UiO-professor: - KI ødelegger for formålet med universitetet

Då professor Randall James Stephens sette i gang nye kurs i amerikansk historie for studentane sist haust, blei han svært overraska då han fann ut at han hadde fått nei til å gjennomføra skuleeksamen. Stephens arbeider ved Institutt for litteratur, områdestudium og europeiske språk på UiO.

– Etter det eg forstår er grunnen at dei ikkje har nok ressursar og pengar til testsenteret i Silurveien. Bruk av lukka-bok ved skrifteleg eksamen eller eventuelt munnleg eksamen er det einaste sikre verktøyet mot at studentar skal bruka kunstig intelligens for å kunna svara på oppgåvene, slår han fast.

– Samstundes må eg seia at det ikkje er studentane som er problemet. Det er systemet og kulturen. Eg ynskjer ikkje å sjå på studentane som ein slags fiende.

– Dei er blitt hallusinerte 

Stephens peiker på to amerikanske og britiske studiar. Dei viser at mellom 80 og 75 prosent av studentane som var blitt intervjua brukar kunstig intelligens på ulike måtar, og at mange av dei brukar samtalerobotar.

– Det er ein bruk som UiO oppmodar studentane våre til – å sjå på dei som «sparringspartnarar.» Det er mange nok problem med det, men studentane våre brukar dei til å skriva oppgåver, har han notert seg, seier Stephens.

Han og kollegaene hans legg merke til det fordi mange av opplysningane studentane gir opp er kjelder som er falske med sitat som aldri har eksistert.

– Dei er blitt hallusinerte, fortel Randall James Stephens.

Og om nokre trur at Universitetet i Oslo sin eigen talerobot UiO GPT er så mykje betre, må dei tru om igjen. Det viser fleire stikkprøver han har tatt.

– Også den hallusinerer og finn på ting. Eg trur faktisk ikkje studentane er klare over kor lite dei kan stola på kunstig intelligens, seier han til Uniforum.

– Blir kasta i søppelbøtta 

Samtidig meiner Stephens at når så mange studentar tar i bruk kunstig intelligens for å løysa oppgåvene for seg, vert hovudformålet med å ta høgare utdanning, sabotert.

– Me skal prøva å få dei til å tenkja sjølv og forstå korleis heile prosessen med forsking går føre seg. Og me lærer dei korleis dei skal skriva. Så, nærast rett over natta blir alt dette kasta i søppelbøtta, konstaterer han fortvila.

Han siterer den amerikanske journalisten og forfattaren Joane Didion (1934-2021) som på 1970-talet skreiv fylgjande: «Eg skriv for å vita korleis eg tenkjer»

– Det er nettopp i skriveprosessen du forstår kva du tenkjer om materiale du har og kva du kan bruka det til. Altså vert det eit skikkeleg kaos om studentane overlet viktige steg i skrivinga til kunstig intelligens, anten det er idémyldring, å jobba med struktur eller noko anna.

– Kan bli kasta ut av høgare utdanning

I fleire av kursa som Stephens held skal studentane skriva ei semesteroppgåve.

– Då må dei levera inn eit utkast av den. Om eg ser at den viser teikn på at den er skriven ved hjelp av kunstig intelligens, til dømes med falske kjelder, så gir eg dei klar beskjed om at dei ikkje har lov til å bruka KI slik. Det vil føra til at dei må gjennom ein prosess der eksamen ikkje blir godkjent og at dei kan bli kasta ut av høgare utdanning, fortel han.

– Eg meiner det er viktig at studentane skriv slike oppgåver, men ein skuleeksamen er ei ekstra sikring, legg han til.

– Mine fagfellar i USA seier at det fører til at dei no brukar eksamen med lukka bok og munnleg eksamen i stadig aukande grad. Det har ikkje UiO ressursar til.

– Mykje meir mistru til KI 

For han er det ikkje lett å forstå kvifor UiO oppmodar studentane til å bruka KI.

