Nynorsk i en datatid

Kanskje det var greit med en eksamensoppgave på tulle-nynorsk for igjen å vekke til live debatten om språkform i eksamensoppgavene. Kravet om at oppgaven skal tilbys på bokmål og nynorsk er det som virkelig er tullete.

Tidligere fikset jeg nynorsk-varianten med å endre språk i tekstbehandleren til nynorsk og så rette alle ord som en fikk rød strek under. Nå bruker jeg et oversettelsesprogram. Resultatet blir omtrent det samme, en bokmålsoppgave som ser ut som nynorsk.

Nynorsk taper på "liksom-nynorsk"

Løsningen er langt fra perfekt, men god nok til at ingen protesterer. Fordelen med slik ”liksom-nynorsk er at bokmål- og nynorsk-settene blir like. Det er jo greit, spesielt når vi faglærere ikke vet hvilken utgave studentene har brukt. Om en isteden skulle utfolde seg på begge målformer, kunne en da risikere at det ble forskjeller mellom settene, kanskje at oppgavene i bokmålsversjonen kom klarere fram enn i den på nynorsk og dermed gi fordeler til de av studentene som skulle velge å bruke denne.

Åpenbart blir nynorsken den store taper når vi lager liksom-nynorsk på denne måten. Det vil komme enda klarere fram i neste omgang. Med digital eksamen, kunne en tenke seg at faglærer leverte oppgaven på ett målføre, og så kunne studenten laste den opp i det målføret som var ønsket. Da vil forskjellen mellom bokmål og nynorsk bli redusert til en algoritme. Det ville jo også være en klar illustrasjon på at en ikke kan forsvare språk med byråkratiske regler.

Faglærer bør bestemme målform

Dersom en hadde respekt for begge målformene, istedenfor å bare følge byråkratiske regler, burde en la faglærer bestemme hvilken målform som skal brukes på eksamensoppgaven. Forutsetningen er da at studentene må kunne lese både nynorsk og bokmål. For å ivareta minoritetsspråket kunne en da oppfordre alle faglærere som behersket nynorsk til å bruke dette. Det ville gi eksamensoppgaver på godt bokmål eller godt nynorsk.

Følger vi argumentet videre ser en at det vil være logisk å ta bort sidemålstilen i videregående skole, å trykke lærebøker bare på et målføre, m.m. Dvs. dersom en kan forvente at elevene kan lese begge målføre er problemet løst.