Camilla Stoltenberg ville bli rektor ved NTNU

Camilla Stoltenberg søkte jobben som rektor ved NTNU i 2019. Stoltenberg fikk navnet unntatt offentlighet. Hun var med i finaleheatet, men trakk søknaden i siste runde.

Camilla Stoltenberg deltok på et NTNU-arrangement under Arendalsuka i 2019.
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er oppdatert med utdrag fra Sølhusviks bok.

Spekulasjonene gikk høsten 2019, omkring hvem det var, den anonyme søkeren som av tilsettingskomiteen ble ansett som en såpass aktuell kandidat til jobben som NTNU-rektor at vedkommende ble med som én av tre i finalerunden til jobben som leder for landets største universitet. De to øvrige var daværende konstituert rektor Anne Borg og daværende rektor ved UiB Dag Rune Olsen. I siste øyeblikk ble det kjent at den anonyme søkeren hadde valgt å trekke sin søknad.

Kriteriet for å få søke en slik topplederjobb anonymt er som regel at søkeren befinner seg i en tilsvarende topplederstilling, og hvor det antas at det vil kunne skape uro og misnøye i organisasjonen vedkommende da leder, om det blir kjent at lederen søker seg bort.

Det var dette som var begrunnelsen for at forgjengeren Gunnar Bovim fikk innvilget anonymitet da han søkte rektorjobben i 2012.

- Noe helt annet å kunne være anonym

Stoltenberg rektorsøknad berøres i NRK-journalist Lilla Sølhusviks bok om FHI-direktørens erfaringer gjennom pandemiåret.

Her skriver forfatteren: «Høsten 2019 ble hun oppfordret til å søke jobben som rektor ved NTNU i Trondheim. På det tidspunkt var Camilla klar for en ny utfordring, og valgte å søke. Hun hadde vært på FHI i mange år, helt siden instituttet ble opprettet i 2001. Det føltes også lenge siden 2012, da hun fikk jobben som øverste sjef. Hun diskuterte jobben med Atle, og han var innstilt på å pendle mellom Oslo og Trondheim, og prøve å skaffe seg arkitektprosjekter der.

Langt uti prosessen valgte Camilla likevel å trekke søknaden. Hun syntes jobben var spennende, men kom til at lysten ikke var sterk nok. Hun var for engasjert i jobben hun hadde på Folkehelseinstituttet, og følte seg trygg på at hun ville bli værende der.»

UA ble kjent med at Stoltenberg sto på søkerlista i november 2019. Hun besvarte ikke våre henvendelser den gangen. Vi ba henne kommentere et intervju hun gjorde til Uniforum to år tidligere i 2017, i forbindelse med at man lette etter kandidater til rektorjobben ved Universitetet i Oslo. Her bekrefter Stoltenberg rykter om at hun hadde blitt forespurt om hun var interessert i å bli rektor ved UiO. Hun syntes da jobben var av interesse, men hadde sine innvendinger.

En av innvendingene handlet om at siden man opererer med valgt rektor ved UiO, ville en kandidat måtte drive valgkamp under full identitet.

– Ved å stille til valg til en annen lederjobb, vil en slik kandidat miste tillit og troverdighet i lederjobben vedkommende allerede har. Det er en umulig posisjon å sette seg i, svarte Camilla Stoltenberg den gang.

FHI-direktøren la så til:

- Da er det noe helt annet å kunne være anonym fram til avgjørelsen er tatt.

Gjestet NTNU-arrangementer

Så viste Stoltenberg til hvordan man gjør det ved NTNU.

– Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, er et eksempel. Da han søkte rektorstillingen var navnet hans unntatt offentlighet til han visste at han fikk jobben. Hadde det ikke vært slik, ville det svekket ham alvorlig i stillingen han den gang hadde som direktør for Helse Midt-Norge, framholdt Stoltenberg i 2017.

Gjennom året 2019 gjestet FHI-direktøren NTNU-relaterte arrangementer ved flere anledninger, som under et NTNU/Sintef-initiert arrangement i Brussel, og NTNU-arrangement under Arendalsuka.

Daværende rektor Gunnar Bovim gjorde kjent at han kom til å trekke seg som rektor dagen etter at han kom hjem fra Arendalsuka.

Anne Borg ble formelt tilsatt som rektor ved NTNU tidlig i desember. På det tidspunkt hadde ryktene begynt å gå om et virus som spredte seg i den kinesiske byen Wuhan. Siden fikk vi alle, ikke minst Camilla Stoltenberg, andre ting å tenke på.

Slik oppsummerer boka tankene hennes omkring rektorsøknaden:

«Da hun trakk søknaden, følte hun seg bare lettet. Hun hadde fortsatt mye ugjort på Folkehelseinstituttet, og følte seg trygg på at hun ville bli værende der. Og nå – når hun satt med koronahåndtering fra veldig tidlig til svært sent på kvelden – tenkte hun at hun kunne ha vært i Trondheim uten å ha noe som helst med dette å gjøre. Hun visste at hun ville ha vært dypt ulykkelig.»

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.