Jobbusikkerheten tærer på unge forskere: – Skremmende tall

77,7 prosent av unge forskere rapporterer psykososiale helseplager knyttet til arbeidet i varierende grad. For 40 prosent er plagene i noen eller betydelig grad.

14,1 prosent oppgir plager i så betydelig grad at det er behov for tilrettelegging eller sykmelding.

Blant årsakene som trekkes fram er usikkerhet rundt jobb og inntekt, høyt tidspress og stor arbeidsbelastning over tid.

Tallene kommer fram i en ny undersøkelse fra Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere.

– Tallene er skremmende, men ikke overraskende, sier leder i Forskerforbundet Steinar A. Sæther.

– Det avgjørende nå er om vi klarer å ta tak i dette på en skikkelig måte. Vi må sammen ta systematiske grep for de unge forskerne, så vi ser en bedring neste gang vi gjør en slik undersøkelse.

Rekordmange avla doktorgrad i fjor

– Da har vi et kjempeproblem

Statssekretær Eileen Fugelsnes i Kunnskapsdepartementet ble overrasket over helse-tallene, men stilte også spørsmål ved hvordan de skal tolkes.

Hun viste til at midlertidig ansatte er overrepresentert blant respondentene.

– Jeg ble rett og slett overrasket da jeg leste at 78 prosent av dem som har svart sier at de har psykososiale helseproblemer knyttet til arbeidslivet, sa Fugelsnes.

Hun pekte på at midlertidige ansatte har svart i større grad enn deres andel blant ansatte generelt.

– Det er godt mulig at midlertidig ansatte har det dårligere. Men hvis dette er bildet, da har vi et kjempeproblem, sa Fugelsnes.

56 prosent av respondentene er midlertidig ansatt.

Sæther svarte at undersøkelsen gjelder forskere under 45 år, og at midlertidighet er langt vanligere blant yngre forskere enn blant ansatte i sektoren samlet.

– Andelen midlertidig ansatte blant de som er 45 år og yngre er selvfølgelig veldig mye høyere. Vi har sett dette over lang tid, men tallene er skremmende, sa Sæther.

UiB-rektor Margareth Hagen hadde ikke lest undersøkelsen da hun deltok i debatten.

– Jeg har ikke lest undersøkelsen, men dette er skremmende tall. Så får vi se hvordan vi skal tolke det. Jeg tror alle er enige om at usikkerhet sliter på oss alle, sa Hagen.

Få tror på fast jobb

Blant de midlertidig ansatte oppfatter 65,7 prosent muligheten for fast jobb som relativt liten. Bare 21,4 prosent ser for seg å arbeide som forsker i norsk akademia om ti år.

Blant midlertidig ansatte som er usikre på om de vil fortsette eller ikke ønsker å fortsette, oppgir 59,9 prosent usikkerhet om framtidig finansiering og jobb som hovedårsak.

Marte Emilie Sandvik Haaland, leder i Akademiet for yngre forskere, pekte på framtidsutsiktene.

– Det er noe med framtidsutsiktene, lysten det gir til å bruke mange år av livet sitt på en forskerutdanning. Når signalene er at sektoren står foran tøffere tider, og utsiktene til fast stilling ikke er så gode, gjør det noe med deg, sa Haaland.

Under debatten viste hun til nedskjæringer og stillinger som ikke blir besatt.

– Det er stadig vanskeligere. Man hører at det er nedskjæringer og stillinger som ikke skal besettes, som gjør at det er vanskeligere å planlegge for en lang karriere.

Stadig færre vil anbefale forskerkarriere

Samtidig er det faglige engasjementet fortsatt høyt.

– Unge forskere er motiverte av faget sitt. De brenner for faget sitt, og det er det som holder dem i gang, sa Haaland.

– Men det er også en fare for at den motivasjonen gjør at man er villig til å akseptere en usunn mengde usikkerhet.

Hun trakk også fram hvordan stemningen i sektoren kan virke inn.

– Hvis man får en følelse av at selv om jeg brenner for faget mitt, så er det ingen i samfunnet som synes at det er spesielt viktig, så gjør det noe med lysten til å fortsette å holde på med dette faget, sa Haaland.

Undersøkelsen viser også at stadig færre vil anbefale andre en forskerkarriere.

Blant den sammenlignbare gruppen av respondenter under 40 år har andelen falt fra 52,9 prosent i 2018 til 29,4 prosent i 2022 og 26,8 prosent i 2026.

