Sigrun Aasland: – Norge skal være verdens tryggeste KI-land

– Hvordan sørger vi for at vi er så trygge som mulig i en verden som er stadig mer utrygg?

Det spurte forsknings– og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland salen om.

– Vi skal være verdens tryggeste KI-land. Det betyr at vi skal bruke KI på en etterrettelig måte, på en demokratisk måte, på en måte som utgår på industriell utvikling. På en åpen og etterrettelig måte som gjør at vi fortsetter å ta vare på demokrati i en verden der KI er viktig, sa Aasland.

Anledningen var presentasjon av statusmelding og anbefalinger fra Språkmodellklynge Norge. Inngangsspørsmålet var:

Hva er regjeringens strategi for å ivareta digital suverenitet hva angår språkmodeller?

– Av hensyn til så vel digital som kulturell suverenitet må Norge etablere og drifte et helhetlig nasjonalt økosystem for utvikling, evaluering og anvendelse av egne, trygge og åpne språkmodeller, forklarte informatikkprofessor Stephan Oepen på vegne av klyngen.

Aasland lyttet med interesse til anbefalingene, som hennes statsrådkolleger Lubna Jaffery og Karianne Tung fikk presentert mandag denne uka.

– Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor det ikke er lov å juge

Det mangler ikke på entusiasme i regjeringskollegiet. Likevel fant man ikke plass til et eget forskningssenter innrettet spesifikt på språk og teknologi da den omtalte KI–milliarden ble lansert tidligere i år. Språkrådets direktør Åse Wetås uttrykte høflig forbauselse over det da hun fikk ordet.

Høna eller egget

Kunstig intelligens var et gjennomgående tema for mange arrangement under Arendalsuka i år. Næringslivet må satse hardt på KI: De som ikke gjør det er ferdige, sa Oljefondets sjef Nicolai Tangen på et annet arrangement tidligere i uka. Universitetene må gjøre det samme, om de skal henge med.

Samtidig sliter studentene med å få jobb. NTNU–rektor Tor Grande repliserte til Tangen under samme arrangement at flere nyutdannede med KI–kompetanse møter et arbeidsmarked med lukkede dører, ifølge DN.

– Mange med domenekunnskap innen KI får ikke jobb, sa Grande.

Sigrun Aasland var inne på det samme, da hun medga at «etterspørselen nok ikke er så veldig høy nå.»

Jobbusikkerheten tærer på unge forskere: – Skremmende tall

– Her er det litt sånn høna eller egget? Fordi veldig mange er jo enda ikke i gang i offentlige satser i Norge med storskala bruk av KI og tungregning.

På spørsmål fra moderator Klas Pettersen om hun vil følge den første anbefalingen (se faktaboks) om å «igangsette en hurtigarbeidende prosess mot en helhetlig nasjonal LLM-strategi,» svarte ministeren at hun «tar det som et innspill.»

Likevel fant hun grunnlag for å gå høyt ut på banen og proklamere ambisjonen om at Norge skal være verdens tryggeste KI–land.

 – Ikke si oi, oi, oi

Et nordisk samarbeid er i gang for å forene ressursene i å utvikle nasjonsspesifikke språkmodeller, som er tilpasset, ikke bare hver nasjons hovedspråk, men folkegruppers språk, som samisk og kvensk, samt dialekter. Selv om språkene er ulike, har samfunnene mye til felles, noe som gjør at utfordringene som skal møtes også likner på hverandre.

Ingen vil ha mulighet til å matche de beste amerikanske LLM–ene (Large Language Models), som er enormt kraftfulle. Men modeller som er trent på norske data, og som formes etter hva som anses som trygt, sikkert og passende etter landspesifikk kontekst, er innen rekkevidde.

– Vi trenger en mye tydeligere diskusjon på hva er det vi vil at disse modellene skal gjøre for oss. Ikke reagere som så at, oi, oi, nå kommer det en ny stor modell, og nå må vi springe etter den, uten at vi aner hva vi eksponerer ungene våre for.

– Vi har ingen aning, der er greit

Men skal det være mulig å utvikle modeller som funker i norsk samfunnsliv, må ledere i offentlig forvaltning forstår hva som kreves, sa leder for KI Norge, Hans Christian Holte.

– Det er helt essensielt også at den jevne norske leder forstår hvilke muligheter som ligger her – og hvilke risikoer som følger med. I dag er det en ganske stor usikkerhet veldig mange steder knyttet til hvordan skal vi ta i bruk KI og hvilke modeller skal vi bruke. Vi har på en måte ikke den konsensusen som behøves, sa Holte.

Da er det nødvendig å vite hva man behøver.

– Vi vet enda ikke hvilken organisasjon den beste norskspråklige modellen om fem år bygger. Vi har ingen aning. Det behøver vi ikke heller vite. Men det vi behøver vite er hva den modellen skal kunne. Og der kan vi samarbeide, for de nordiske kravene er ganske like, sa den svenske KI–forskeren Jussi Karlgren.