- Å reflektere over bærekraft er ikke det samme som å prøve å rettferdiggjøre at prosjektet eller løsningen som utvikles er bærekraftig.

Vi ønsker med dette å gi et tilsvar til Ali Alsams ytring i Universitetsavisa 27.oktober. Alsam forteller om studenter som i sin prosjektrapport, med henvisning til FNs bærekraftsmål, lover at arbeidet deres skal bidra til å løse miljøkrisen. 

De samme studentene forklarer at de ikke egentlig tror på sine egne påstander, men at de har tatt dem med i rapporten fordi det kreves at de skal reflektere over bærekraft. 

Når sannheten blir ubærekraftig

Alsam tolker kravet til å reflektere over bærekraft i oppgaven som en oppfordring til en form for grønnvasking ved at god refleksjon betyr å argumentere for at prosjektet er bærekraftig.

En sterk master- eller bacheloroppgave skal inneholde kritisk refleksjon som setter prosjektet inn i en større sammenheng – herunder mulige virkninger av prosjektet på bærekraft. Å reflektere over bærekraft er imidlertid ikke det samme som å prøve å rettferdiggjøre at prosjektet eller løsningen som utvikles er bærekraftig. 

Her kan det tenkes at Alsam har misforstått intensjonen med formuleringene som er gitt i emnebeskrivelsene for bachelor- og masterprosjekter. Vi er imidlertid helt enige i at refleksjonen fort kan bli en pliktøvelse uten innhold dersom det er uklart hva som er formålet og hvordan den kan gjennomføres. 

Vi kjenner igjen beskrivelsen av usikkerhet blant studenter og veiledere rundt dette. Mange savner en operasjonalisering av hva det innebærer å reflektere over bærekraft i lys av FNs bærekraftsmål, som er den nokså generelle formuleringen brukt ved IE-fakultetet.

Ved Institutt for datateknologi og informatikk gjennomfører vi, i samarbeid med Excited Senter for fremragende IT-utdanning, et arbeid for å hjelpe studenter og veiledere å gjøre relevante og kunnskapsbaserte bærekraftsvurderinger. En viktig del av tilnærmingen vår er bruken av et rammeverk (SusAF) som vi har god erfaring med fra ulike emner og studieprogrammer der det har blitt brukt av studenter som del av arbeidskrav og prosjektarbeid. 

Rammeverket støtter overordnet analyse av en løsning (f.eks. et IT-system) gjennom identifisering av mulige virkninger på ulike bærekraftsdimensjoner (miljø, samfunn, økonomi, individ og teknologi) og med ulike tidsperspektiver. I tillegg identifiseres sammenhenger mellom virkningene. Gjennom å ta et systemisk perspektiv får studentene forståelse av at bildet er komplekst, med usikkerhet, dilemmaer og behov for avveininger. 

I en master- eller bacheloroppgave kan rammeverket være til hjelp for å kartlegge kontekst, identifisere krav til en løsning, og/eller reflektere over den ferdige løsningen. 

Våren 2025 utviklet vi en nettside med relevante bærekraftsressurser for bachelor- og masterprosjekter, inkludert en innføring i SusAF-rammeverket og et sett eksempler basert på tidligere prosjekter. Nå høsten 2025 gjennomfører vi en studie der vi innhenter synspunkter fra studenter og ansatte for å evaluere og forbedre nettsiden og for å bedre forstå behov og utfordringer knyttet til integrering av bærekraft i studieprogrammene som helhet.

I takt med behov i arbeidslivet, NTNUs strategi og det retningsgivende prosjektet Fremtidens Teknologistudier ønsker vi med dette arbeidet å bidra til at NTNU utdanner kandidater som har grunnleggende og anvendt forståelse av hva bærekraft handler om, og som regner bærekraft som et sentralt aspekt ved vitenskapelig og profesjonell praksis. Bachelor- og masteroppgaver er gyldne anledninger til å hjelpe studentene å utvikle kompetanse på dette området.