Dagrun Lorgen Jensen stiller til valg som representant for de teknisk-administrativt ansatte i NTNU-styret.PRIVAT
Dagrun Lorgen Jensen stiller til valg som representant for de teknisk-administrativt ansatte i NTNU-styret.
6. januar 2015 satt ca. 15 ledere, tillitsvalgte, studenter og styremedlemmer fra Ålesund værfaste på Vigra. Vi skulle i vårt aller første møte med ledelse, rektorat og Styret ved NTNU for å snakke om en mulig fusjon. Flyet landet godt etter midnatt, og til tross for at noen av oss bedrev synkron skjortestryking klokka to den natta, satte det ikke en demper på møtene neste dag. Den første turen av mange til Trondheim satt tonen som vi fortsatt synger på i dag: Stor vilje til å skape noe unikt sammen. Samtidig var det veldig tydelig at ikke alle NTNU-ere var enige i at en fusjon med små, perifere høyskoler i Norge lå høyest på ønskelista.
Universitetsavisa ble fort det mest leste jobbrelaterte mediet også i Ålesund. 28. januar 2015 stod jeg egenhendig for et pinlig høyt antall klikk på UA sine sider for å finne ut hva Styret til slutt ville lande på. Styrets sammensetning og legitimitet i organisasjonen er viktig. Det gikk ikke upåaktet hen at de interne styremedlemmene ble stemt ned. Det er nå over over to år siden fusjonen ble vedtatt og det er fortsatt viktig at Styret har legitimitet i hele organisasjonen. Institusjonen har blitt mer kompleks gjennom fusjonen, og innsikten i hele organisasjonen må speiles i Styret. Vi må jobbe aktivt for at vi skal bli ett NTNU.
Da jeg jobbet i fusjonssekretariatet, fikk jeg fordype meg i 86 innspill til administrativ organisering fra fellesadministrasjon, fakulteter, institutter, avdelinger, seksjoner, fusjonsrelaterte enheter, enkeltpersoner med mer. Alle innspillene vitnet om to ting: For det første et voldsomt engasjement rundt administrativ organisering. For det andre: Organisasjonen var klar for standardisering og gjennomgående rutiner. Ikke i ett av disse høringssvarene stod det noe om at dette er ensbetydende med administrative kutt. Institusjonen blir ikke mer effektiv ved å kutte årsverk. Administrasjonen er til for at NTNU skal kunne utføre samfunnsoppdraget på best mulig måte. NTNU blir mer effektiv ved å jobbe smartere, administrasjon og fag, hånd i hånd.
Jeg jobber i dag på ett av fem institutt i Ålesund. De fem lokale instituttene tilhører fem ulike fakultet. Administrativt prøvde vi en stund å lete etter «NTNU-metoden» på diverse administrative prosesser. Det tok ikke lang tid å skjønne at den ikke finnes, verken på det ene eller det andre funksjonsområdet. Ei heller innenfor samme fakultet kan man snakke om «Fakultetsmetoden». Instituttene gjør svært mye ulikt. Dette er det ofte gode grunner til, men like ofte er det fordi noen har gjort ting på en måte en gang - også har det bare blitt sånn. Sett fra Ålesund kunne man i mange tilfeller like gjerne snakke om at vi har kommet til fem ulike planeter, som fem ulike fakultet.
Det er en underdrivelse å si at det er en utfordring å drive effektivt med så ulike arbeidsmåter. Så kan man gjerne vedta «Ett NTNU», men dette må forankres helt ut i organisasjonen, ellers vil man fortsette å suboptimalisere driften. Man vil eksempelvis kunne fortsette diskutere hvorvidt man skal ha tolags eller trelags eksamenspapir, og sende kostnader og arbeid frem og tilbake mellom nivåer og enheter i organisasjonen. NTNU har imidlertid et særskilt oppdrag om å utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn. Studentene våre er «digital natives», og institusjonen må gjøre sitt for å følge etter, både internt og eksternt. Administrasjonen må legge til rette for at diskusjonene ikke omhandler to- eller trelags eksamenspapir, men hvordan vi kan møte studentenes forventninger om fremtidsretta arbeidsmåter. Vi må alle jobbe sammen for det beste NTNU vi kan få.
Vi må ha samme forståelse av overordna mål samt veien dit. For å kunne ivareta forståelsen må også Styret ha input fra hele NTNU, helt ut til alle campus, institutt og faggrupper.
