Gåsunger, puselabber eller kattelabber. Disse myke pelsdottene på seljetreet har ulike navn basert på hvor i landet man kommer fra.
Mange ser på blomstringen av gåsunger som det første vårtegnet i likhet med hestehoven som ofte vokser i skråninger og langs veikanten.
Hestehov, en av de aller første vårblomstene som titter frem i Trøndelag og resten av Norge.
På Gløshaugen står gåsungene nå i full blomst litt spredt rundt på campus. Undertegnede er invitert med på en biologisk rundtur i Høgskoleparken for å se at våren kommer til liv.
Viktig for pollineringen
Ifølge masterstudent i biologi, Maria Skauge Larsen, spiller gåsungene en svært viktig rolle når pollinerende insekter som humler, bier og sommerfugler kommer ut av vinterdvalen sin.
Gåsunger er nemlig blant de få blomstene som er tilgjengelige for dem når de våkner fra vinterdvalen. Uten gåsungene er det mange av disse insektene som ikke ville klart seg til sommeren, da det er svært lite annen næring for insektene å finne.
- Når humla setter seg på gåsungene for å drikke nektaren i blomsten fester det seg litt pollenstøv på kroppen til humla. Så flyr humla videre til en annen blomst for å drikke videre, og sprer da pollenet sitt til den andre blomsten. Det skjer da en befruktning og det oppstår et frø som sprer seg videre som potensielt kan bli et nytt tre.
Ifølge Larsen skal det en del til for at et frø skal utvikle seg til et nytt tre på etablerte områder, men på hugstfelt med lite vegetasjon kan man se kratt oppstå på et blunk når det er liten konkurranse om sollyset og ressursene.
Her har gåsungene en klar fordel
- Det er fantastisk hvordan naturen fungerer i dette velfungerende samspillet. Humla trenger nektar etter vinterdvalen sin, og får det fra gåsungene. I tillegg bidrar humla til å spre pollenet fra hanntrærne til gåsungene på hunntrærne, slik at det kan oppstå nye seljetrær, sier Henriette Vaagland, overingeniør ved Institutt for biologi.
Henriette Vaagland, overingeniør ved Institutt for biologi.Foto: Synne Mæle
Du har kanskje sett at gåsunger kan være både grønne, hvite og deretter bli gule. De hvite og gule gåsungene kommer fra hanntrær , mens de grønnlige gåsungene stammer fra et hunntre av selje. Det er kun hanntrærne som får de gylne gåsungene med vakre, gule pollenknopper.
En viktig grunn til at de fleste planter ikke blomstrer tidlig på våren er at de tåler frosten om natten dårlig. Her har gåsunger en klar fordel. Det kan bli opptil 10 grader varmere inni enn gåsunge enn i omgivelsene rundt. Dermed kan gåsungen blomstre tidlig på våren uten å måtte dø av frosten.
Maria Skauge Larsen, masterstudent i biologi, måler temperaturen i hannraklerFoto: Henriette Vaagland.
- Hvis vi studerer gåsungen inni ser man at den har et mørkt skall, og mørke farger tiltrekker seg som kjent varme. I tillegg fungerer pelsen som isolasjon som holder på varmen, som en slags jakke, sier Larsen.
Måling av temperaturen inne i gåsungen.Foto: Henriette Vaagland.
Larsen og Vaagland ønsker å få folk mer nysgjerrige på alt det fine som skjer i naturen. Nå på våren er det så mye magisk som skjer om man bruker tid til å observere omgivelsene sine når man beveger seg ute.
- Jeg møtte noen videregåendeelever på bussen i dag og vi kom i snakk om gåsungene jeg hadde med meg i en bukett - og ingen av elevene hadde hverken sett eller hørt om gåsunger! Så det er sannelig bra at Universitetsavisa nå deler denne viktige kunnskapen, avslutter Vaagland.
