerede er bra.

Professor-skrekk

- Ved UiO rettes skytset mot passive forelesere som stenger seg inne. Åtte av ti studenter der har aldri snakket med en vitenskapelig ansatt. Hvordan står det til ved NTNU?

- Jeg tror ikke det står så ille til her, selv om det kan bli bedre. Med stadig flere studenter øker avstanden til de vitenskapelig ansatte. Mange synes det er skummelt å banke på døra til en professor, og vi skulle ønske at terskelen var lavere. Vi kjemper også for at masterstudenter skal få sitte fysisk nærmere de vitenskapelig ansatte. Selvfølgelig har vi respekt for at det er tidskrevende å sitte med konstant åpen dør, men dette handler jo også om forskerrekruttering. For å få studenter inn i forskning, må de inkluderes og eksponeres for forskning tidlig.

Studentlivet medfører plikter

- Hvordan er det med studentoppmøtet på forelesningene ved NTNU, da?

- Det kan jeg ikke svare på. Noe frafall er det jo. Av 100 oppmeldte i et emne er det kanskje 90 som tar eksamen og 70 som møter på forelesning. Men dette er bare anslag. Studentene har nok potensiale for å involvere seg mer selv også. Det er lov å velge feil og det er lov å bytte studium, men det følger også forpliktelser med å være universitetsstudent: Blant annet ved å delta i undervisning og å engasjere seg i fagmiljøet.

- Kan ikke podcast gjøre det enda lettere å droppe forelesningene?

- Jeg tror ikke det. Tanken er at de som av en eller annen grunn er borte kan ta igjen forelesningen på podcast. For andre er det nyttig som repeterende øvelse. Studenter er ulike, med ulike behov. Uansett er det lett å podcaste. NTNUs multimediasenter har god kapasitet foreløpig. Forelesere som ønsker det, kan så å si bare knipse med fingeren og la det skje. Det handler mye om endringsvilje.

Setter ting på spissen

- Kampanjen kan gi inntrykk av at det alltid er undervisningen/foreleserens skyld at studenten mister motivasjonen?

- Kampanjen setter ting på spissen. Vi setter fokus på læringsutbytte. Det er lov å miste motivasjonen, men det er selvfølgelig ikke alltid systemets feil. Det som derimot er synd, er at det finnes de som har motivasjon som ikke gjennomfører på grunn av undervisningsformen eller –systemet.

- Man kan få det for seg at de mest fantastiske foreleserne de samme som er mest oppdatert på teknologi?

- Det er ikke min erfaring. Tvert i mot; Noen av de beste forelesningene jeg har vært på foregikk kun ved tavle og kritt – eller kanskje til og med rene monologer. Noen elsker å forelese, for andre er det rent pliktarbeid. En hver må finne sin måte. Men vi etterlyser større vilje til endring - samt vilje til å ta i bruk nye hjelpemidler.

Aldri annet enn eksamen på PC

- Er ny teknologi svaret på økt kvalitet i undervisningen?

- Det må ligge en pedagogisk vurdering bak, drivkraften skal ikke bare være at det er moderne og kult. Pedagogikken er utviklet mye gjennom 100 år, men nå kommer det en ny bølge med helt nye krav. De som går i videregående nå, har lært på andre måter. De har kanskje brukt pc på alle eksamener. Vi skriver om data med penn på papir. Som teknologisk universitet burde vi ligget langt fremme på å bruke ny teknologi i undervisningen.

- Handler dette om kostnader eller holdninger?

- Om holdninger. Har man et stort ønske om å endre på noe, vil det koste. Men mye kan også gjøres for å høyne kvaliteten -uten at det koster mye penger.

Har sådd - håper å høste

- Hva nå, hvordan skal dere ta dette videre?

- Vi tar det inn i fora der vi studenter er representert; som utdanningsutvalget og fakultetsstyrene. Vi samarbeider også på nasjonalt nivå. Vi håper å ha sådd noen frø i ganske mange hoder, som tenker at dette er relevant og at dette må det jobbes videre med. Ting tar tid. I dag er det en selvfølge at alle undervisningsbygg skal være tilgjengelig for fysisk bevegelseshemmede. Det har det ikke alltid vært. Mitt håp er at vi kommer dit når det gjelder læringsmiljø også. At det blir en selvfølge at undervisning skal legges til rette for en stadig mer sammensatt studentmasse.