Slutter etter 18 år: - Noen ansatte trenger hardt snakk for å forstå alvoret

Etter et langt lederliv har Arne Kr. Hestnes erfart at ikke alle ansatte tar til seg tydelige beskjeder gitt av en leder. Noen velger å ignorere disse beskjedene, og trenger derfor en litt annen kommunikasjonsstil. 

- Jeg kan bli sint hvis ansatte har oppført seg på en dårlig måte. Min erfaring er at enkelte trenger hardt snakk for å forstår alvoret, selv om de aller aller fleste enkelt tar til seg beskjedene som blir gitt, sier han. 

Han har ikke hatt så god anledning til å delta på ymse lederutviklingskurs og seminarer, men 18 års erfaring som HR- og HMS-leder har gitt han ledererfaring i bøttevis. 

Regel kan koste forskere flere tusen kroner, NTNU ber om ny tolkning

Årene ingen skulle kalle seg direktør 

Hans karriere på NTNU startet høsten i år 2000. Da ble han ansatt som administrasjonssjef ved tidligere Program for lærerutdanning (PLU) som da var en enhet på nivå 2. 

Da PLU ble et institutt ved det daværende SVT-fakultetet ble han kontorsjef. Han satt i denne stillingen fremt til han fikk jobben som personalsjef i 2007. 

- Årene ved PLU, både på nivå 2 og 3, ga meg verdifull ballast. Jeg ble godt kjent med kjernevirksomheten, og NTNU i bredden. I tillegg opparbeidet jeg meg i disse årene et stort nettverk, sier han.  

Universitetsavisa intervjuet Hestnes i forbindelse med at han hadde fått jobb som personalsjef i 2007. Det er samme stilling som han har i dag, men  stillingstittelen har endret navn. I dag er han HR- og HMS-direktør. 

- I mange år skulle ikke sjefer kalle seg for direktør fordi man strebet etter mest mulig flat struktur, sier han. 

I intervjuet fra 2007 fikk Hestnes spørsmålet «Hvordan takler du konfliktsituasjoner?». Dette var svaret han ga: 

- Jeg håper jeg framstår som rolig og reservert eller distansert, og kan se saken så objektivt og helhetlig som mulig. Jeg kan føle sympati og empati, men oppgaven er å betrakte og analysere på avstand. Jeg bryr meg, men ingen vil få høre at jeg syns synd på dem. Opplevelsen av konflikter er alltid subjektiv – det gjelder å få øye på realismen og mulige løsninger. Det skal være balanse, men rettferdighetsbegrepet blir galt i denne sammenhengen.

- Min følelse av objektivitet er ikke lik for alle

Hvordan synes du svaret du ga da har fungert i alle disse årene?

- Jeg synes det opprinnelige svaret står seg rimelig godt. Jeg har hatt som mål å opptre profesjonelt og ryddig i møte med konflikter, og å ta lederrollen på alvor. Jeg har erfart at det jeg selv oppfatter som objektivitet, ikke alltid oppleves slik av dem som står midt i en konflikt. 

Han sier det har gjort ham mer bevisst på hvordan møte folk i krevende situasjoner.

- Samtidig står jeg for at vi må basere vurderinger og beslutninger på fakta og dokumenterbare forhold. Jeg blir stadig minnet om hvor viktig det er å være i dialog, lytte til ulike perspektiv, og å se etter gode løsninger sammen, forteller han. 

Ytring

Hestnes svarer anonym ansatt: - Noen påstander er det hold i, andre er antakelser

- Alle skal behandles med respekt 

Han har ifølge han selv aldri higet etter en lederjobb. Han har hatt lyst til å jobbe med noe som inspirerer han, der han har mulighet for å komme i flytsonen.

Som leder har han levd etter et ganske enkelt motto:

- Det ene mottoet er likebehandling av folk. Det spiller ingen rolle om du er stor, liten, viktig eller uviktig, som mennesker er alle like viktige og skal behandles med respekt. I tillegg har jeg prøvd å være jordnær. Personalledelse handler jo om mellommenneskelige relasjoner, sier han. 