– Folk vurderer å slutte

1300 færre rekrutteringsårsverk

Sæther viste til at antallet stillinger samtidig har gått ned.

– Vi har mistet 1300 årsverk i rekrutteringsstillinger mellom 2022 og 2025, sa han.

Rekrutteringsstillingene er stipendiat- og postdoktorstillinger.

– Og vi har mistet 2000 årsverk totalt i samme periode.

Han viste også til flere år med færre årsverk og utsikter til stramme bevilgninger.

– Det er jo ikke rart at folk er pessimistiske med tanke på framtida, sa Sæther.

Hagen sa at forskerkarrieren har blitt tøffere.

– Det å søke en forskerkarriere betyr at du går inn i en større usikkerhet fordi det tar lengre tid.

– Sånn har det jo alltid vært. Men det er ikke tvil om at dette har blitt tøffere enn før.

Unge forskere: Angst, depresjon, søvnløshet florerer

– Dette handler om økonomi

Hagen trakk også fram universitetenes økonomi.

– Jeg har lyst til å si én ting til, og det er at dette handler om økonomi, sa hun.

Hun viste til at universitetene tidligere måtte rapportere på antallet rekrutteringsstillinger, mens de nå står friere til å prioritere pengene.

– Inntil for to år siden måtte vi rapportere på antall rekrutteringsstillinger. Det trenger vi ikke å gjøre lenger.

– I den økonomiske situasjonen som mange universiteter er i nå, så koster det å ta det valget og legge en ring rundt ph.d.-stillingene, sa Hagen.

Fugelsnes viste til at universitetene har fått mer rammefinansiering og større selvstyre. Hun pekte også på at antallet rekrutteringsstillinger ble økt under pandemien, og at disse siden er faset ut.

– Universitetene må selv finne ut av hvordan de ønsker å rigge sin økonomi, sa Fugelsnes.

Ikke alle skal bli i akademia

Fugelsnes trakk fram behovet for forskerkompetanse utenfor universitetene og høgskolene.

– Vi trenger forskerkompetanse mye mer. Vi trenger ikke mindre, vi trenger mye, mye mer.

– Næringslivet har ikke nødvendigvis fått øynene opp for hva forskerkompetanse kan tilføre virksomheten, sa Fugelsnes.

Hun understreket samtidig at ikke alle som tar doktorgrad skal fortsette i akademia.

– Hvis man tenker at det er der man skal inn, så skjønner jeg veldig godt at man ikke anbefaler noen å ta en ph.d., sa hun.

Sæther svarte:

– Vi kan ikke bare nedskalere forskerutdanningen og tro at det vil holde å fortelle kandidatene at de må være mer åpne for mulighetene der ute.

– Vi kan ikke legge skylden på kandidatene for at de har feil innstilling eller holdninger.

Mangler karriereveiledning

61 prosent av stipendiatene og postdoktorene mangler en formell karriereplan. 67,7 prosent har ikke fått informasjon og veiledning om karriereløp.

Krav om karriereplan og karriereveiledning ble innført i UH-forskriften i 2024.

– Her ser det ut som det går tregt med implementeringen, ble det sagt da resultatene ble presentert.

Haaland trakk fram karriereveiledning som et område institusjonene kan ta tak i.

– Det er fortsatt veldig mange som ikke får reell karriereveiledning på sine institusjoner. Så der kan institusjonene også gjøre et løft for å hjelpe unge forskere til å se at det finnes flere veier til mål, sa hun.

– Må få snudd trenden

Funnene skal også inngå i arbeidet til regjeringens ekspertutvalg som gjennomgår doktorgradsutdanningen.

Dobbelt så mange doktorgrader, nå vil regjeringen sjekke relevansen

Utvalgsleder Silje Haus-Reve sa etter debatten:

– Resultatene som ble lagt fram i dag, og blant annet den trenden som viser at man i større grad nå ikke anbefaler det å være forsker, tar vi selvfølgelig med oss. Det er et viktig grunnlag for arbeidet vårt videre.

Utvalget skal blant annet se på rammevilkårene for forskerutdanningen, hvordan forskerkompetanse brukes i arbeidslivet og nasjonal og internasjonal rekruttering.

Haus-Reve ville ikke forskuttere hvilke anbefalinger utvalget kommer med.

– Jeg er veldig forsiktig med å si hva vi kommer til å anbefale og hva vi kommer til å gjøre, sa hun.

Men ett mål har utvalget samlet seg om.

– Målet må være å få snudd trenden som denne undersøkelsen viser, sa Haus-Reve.