– Han trenger ikke fortelle meg hvor viktig Horisont Europa er

NTNUs styreleder ville ha et eget møte med forskningsministeren om Horisont Europa. Nå svarer Eileen Fugelsnes at hun ikke trenger å overbevises. Utfordringen er å skaffe pengene.

En blond kvinne med briller snakker med en annen person i et innendørs miljø.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes besøkte NTNU på mandag.
Publisert

Mandag besøkte forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes NTNU i Trondheim.

Besøket handlet først og fremst om å bli bedre kjent med universitetet, men Norges videre deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont Europa ble også diskutert.

– Han nevnte det. Jeg vet at det er veldig viktig for NTNU at vi fortsatt skal være med i neste programperiode, og det er det også for meg som forsknings- og høyere utdanningsminister og for Norge, sier Fugelsnes om samtalen med rektor Tor Grande.

– Trenger ikke overbevises

Under NTNUs styremøte 15. oktober ba styreleder Remi Eriksen rektor om å undersøke muligheten for et eget møte med den nye statsråden.

– Er det mulig at du og jeg tar et møte med den nye statsråden, og hjelper de litt til å tenke klart? spurte Eriksen den gang.

Grande svarte at han ville ta opp spørsmålet under statsrådens besøk.

På spørsmål fra Universitetsavisa om styrelederens ønske om et eget møte, understreket Fugelsnes at hun deler NTNUs syn på betydningen av forskningsprogrammet.

– Han trenger ikke å fortelle meg hvor viktig Horisont Europa er. For det er utrolig viktig. Vi har også en veldig god returandel på Horisont Europa, sa statsråden.

I 2022 var inntektene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa) rundt 11 prosent av NTNUs bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitet (BOA). I 2025 hadde andelen steget til 20 prosent, altså en femtedel.

En gruppe personer står ute på en campus og peker mot bygninger.
Fugelsnes fikk en befaring av NTNUs campus, hvor hun også ble minnet på om at NTNU trenger penger.

Positivt med engasjementet

Hun mener utfordringen først og fremst ligger i hvordan Norge skal betale for den videre deltakelsen.

– Jeg er bare opptatt av at vi må stå samlet om å skulle finansiere Horisont Europa. Det blir en høy prislapp som vi må løfte og ta i fellesskap, sa Fugelsnes.

Norges kontingent for deltakelse i Horisont Europa kan øke fra 31,7 milliarder kroner i inneværende periode til over 44 milliarder kroner i perioden 2028 til 2034.

Fugelsnes har tidligere uttalt at Norge ikke skal delta «for enhver pris». Det skapte reaksjoner i universitets- og forskningssektoren. Hun har senere presisert at fortsatt norsk deltakelse er hennes fremste prioritet.

Statsråden mener reaksjonene til kommentarene hennes fra forskningsmiljøene er et positivt tegn.

– Det er bare bra at det har vært så mye engasjement, så får alle det med seg at dette er veldig viktig for hele sektoren vår.

Aldri vært bekymret for å stå utenfor Horisont Europa

Rektor Tor Grande sier til Universitetsavisa at Horisont Europa ble tema, men at det ikke var det de snakket mest om. 

– Jeg har aldri vært bekymret for at Norge skal stå utenfor neste rammeprogram. Jeg tror nok dette først og fremst handler om internkommunikasjon i regjeringen, sier Grande.

En mann gestikulerer utenfor en større bygning, mens to personer står delvis synlig i forgrunnen.
Rektor Tor Grande sier det er viktig at kostnadene knyttet til deltakelse i Horisont Europa bæres av mer enn ett departement.

Han mener diskusjonen er viktig for å skape bredere eierskap til rammeprogrammet, slik at flere departementer tar ansvar for finansieringen.

– Dette er kostnader som må deles på, fordi det er flere sektorer som høster godt av forskningen.

