Pengene til medisinsk forskning bør gis til dem som kan forskning

Det er ikke lærlingene som bør få pengene til medisinsk forskning i Midt-Norge, men dem som kan forskning.
Når 85 % av ressursene brukes til å lønne personer under utdanning og 15 % går til dem som er ferdige med utdanningen, er resultatet uunngåelig at forskningen holder lavere kvalitet enn den burde, skriver professor Magne Børset. (Illustrasjonsbilde) 
        
            (Foto: Geir Mogen/NTNU)

Når 85 % av ressursene brukes til å lønne personer under utdanning og 15 % går til dem som er ferdige med utdanningen, er resultatet uunngåelig at forskningen holder lavere kvalitet enn den burde, skriver professor Magne Børset. (Illustrasjonsbilde)  Foto: Geir Mogen/NTNU

Universitetsavisa har i flere oppslag denne uka satt søkelyset på de skrøpelige finansieringsordningene for forskere som er ferdige med PhD-grad og postdoktorstilling.

Forskning er spennende og morsomt, og mange holder ut i årevis under et stillingsvern som knapt noen andre ville akseptert i velferdsstaten Norge. Men betingelsene skremmer vekk mange talenter med langsiktige økonomiske forpliktelser, en ikke helt uvanlig situasjon for unge mennesker etter et langt utdanningsløp.

Magne Børset er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. 
        
            (Foto: Geir Mogen/NTNU)

Magne Børset er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.  Foto: Geir Mogen/NTNU

 

Uheldig fordeling

En hovedårsak til den uverdige situasjonen for forskere på medisinområdet, er den uheldige fordelingen av stipender til ulike stillingskategorier fra Helse Midt-Norge. I år ble det tildelt 25 utdanningsstillinger (PhD og postdoktorer) og 4 forskerstillinger (hvorav to er forbeholdt ansatte i helseforetaket). I tillegg til å vedlikeholde et midlertidighetsproblem for forskere, har denne stipendfordelingen også en annen bekymringsfull konsekvens for midt-norsk medisinsk forskning.  Når 85 % av ressursene brukes til å lønne personer under utdanning og 15 % går til dem som er ferdige med utdanningen, er resultatet uunngåelig at forskningen holder lavere kvalitet enn den burde. Ingen bedrifter ville finne på å drive virksomheten med 85 % lærlinger og 15 % fagutdannete, men slik har vi organisert oss i medisinsk forskning.

Forskningen stykkes opp i små, forutsigbare prosjekter som er godt egnet til å få PhD-studentene gjennom til avsluttet doktorgrad, men tar i mindre grad tak i de egentlige utfordringene. De spennende, risikable og langsiktige prosjektene lider. For midt-norsk forskning har dette også den svært uheldige konsekvensen at forskningen vår taper i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Dersom vi skal konkurrere med miljøer som holder seg med mange faste forskerstillinger, slik situasjonen er for eksempel ved Radiumhospitalet i Oslo, må vi fordele de lokale forskningspengene på en smartere måte. Jeg oppfordrer Samarbeidsorganet til neste år å fordele 75 % til forskerstillinger og 25 % til utdanningsstillinger.

LES OGSÅ: Færre forskerstipend gjør at forskere er redde for at de mister jobben

LES OGSÅ: Frykter at forskerforbundet har påvirket antallet forskerstipend

Relaterte artikler

NTNU-forskere frykter at de vil miste jobben

Bare to forskere fra MH-fakultetet fikk stipend fra Helse Midt-Norge for 2020. – Det mangler en langsiktig tenkning her, sier Anne Mari Rokstad og Toril Holien.

Frykter Forskerforbundet kan ha påvirket antallet forskerstipend

Forskerforbundet var i vår kritiske til utlysningen av forskerstipend. Nå frykter forskerne at dette kan ha påvirket antall forskerstillinger som ble tildelt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dette synes et knippe forelesere om den nye timeplanen ved NTNU

Flere forelesere uttrykker at de er glade for å få undervise på campus igjen til høsten. Men det er en dårlig idé å øke andelen kveldsundervisning, mener universitetslektor Ronny Kjelsberg.

NTNU vil kvitte seg med Kongsvoll vokterbolig

Mange ansatte og studenter har feriert eller brukt vokterboligen i faglig sammenheng. Nå vil NTNU avhende eiendommen.

- Vi må slutte å kjefte på hverandre

- Det er urettferdig å snakke om «studentene» som om alle norske studenter har sittet i Frognerparken, sier Henrik Asheim.