regjeringen
Ny strategi: vurderer å granske akademisk ytringsfrihet
I dag ble det lansert en ny strategi for ytringsfrihet. Regjeringen understreker universitetenes rolle i å drive opplæring i akademisk ytringsfrihet, og åpner også for å undersøke hvorvidt de faktisk lykkes med dette.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery la fram regjeringens nye ytringsfrihetsstrategi i dag. Her avbildet sammen med statsminister Jonas Gahr Støre på Slottsplassen etter statsråd.
Foto: Torbjørn Kjosvold
Tirsdag presenterte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery regjeringens strategi for ytringsfrihet , en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 2022.
- Vi vil jobbe for et samfunn der alle har reell mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Der ytringsfrihet ikke bare er formell, men reell – støttet av kunnskap, tilgang og trygghet, sier Jaffery.
- Et samfunn der teknologien blir brukt til å styrke fellesskapet, ikke splitte det, legger hun til.
Sant og usant
Regjeringens strategi handler ikke om å kontrollere ordskiftet, men om å styrke det, understreker kultur- og likestillingsministeren.
Det skal rent prinsipielt være en høy terskel for å vurdere nye forbud og strafferegler mot ytringer, men det advares samtidig mot økt fare for spredning av desinformasjon og konspirasjonsteorier.
Faren øker med bruk av kunstig intelligens (KI), som gjør det stadig mer krevende å skille mellom hva som er sant og usant, påpekes det.
Det er imidlertid ikke myndighetene som skal avgjøre hva som er sant og usant, men regjeringen har et ansvar for å gi innbyggerne kunnskap og redskap som gjør det mulig å søke sannhet.
- Dersom folk opplever at det blir vanskelig å skille det som er autentisk og pålitelig fra det som er manipulerende og misvisende, utgjør det en alvorlig trussel, konkluderer rapporten.
Vurderer å undersøke om opplæringen i akademisk ytringsfrihet er god nok
Under forsknings- og høyere utdanningskapitelet pekes det på viktigheten av at forsknings- og utviklingsaktiviteten i Norge opprettholdes. Det bedyres også at forskning må være tilgjengelig på norsk fagspråk.
I tillegg pekes det på at forskningskompetansen studenter opparbeider seg har vært viktig i det norske ordskiftet. Samtidig vises det til at stadig flere unge er redde for å dele meningene sine. Her gis universitetene et ansvar for å videreformidle sine verdier om akademisk ytringsfrihet til studentene.
Det vises til Kierulf-utvalget for akademisk ytringsfrihets konklusjoner om at man ikke kan forutsette at studenter, ansatte eller ledere i høyere utdanning har en grunnleggende forståelse av hva akademisk ytringsfrihet innebærer.
«For å se om dette blir fulgt opp i sektoren, vurderer regjeringen å undersøke i hvilken grad akademisk ytringsfrihet inngår i forskeropplæringen, og i hvilken grad ledelsen i universitets-, høyskole- og instituttsektoren har egnede arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling når det gjelder akademisk ytringsfrihet», skriver regjeringen.
Fakta
På forsknings- og høyere utdanningsfeltet vil regjeringen
- Legge til rette for at alle har tilgang til forskningsbasert kunnskap, blant annet ved å opprettholde et høyt nivå på investeringene i forskning og høyere utdanning og sikre at norske vitenskapelige artikler som er finansiert gjennom offentlige midler, er åpent tilgjengelige.
- Bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale ved å holde høyt de vitenskapelige idealene om etterprøvbarhet, metodisk gjennomsiktighet og systematisk og etterrettelig analyse.
- Forsvare og markere de akademiske verdiene og den akademiske friheten.
Innsatsområder og tiltak
- Oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032.
- Oppfølging av stortingsmeldingen om forskningssystemet, Meld. St. 14 (2024–2025).
Redaktørstyrte medier viktigere enn noen sinne
I en tid der folk i økende grad henter informasjon fra globale teknologigiganter og sosiale medier, spiller redaktørstyrte medier en viktigere rolle enn noensinne, påpekes det i regjeringens strategi.
Medieøkonomien er imidlertid under press, og mediestøtteordningen er derfor et viktig redskap for å «sikre at de redaktørstyrte mediene har økonomisk grunnlag for å produsere journalistikk av høy kvalitet», heter det.
Medienes virkelighetsbilde eller politiske oppfatning skal ikke være avgjørende for hvem som får støtte eller ikke, men det må derimot være legitimt å skille etter hvilke journalistiske metoder de benytter, slås det videre fast.
- Må investere for å bevare demokratiet
Regjeringen peker også på viktigheten av å støtte opp under skolene, forskningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og sivilsamfunnet, både med «økonomiske og regulerende virkemidler».
- De institusjonelle forutsetningene må være til stede for at en skal kunne ta i bruk ytringsfriheten på ulike samfunnsområder, heter det.
Strategien understreker samtidig viktigheten av at det legges til rette for åpenhet, innsyn og medvirkning i det offentlige.
- Vi står foran viktige valg. Skal vi lykkes med å bevare og utvikle demokratiet vårt, må vi investere i det som holder det levende: Tillit, deltakelse og et åpent og opplyst offentlig ordskifte, sier Jaffery.
