”Det er ganske vist!”

De fleste vil vel kjenne til H.C Andersens elegante fortelling om rykters dynamikk; hvordan en lett henslengt bemerkning om en enkelt falden fjær fra en munter høne vandret byen rundt og kom tilbake som ”en frygtelig historie” om fem høns “som alle har plukket fjerene af sig, for at vise, hvem af dem der var blevet magrest af kærestesorg til hanen, og så hakkede de hinanden til blods og faldt døde ned…”.

Se, historiens dramaturgiske stigning og forvrengningen av det opprinnelige klukk i hønsegården synes ikke helt uten likheter med utviklingen av konflikten på IHS. Dog uten sammenligning for øvrig, for saken er jo alvorlig nok: Personfeider har ballet på seg og ført til en forgiftning av arbeidsmiljøet ved Instituttet til stor skade for de ansatte. Sies det. Og man taler enda om at situasjonen er så dramatisk at man må gå drastisk til verks og skille de stridende parter for å beskytte de ansatte: En ”frygtelig” historie, med andre ord.

Hvis man skal dømme etter en anonym professors tirader i UA d. 25.10 står det meget skralt til på IHS: Noen finner det tydeligvis opportunt å slynge ut beskyldninger som grenser til sjikane og inviterer til injuriesøksmål. ”Bad taste!” for å si det mildt. Men kanskje betegnende nok for de feider som rider IHS som en mare. Det føyer seg også til det bilde NTNU-ledelsen har dannet seg av situasjonen.

Men hvor dramatisk er situasjonen egentlig? Kan det tenkes at ledelsens ubegavede håndtering av saken har vært med til å kolportere et stadig mer graverende bilde av problemene? Man henviser nu hele tiden til den såkalte ”faktaundersøkelsen”, hvis konklusjoner ses som den eneste ”sannhet”, uten den minste antydning til kritikk eller reservasjon. Er det ikke en smule naivt å male fanden på veggen på en så kontroversiell bakgrunn? For meg fortoner ”undersøkelsen” seg som en kompilasjon av subjektive påstander, synsinger og anklager fremsatt i stridens hete. Det rokker godt og grundig ved konklusjonenes gyldighet. Og jeg vil påstå at ”fakta” kommisjonens langsommelige virke og laissez-faire holdning til krav om saklig begrunnede utsagn (som også kunne være juridisk holdbare) direkte har bidratt til å øke konfliktnivået. pustet til ilden og holdt flammen vedlike. Det dramatiske bilde er til dels selvskapt.

Jo, IHS sliter med alvorlige problemer, men det er ingen grunn til å overdramatisere situasjonen. Der finnes legio midler til profesjonell psyko-sosial intervensjon. Disse har man tydeligvis ikke vurdert å prøve ut. Hvorfor NTNU-ledelsen har neglisjert dette er meg en gåte. Det merkverdige og fantasiløse forslag til organisatoriske tiltak som nu foreligger burde være absolutt siste utvei for å berge hva som berges kan. Alle andre muligheter bør avsøkes før man ødelegger et institutt!

Jeg vil oppfordre NTNU-styrets medlemmer til å relegere rektoratets forslag til løsning av problemene ved IHS. Det er intet annet enn en defaitistisk fallitterklæring. Og jeg tror gamle Andersen ville humre lattermildt i sin grav hvis ikke forslaget blir tatt av bordet

” Og det er ganske vist, en fjer kan nok blive til fem høns!”.