Lite folk, men stor glød for små fag

Over halvparten av fagene på NTNU blir rammet hvis regjeringens mål om minimum 20 studenter på alle studieprogram skal gjennomføres. Med det som bakteppe var oppmøtet på dette studieårets tredje UA-debatt heller urovekkende. Tallet på tilhørere lå nemlig under tallet som er blitt lansert som grensen for å svinge øksen, men etterpå var mange enige om at diskusjonen var god.

Kvalitet i små fag

Bakgrunnen for mandagens UA-debatt er den blåblå regjeringens første såkalte tildelingsbrev sist høst. Der kom varselet om at fag med færre enn 20 studenter lå utsatt til. I et intervju med UA opprettholdt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 20 som et passende måltall:

"Størrelse på studentgruppe er en av indikatorene på høy kvalitet. Så når man har studieprogram som ikke makter å samle flere studenter over tid, bør de ansvarlige overveie tiltak for å få opp tallet", argumenterte Røe Isaksen.

Økonomi vs. kvalitet

I panelet satt studentrepresentant i styret, Merete Falck, prorektor for utdanning ved NTNU Berit Kjeldstad,og Terje Lohndal, førsteamanuensis i lingvistikk ved Institutt for språk og litteratur. Da Kjeldstad sa at økonomi også veier tungt i bakgrunnen for denne diskusjonen, fordi økonomimodellene er sterkt forbundet med kandidatproduksjon, sa Lohndal:

- Både rektor Gunnar Bovim og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at kvalitet er avgjørende. Da må vi se bort fra økonomi. Vi er altså blitt fortalt at det er kvalitet som teller. Men hvis dette i realiteten er en økonomiøvelse og ikke en kvalitetsøvelse, så må vi få det opp på bordet, sa Lohndal.

Studentrepresentanten i panelet, Merete Falck, sa at små fag har ofte en kvalitet du ikke får på de store fagene. Det blir mer interaksjon og diskusjon, man kan stille spørsmål og får mye tettere kontakt.

- Slik kan man trekke paralleller til debatten her i dag også, vi kan få en åpen og god diskusjon, mente Falck.

Store kan subsidiere små

Hun fikk følge av professorene brit Mæhlum og Jaques Koreman ved Institutt for språk og litteratur.

- Ofte er det småfagene som tiltrekker seg de aller beste studentene, de mest dedikerte og de genuint interesserte, sa Mæhlum, som også understreket at forholdstallet antall studenter per ansatt også slår ut på rankingene.

På den måten kan småfagene bidra til bedre plassering, mente hun. Kollega Koreman slo fast at det etter hans mening ikke er noen som helst sammenheng mellom kvalitet og størrelse på studieprogram.

- Vi hører jo hele tiden at økonomi er viktig, men det bør ikke være økonomien til det enkelte studieprogrammet som er viktig. Man bør se dette helhetlig, som NTNUs penger, sa Koreman.

Han argumenterte for at store fag bør kunne subsidiere små fag, og at de siste kan ses på som at de utdanner spesialister.

- Og så kan vi spørre; Har Norge råd til å miste disse spesialistene? Har vi som NTNU et ansvar for dette, eller kan vi vise til at vi ikke har finansiering til små studieprogram, undret Koreman.

Spørsmål til rektor

UAs redaktør Tore Oksholen styrte debatten, og oppfordret folk til å stille spørsmål som igjen skal bringes videre til rektor Gunnar Bovim. Det manglet ikke på innspill. En student på småfaget tysk ville vite noe om hva slags rekrutteringsstrategi NTNU har i forhold til småfag, og hva som faktisk gjøres for å øke interessen for dem. En annen ville vite om markedskreftene skal drive hele butikken, og om det er slik at kvantitet nå skal telle foran kvalitet.

Førsteamanuensis Tim Torvatn viste til det paradokset at det kreves et meget stort antall skjema for å få lov til å opprette et nytt studieprogram, minst 14-15 stykker antydet han.

- Men når vi skal legge ned, kreves det bare ett. Hvorfor det? Hvorfor har vi ikke noe sofistikert verktøy for å måle kvalitet? Hvor blir det av diskusjonen rundt hvilke kriterier og faktorer vi skal legge inn i diskusjonen om nedleggelse? spurte Torvatn, som er ansatt ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Urolige ansatte

Også Terje Lohndal uttrykte bekymring over at tiden fram mot den første styrebehandlingen i juni går fort. Før styret fatter noe vedtak bør man ha en grundig og omforent diskusjon og en klar konklusjon, mente lingvisten.

- Hvordan skal man bestemme hvem som er gode nok? Folk i fagmiljøene er i villrede, mange ansatte er urolige. Dette er en enormt stor vurdering, og hvem skal gjøre den? Det er viktig med engasjement. Sånn sett kan en jo bli litt urolig når en ser hvor få som er samlet her, sa Lohndal.

Oppfordret til spissing

Førsteamanuensis Trond Aalberg ved Institut for datateknikkog informasjonsvitenskap viste til at NTNUs ledelse nettopp har oppfordret miljøene sterkt til spissing og spesialisering. Dette har vært særlig understreket de siste seks-syv årene, og mange miljø har gjort som de er oppfordret til. Som resultat har man fått en rekke masterprogram med få studenter.

- Får vi nå en korreks for dette? spurte Aalberg,

Professor Jaques Koreman fulgte opp:

- På forskning ønsker man sterkt spesialisering. Men på undervisning vil de ha generalister. Det henger ikke i hop, sa språkviteren.