Frykter Forskerforbundet kan ha påvirket antallet forskerstipend
Forskerforbundet var i vår kritiske til utlysningen av forskerstipend. Nå frykter forskerne at dette kan ha påvirket antall forskerstillinger som ble tildelt.
Flere forskere ved Fakultet for medisin og helsevitenskap tror et brev fra Forskerforbundet kan ha påvirket antallet forskerstipend.Geir Mogen/NTNU
– Vi skrev at utlysningen implisitt synliggjør en lang midlertidlig karriere, som starter med PhD-stipendiater, postdoktorer og så forskerstipendiater, sier rådgiver Jon Iddeng i fagpolitisk seksjon i Forskerforbundet.
Han sier forutsetningen fra forbundets side er at utlysningen formuleres slik at den åpner for at også fast ansatte forskere kan søke.
– Man må også være tydelig på at denne formen for kompetanseheving ut over postdoktornivå bør skje innenfor rammen av fast tilsetting, sier Iddeng.
Tror brevet har påvirket prosessen
Ifølge flere forskere Universitetsavisa har vært i kontakt med, hersker det nå en oppfatning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap om at brevet fra Forskerforbundet har vært en medvirkende årsak til at Samarbeidsorganet har valgt å bare gi ut to forskerstipender for 2020.
– Her har vi nok blitt mistolket. Vi har ikke tatt til orde for å kutte utlysning av midler til unge forskere, sier Iddeng til Universitetsavisa.
Toril Holien, forsker ved IKOM, tror henvendelsen fra Forskerforbundet kan ha påvirket prosessen.
– Forskerforbundet mener det nok godt. Problemet er at det virker sannsynlig at dette har påvirket mer enn det som er protokollført, siden vi får hint fra flere hold om dette, sier Holien.
Hun sier hun ikke tror Forskerforbundet forstår situasjonen til forskerne fullt ut.
– Det ser ut som om de mener at den måten vi jobber på ikke «burde finnes». Jeg tror de vil at man skal gå rett fra postdok-stillinger inn i førsteamanuensis- eller professorstillinger. Men biomedisinsk forskning har behov for fulltidsforskere også, og når faste stillinger mangler, er vi helt avhengige av disse eksterne finansieringsstillingene, sier Holien.
– Behov for å peke på andre
Iddeng sier Forskerforbundet har tydeliggjort først i møte med Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst og senere i strategisamlingen for alle helseforetakene at de ikke ønsker å fjerne denne ordningen med støtte til unge forskere.
– Det vi har sagt er at det er uheldig at det framstilles som nok et midlertidig karrieresteg, og slik sett legitimerer en unødvendig lang midlertidig karriere, sier Iddeng.
– Kan dere ha påvirket denne prosessen mer enn dere trodde?
– Det er umulig for meg å spekulere i på hvilket grunnlag Samarbeidsorganet har fattet sin beslutning, om de bevisst eller ubevisst har mistolket oss. Men dersom det er en eksisterende oppfatning i forskermiljøene om at vi har påvirket den, så er det vel sannsynlig at noen har hatt behov for å peke på noen andre, sier Iddeng.
Han sier forbundet har bedt om at de lokale tillitsvalgte involveres i det videre arbeidet med disse utlysningene.
– Så dersom det ikke er skjedd, kan de uansett ikke påstå at de har lyttet til oss, sier Iddeng.
Han sier at det i dag er en ukultur med utstrakt bruk av midlertidige ansettelser i helserelatert forskning.
– Vi mener økt langsiktighet i form av større prosjekter og fagmiljøer med fast ansettelse vil gi bedre utnyttelse av forskningsressursene og bedre karrieremuligheter for forskerne, sier han.
– Målet er flere faste stillinger
Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet, sier målet til NTNU er flere faste stillinger til forskerne. Han tror også at dette kan ha påvirket antall forskerstipend.
– Samarbeidsutvalget har redusert antall forskerstipend i år. En årsak til dette kan være at vi skal gå i retning av flere faste stillinger, slik at færre forskere blir avhengige av disse stipendene, sier Romundstad.
Han bekrefter at forskere vil miste jobben i denne prosessen.
– Ja, det vil bli færre forskerstillinger å søke på akkurat nå. Men målet på sikt er at flere skal få faste stillinger og sikrere arbeidsforhold, isteden for å være avhengige av stipendene. Noen har hatt denne usikkerheten i mer enn ti år, sier han.
– Frykter du at NTNU mister unge forskertalenter ved dette?
– Ja, det er en utfordring for universitetet at vi kan miste gode, unge forskere når det blir færre stipender, sier han.
– Hvor lett er det å opprette nye faste stillinger?
– Det er utfordrende, men vi må få det til. NTNU har imidlertid ikke penger til å ansette alle disse forskerne som har gått fra stipend til stipend. Ett forslag er såkalte tenure track-avtaler, der forskere får en fast stilling dersom de oppnår visse mål som er satt på forhånd, sier Romundstad.
Tenure track er det samme som innstegsstillinger.
– Valgte å opprettholde utlysningen
Toril Nagelhus Hernes, leder for Samarbeidsorganet (SO), skriver i en epost at hun ikke har mer å legge til i denne saken enn å henvise til referater fra møtene i Samarbeidsorganet.
Hun sier at Samarbeidsorganet valgte å opprettholde utlysningen av forskerstillinger til tross for brevet fra Forskerforbundet.
– Dette fordi SO mener det er viktig at forskerstillinger skal kunne tilgodeses i tildeling av midler, og at det er søkerinstitusjonenes ansvar å sørge for å overholde avtaler for ansettelse i de ulike stillingskategoriene, skriver hun.
Også 6. november i år ble saken om tildeling av forskningsmidler diskutert på møte i SO.
– Da vises det til brevet for Forskerforbundet og innspill fra SO om at en begrensning av tildeling av midler til forskerstillinger fra SO på sikt vil føre til at færre kan kvalifisere seg til faste stillinger, eventuelt at flere blir tilsatt i faste stillinger og sagt opp når stillingene ikke kan finansieres av eksterne midler, skriver Hernes.
Hun har tidligere svart at årsaken til at det utlyses færre stillinger i år, er at det var behov for å finansiere den nye satsningen Clinical Academic Groups (CAGs).
