Løsningen er ikke bedre kommunikasjon. Regjeringens egne utvalg har allerede funnet svaret.

Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.

Victoria Skeie mener vi snakker forbi hverandre i KI-debatten, og at løsningen er bedre kommunikasjon om læringsmål. Jeg har lest regjeringens eget KI-utvalg og en fersk amerikansk studie, og de peker på noe helt annet enn kommunikasjon. De peker på design.

En studie fra Wharton og Penn, publiserte i Proceedings of the National Academy of Sciences, testet nesten 1000 videregående-elever i matematikk. En gruppe fikk fri tilgang til en ChatGPT-lignende chatbot under øving. En annen fikk en versjon med stillas som ga hint i stedet for svar. En tredje fikk ingen KI. Resultatet overrasket meg ikke, men det burde overraske alle som tror løsningen er å forklare bedre hvorfor man ikke bør bruke KI. Elevene med stillas presterte 127 prosent bedre under øving, og likt med kontrollgruppen på eksamen. Forskjellen lå ikke i om elevene forsto hvorfor dybdelæring er viktig. Den lå i om verktøyet var bygget til å hjelpe dem lære, eller bygget til å gi dem svar.

Etter min mening bekrefter regjeringens eget KI-utvalg akkurat dette poenget, bare på norsk jord. Utvalget, ledet av fysikkprofessor Anders Malthe-Sørensen ved UiO, kom i desember 2025 med sin første rapport. Rådet er klart: universiteter og høyskoler bør slutte å bruke hjemmeeksamen og mappeoppgaver som eneste vurderingsform, fordi det er nær umulig å skille hva en student har skrevet og hva en KI-modell har skrevet. Rundt halvparten av alle studieprogrammer i Norge bruker i dag slike ikke-kontrollerte vurderingsformer. Jeg tror ikke en eneste foreleser i landet endrer eksamensform fordi de har blitt flinkere til å forklare læringsmål. De endrer den fordi formen sluttet å måle noe reelt.

Jeg synes det er verdt å legge merke til at utvalget også frarådet noe mange tror er løsningen: KI-detektorer. Ved Universitet i Stavanger slo en slik detektor fast at en oppgave var 94 prosent sannsynlig KI-generert. Studenten ble senere frikjent. Min erfaring fra systemarkitektur er at når et kontrollsystem gir falske positiver på det nivå, er problemet ikke brukeren av systemet. Tvert imot er problemet systemet. Overvåkning er ikke en erstatning for godt design, det er et forsøk på å patche et system som allerede er brutt.

Er dette virkelig en kommunikasjonskløft, eller har vi bygget vurderingsformer som ikke tåler verktøyene vi selv har gitt studentene tilgang til?

Jeg kjenner meg igjen i bildet Skeie tegner av studenten på toget, hun som oppsummerer sin egen bacheloroppgave med ChatGPT. Men slik jeg leser tallene fra Wharton og fra regjeringen eget utvalg, er ikke løsningen at noe forklare bedre for henne hvorfor det er lurt å lese selv. Løsningen er at eksamen hennes må være bygget slik at oppsummeringen ikke holder. Kombiner hjemmeeksamen med muntlig forsvar, slik utvalget selv foreslår. Bygg oppgaver med stillas og delleveranser, slik Wharton-studien viser virker. Dropp detektorene som gir falske anklager.

Jeg mener vi skylder studenten på toget mer enn en bedre forklaring. Vi skylder henne en eksamen der snarveien faktisk ikke fører frem.