– UiO lanserte jo sin eigen samtalerobot UiO GPT basert på Open AI for nokre år sidan. Det ser ut som om det er noko som er blitt blåst opp. Av dei artiklane eg les i New Yorker, the New York Review, of Books, Times Higher Ed, The Atlantic , New York Times og The Guardian, så er det mykje meir mistru til desse verktøya der. Ikkje minst etter lanseringa av Chat GPT 5. Det er ein slags naiv aksept av kva dei lovar for framtida, synest han.

For han har det ein heilt motsett effekt.

– Det skapar ein sprekk i heile utdanningsprosessen, er konklusjonen hans. Han ser det som ei nedvurdering av arbeidet som han og kollegaene hans i dei humanistiske faga gjer.

Den største faren skjer derimot når studentane skal ut i arbeidslivet.

– Me kan enda opp med at nokre studentar ikkje har opparbeidd seg dei ferdigheitene dei burde ha på grunn av bruken av KI. Eg føler at me kastar verdifulle kunnskapar og eigenskapar for den neste generasjonen rett ut av vindauget, seier han.

– UiO har fleire grøne planar, men KI undergrev dei

Stephens er overtydd om at skuleeksamen er eit viktig verktøy for å sikra at studentane vert tvinga til å jobba utan KI i alle fall nokre gonger under utdanninga.

No ber han om at det blir skaffa meir ressursar og pengar til å kunne bruka testsenteret i Silurveien i Oslo til å halda fram med å leggja forholda til rette for at det skal vera mogleg å organisera KI-sikre eksamenar også i framtida. Så langt har innsatsen hans for å bli høyrt på instituttet ikkje ført fram.

– No er det viktig at universitetsleiinga er klar over dette problemet, slår han fast. Sjølv har han også tatt det opp med studentane, men er redd for korleis det kan forma relasjonen mellom dei tilsette og studentane.

Han stiller også spørsmål ved om problemet med opphavsretten blir tatt alvorleg nok. 

– Eg meiner det er viktig at det blir undervist om generativ KI, men då må det bli gjort på ein kritisk og reflektert måte. Mange språkmodellar nyttar artiklar og bøker med opphavsrett utan løyve. Kva seier UiO til studentane våre om dei oppmodar studentane våre til å bruka verktøy som bryt med reglane me ber dei om å fylgja? Konsekvensane KI har på miljøet må også bli tatt med. UiO har fleire grøne planar, men KI undergrev dei, avsluttar han.

– Det får me som institutt ikkje gjort noko med

Uniforum har også vore i kontakt med instituttleiar Christine Meklenborg Nilsen ved Institutt for litteratur, områdestudium og europeisk språk (ILOS) for å få hennar kommentar til problema med å få KI-sikre eksamenar.

– Når det gjeld eksamenslokala i Silurveien, er det UiO sentralt som eig desse. Det er avgrensa kapasitet i Silurvegen, og det får me som institutt ikkje gjort noko med, peikar ho på.

Instituttleiar Meklenborg Nilsen har stor forståing for uroa kring KI når det handlar om semesteroppgåver og heimeeksamenar. 

– Det har alltid vore utfordringar knytte til heimeeksamenar, også før KI. Formatet gjer at risikoen for fusk er høgare her enn ved andre eksamensformer. Stoda er litt annleis kring semesteroppgåve: Der skal studenten verta rettleia og då er det enklare for fagpersonen å ha fingeren på pulsen på arbeidet, seier ho.

– Alle studentar må få opplæring i etisk bruk av KI

– Eg forstår at nokon gjerne ynskjer skuleeksamen med lukka bok, og der det vil vera umogleg å ta i bruk KI. Men det er ikkje mogleg å gjennomføra alle eksamenar på den måten, konstaterer ho. 

– Me skal gi studentane ei relevant utdanning som gjer dei klare for arbeidslivet. Dei skal ha ulike evalueringsformer som testar dei på ulikt vis. Eg er trygg på at studentane våre får ein samansett og god kompetanse.

Christine Meklenborg Nilsen vil oppfordra Universitetet i Oslo sentralt til å ta grep i spørsmålet om KI.

– Alle studentar må få opplæring i vettug og etisk bruk av kunstig intelligens. Det vil koma både studentane og dei tilsette til gode, trur ho.