Ytring:

Utdanning for dagens fremtid

Vi må sørge for at høyere utdanning ikke blir steder hvor kreativitet kommer for å dø, skriver Christine Adriane Svendsrud i Norsk studentorganisasjon.

På de fleste institusjoner er fortsatt hovedformen for læring en 45 minutter lang monolog som stammer fra en tid hvor mottagerne ikke kunne lese. Det speiler ikke den virkeligheten vi lenger lever i, skriver Christine Adriane Svendsrud.
Publisert Sist oppdatert

Hva gjør vi galt når Studiebarometeret blir en årlig Déjà vu og hvorfor står vi omtrent på stedet hvil? Igjen kan vi se at studentene er minst fornøyd med hvordan de lærer på studiet og mangelen på variasjon i undervisnings- og vurderingsmetoder. Er vi uenige i hva som er løsningen? Er det ikke vilje til endring? Eller er det ikke ressurser til endring? Jeg tror det ligger i viljen til endring. Forandring kan være skremmende, spesielt fordi man ikke vet hva som er på den andre siden. Med det sagt, kan bare tenke meg en ting som er mer skremmende, nemlig å la den frykten stoppe oss fra å vokse og utvikle oss.

Studentenes nysgjerrighet er selve kjernen til læring og vi må sørge for at høyere utdanning ikke blir steder hvor kreativitet kommer for å dø. Vi alle har godt av å finne tilbake til vår indre 4-åring som ikke er redd for å spørre hvorfor. Det er derfor på høy tid at vi begynner å tenke nytt rundt hvordan vi utdanner for fremtiden. Det er ikke tid og rom for å vente og følge etter, det er tid for å skape endring.

På de fleste institusjoner er fortsatt hovedformen for læring en 45 minutter lang monolog som stammer fra en tid hvor mottagerne ikke kunne lese. Det speiler ikke den virkeligheten vi lenger lever i, og foreleserens rolle er nødt til å endres i takt med behovet for variert undervisning. Vi er nødt til å rive ned de fysiske og mentale veggene og skape åpne og tilgjengelige læringsarenaer som promoterer nyskapning og kreativitet. Andelen studenter vokser stadig og løsningen er ikke å bygge større forelesningssaler med plass til massemonolog. For å tørre å tenke utenfor boksen er vi også nødt til å sikre at våre forelesere har oppdatert pedagogisk kompetanse for å bli de fantastiske formidlerne vi fortjener. Så hvordan ser fremtidens utdanning ut?

For å henge med i de bratte utdanningssvingene er vi nødt til å ta med oss teknologien på vegen. Og det er viktig at vi ikke digitaliserer for digitaliserings skyld, men for å faktisk fremme læring. Vi skal ta i bruk de mulighetene teknologi gir oss til å innhente og dele informasjon, kommunisere mer produktivt og testes på nye og innovative måter.

Vi er nødt til å åpne opp forelesningene til å bli noe annet enn hva de er i dag. Klokken skal ikke styre når læringen stopper. Læring er både organisk og strukturert og forelesningen er både kort og lang og basert på og utenfor institusjonens arealer. Studenter er individer med ulike behov og det finnes ingen løsning som passer for alle.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Å knytte det vi lærer opp mot den reelle utfordringer og problemstillinger gjør også at vi sikrer omstillingsdyktige kandidater som er forberedt på arbeidslivet som møter etter endt studie. Slik kan vi også berike læring som skjer i klasserommet. Å direkte knytte læring til virkelige situasjoner vil gjøre det lettere å forstå læringsmaterialet og dets naturlige kontekst.

Vi er også nødt til å se på læringsutbytte av tverrfaglig samhandling. Muligheten til å jobbe på tvers av fagretninger for å komme frem til løsninger og sikre grunnleggende kompetanse som kan brukes i enhver jobb vil være med på forberede for kompetansen vi trenger i morgen. Innovasjon og kreativitet er en del av de grunnleggende ferdighetene som forbereder studentene til å møte fremtidige utfordringer.

Innovativ undervisning handler også om innovative vurderingsmetoder. Man må ha vurdering som fremmer læring, slik at studentene faktisk kan lære noe av vurderingsmetoden. Her må institusjonene også tenke nytt slik at studentene måles på det de faktisk skal ha lært i et emne. Hvis en student i et emne skulle ha lært å være selvstendig på et laboratoriet, så må også vurderingen legge opp til dette.

Poenget er at forandring er like uunngåelig som snø om vinteren. Så gå ut i snøen og lag en snøhule i stedet for å sitte inne. I det minste ta på deg vintersko for å tilpasse deg endringene som kommer. Det er forståelig at det å inspirere til kreativitet hos sine studenter eller å omfavne sin egen kreativitet samtidig som man sjonglerer faglige krav er utfordrende for landets forelesere, men det er ikke umulig. Det kan også bidra til å skape en læringssituasjon som er mer motiverende, inspirerende og lærerikt for deg og dine studenter.

Dette innlegget ble først publisert i Forskerforum.