Må gjøres på tvers av departementene

Han viser til at i årets forslag til statsbudsjett er det foreslått at flere departementer skal bruke mindre på forskning neste år.

– Dette kan ikke være et ansvar kun for vår sektors minister. Hele regjeringen må ta større eierskap til forskningsfinansieringen.

Rektor sier at ønsket om et eget møte mellom styreleder Remi Eriksen og statsråden vil bli fulgt opp.

Fugelsnes sier dette må ses i sammenheng med det nye konkurranseevnefondet.

– Tanken er at vi skal kunne følge et forskningsprosjekt hele veien fra grunnforskning til produksjon og eksport. Et prosjekt kan finansieres både gjennom Horisont Europa og konkurranseevnefondet. Derfor må vi se dette i sammenheng, og det er viktig at vi gjør det på tvers av departementene, sier Fugelsnes.

To smilende voksne står utendørs foran trær og universitetsbygninger en høstdag.
NTNU-BESØK: Eileen Fugelsnes og Tor Grande under statsrådens besøk ved NTNU i Trondheim.

Ingen lovnader om mer campuspenger

Under besøket fikk statsråden også en orientering om NTNUs økonomi og en befaring av campussamlingen på Gløshaugen.

– Hovedtematikken har vært å bli kjent med NTNU. Tor Grande gikk gjennom alle tallene for NTNU, spesielt med tanke på campussamlingen. Det har de vel lagt aller størst vekt på, fortalte Fugelsnes.

Som UA tidligere har skrevet mangler NTNU penger til brukerutstyr for campusprosjektet.

Styringsrammen for utstyret er på 642,9 millioner kroner, mens Statsbyggs siste prognose anslår behovet til rundt 943 millioner kroner. Universitetet vil derfor be staten om 300 millioner kroner ekstra gjennom budsjettinnspillet for 2028.

På spørsmål om NTNU kan regne med å få mer penger, ville Fugelsnes ikke gi noen lovnader.

– Jeg kommer ikke til å forskuttere våre budsjetter. Det må vi se på når søknaden kommer.

NTNU vil at Eileen Fugelsnes og regjeringen skal sponse nytt utstyr til blant annet Materialteknologi-bygget som nå reiser seg på Gløshaugen.

– Det gjentar vi så ofte vi kan

NTNU har samtidig hatt et betydelig underforbruk de siste par årene og bygd opp sine avsetninger. Fugelsnes ønsker ikke å kommentere om det har noe å si for universitetets forespørsel om mer penger.

– Jeg kjenner ikke så godt detaljene i budsjettet til NTNU. Jeg vet at universitetet er i en stor omstillingsperiode nå med campussamling. Jeg antar at de har en plan for midlene man sitter på og at det settes av for å sørge for forutsigbarhet, svarer Fugelsnes.

Grande bekrefter at behovet for mer penger til brukerutstyr var blant temaene som ble tatt opp med Fugelsnes.

– Det gjentar vi så ofte vi kan, for å si det sånn, sier rektoren.

– Veldig imponerende

Rektor Grande forteller at NTNU brukte mye av møtet på å presentere universitetets virksomhet og bredden i fagmiljøene. Blant temaene var campussamling, utdanning, forskningsaktiviteten, innovasjon og utfordringene med å rekruttere til realfagene.

– Jeg tror dette var nyttig. Hun viste stor interesse og jeg tror hun ble inspirert av å møte studenter og ansatte ved NTNU.

Magnus Nord og de andre ved Nortem viste fram supermikroskopet som finnes ved NTNU.

Fugelsnes sier at etter å ha blitt vist rundt på campus er hun veldig imponert av hvor mye som skal passe sammen.

– Det er jo ingeniørkunst på det høyeste nivået. Så det er veldig spennende å se på. Jeg blir generelt imponert av kvaliteten ved NTNU. Det at vi har et universitet med denne naturteknologiske profilen er jo veldig imponerende også i europeisk sammenheng.