I årenes løp har han lært at man av og til gjør man feil, og det man først trodde var løsningen først, ikke alltid viser seg å være det. Da har han ikke vært redd for å endre beslutning i ettertid. Men han understreker at den langsiktige retningen må være klar. 

Da han startet på HR-avdelingen i 2007 var de 15 ansatte. I dag teller avdelingen ca 120 ansatte. 

- Veksten i avdelingen skyldes ikke bare byråkratisering, men det henger sammen med omorganisering og sammenslåinger, og at god ledelse, arbeidsmiljø og medarbeiderskap har fått stadig større betydning, forteller Hestnes. 

De fleste sitter i Akrinn på Kalvskinnet, mens NTNU i Ålesund og Gjøvik har hver sin ansatt. 

Ifølge Hestnes har det vært en enorm utvikling på HR-feltet på NTNU på disse 18 årene. HR-området har gått fra å være mye preget av drift og personaladministrasjon til å bli et mye mer kvalitativt område som gir sterk strategisk støtte til lederne. 

Varsler om mobbing og seksuell trakassering

Rastløs uten møter

Ifølge Hestnes har betydningen av å ha en god HR og HMS- funksjon spredt seg ikke bare i Fellesadministrasjonen, men på hele NTNU. 

- Du må vel være blant dem på NTNU med fullest møtekalender. Blir du ikke lei av å sitte i alle disse møtene?

- Nei, jeg tenker at min rolle er å delta mye på møter. Hvis kalenderen min ikke inneholder møter en dag kan jeg faktisk bli litt rastløs. Jeg må likevel poengtere at det er viktig for meg at møtene må være produktive. Det må skje noe både underveis og i etterkant, hvis ikke er det poengløst med møtet, sier han. 

Kutt i bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet de siste årene har gjort det mer krevende økonomisk for NTNU. Dette har resultert i at færre ansatte skal gjøre den samme jobben som før. NTNU har en tynnere administrasjon enn de andre store universitetene i landet.  

- Hvilke konsekvenser har dette for NTNU?

- Den mest negative konsekvensen er nok at vitenskapelige ansatte tar på seg mer administrativt arbeid enn de burde, uten at vi har noen sterk empiri til å bekrefte dette. 

- Hvilke oppgaver kan det være snakk om? 

- Det kan for eksempel være administrative oppgaver knyttet til eksternfinaniserte prosjekter, rekrutteringssaker, undervisningsplanlegging osv. 

Konflikter: Færre faktaundersøkelser, mer forebyggende arbeid

Kan disponere tiden i større grad 

Rundt påsketider i 2026 går Hestnes av med pensjon. For tiden ligger stillingsannonsen til hans arvtager ute med søknadsfrist 8. desember. 

- Jeg må innrømme at det blir litt rart å slutte, og det kan nok oppstå en tomhet.  Både jeg og min kone har jobbet mye, og barna har flyttet ut for lenge siden, så en overgang blir det nok, sier han. 

- Har du noen planer for pensjonisttilværelsen?

- Det kan jo være en verdi å kunne disponere sin egen tid i større grad enn før, og jeg planlegger å lese mer, trene litt mer, samt å ha litt små snekkerprosjekter i huset, sier han. 

NTNU lager ny retningslinje for oppsigelser og politianmeldelser

Men før hverdagen kommer som pensjonist skal han og kona på en lang togreise gjennom Europa for å markere starten på pensjonisttilværelsen. 

Togreisen starter i København og går nedover den østlige delen av Tyskland, etter hvert til Ljubljana og ned Adriaterhavet med mange stopp undeveis. 

- Egentlig var planen å reise over til Italia og ta tog tilbake gjennom den vestlige delen av Europa, men det satte kona en stopper for – hun syntes det ble for mye tog, så da reiser vi heller hjem etter tre uker, sier Hestnes avslutningsvis.