Fersk statssekretær i Trondheim på sin første konferanse: - Må bruke penger smartere

Lerchendalkonferansen gikk denne uka i Trondheim. Der var blant annet den ferske statssekretæren, Ivar Prestbakmo, for å fronte regjeringens og sin nye sjefs politikk.

Statssekretær Prestbakmo sier han er godt fornøyd med sin nye sjef Oddmund Hoel.
Statssekretær Prestbakmo sier han er godt fornøyd med sin nye sjef Oddmund Hoel.
Publisert

Ivar Prestbakmo har tre uker på baken som statssekretær for ministeren for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel. Onsdag formiddag tok han turen til Lerchendalkonferansen. Som forøvrig var hans første konferanse i en sektor med mange konferanser. 

Han hadde akkurat hatt en liten bli kjent-prat med konstituert rektor ved NTNU, Tor Grande når UA fikk han i tale: 

- NTNU er viktig for en del av de største utfordringene framover. Blant annet demografiutfordringene. Vi blir stadig eldre og det betyr at vi har store utfordringer for med å rekruttere folk til ulike deler av samfunnet. Så skal NTNU også forske og komme fram til de teknologiene vi trenger, sier Prestbakmo.

Det er i korte trekk det regjeringen snakker mye om for tiden. Samt mye av det det snakkes om på Lerchendalkonferansen. Hvordan få fremtidens ansatte og hvilke verktøy er det de skal bruke?

Ny statssekretær og ganske ny konstituert rektor ved NTNU. De to møttes for å snakke for første gang på Lerchendalkonferansen.
Ny statssekretær og ganske ny konstituert rektor ved NTNU. De to møttes for å snakke for første gang på Lerchendalkonferansen.
Fakta

Lerchendalkonferansen

  • Årlig konferanse arrangert av Tekna, NTNU, Forskningsrådet og Sintef.
  • Tar for seg framtidstutfordringer for aktører innen politikk, næringsliv, offentlig sektor, forskning og utdanning. 
  • Årets overskrift: Norge mangler folk: Hvem skal gjøre jobben fremover - hva skal egentlig gjøres, og hvordan?
  • Gikk fra 6.-7. februar på Scandic Nidelven.

Noen må alltid bli skuffet

Prestbakmo var til stede for å snakke om kunstig intelligens. Hvordan kan denne teknologien få flere inn i arbeidslivet? KI skal ikke erstatte folk, men erstatte funksjoner. For eksempel nevner han personer som hadde lese- og skrivevansker, men som kan jobbe med tekst takket være hjelp fra språkmodeller.

- Vi har behov for mer og bedre kompetanse og for det trenger vi blant annet kunstig intelligens, sier Prestbakmo.

En milliard har blitt øremerket til kunstig intelligens av regjeringen. Men en milliard kan gå fort når det kommer til forskning og utvikling.

- Mange av de som sitter her på denne konferansen vil vel gjerne ha mer penger og noen må bli skuffet?

- Ja, noen må alltid bli skuffet. Vi bruker mye penger, så må vi også bruke penger klokere. Bruke det på de riktige prosjektene. Noe av det viktigste vi kan prioritere i Norge er kompetanse.

Vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag, det var en av konferansens hovedpoeng.
Vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag, det var en av konferansens hovedpoeng.

Næringslivet må være der studentene er

Christoffer Røneid er leder i Tekna student. I tillegg studerer han fysikk og matematikk, og representerer på mange måter den kompetansen næringslivet skriker etter. Han var til stede under konferansen og fikk være med å utfordre på hva som skal til for å rekruttere unge hoder framover.

Han oppfordrer bedriftene til å være synlige på universitetene.

- De er nødt til å fronte mulighetene realfag gir, for det er ikke alltid intuitivt hvilke jobber man kan få, sier Røneid.

Han mener det er minst like viktig at barn og unge blir introdusert for teknologi og realfag fra en tidlig alder. Selv kommer ikke Røneid fra en realfaglig bakgrunn, men han forteller at foreldrene oppmuntret til læring og nysgjerrighet fra han var liten.

- Jeg lastet ned helt enkle spill på mobilen for å lære algebra og liknende. Det er kanskje banale ting, men jeg fant en glede i det, sier han.

Christoffer Røneid håper politikere vil være med å gi muligheter til flere.
Christoffer Røneid håper politikere vil være med å gi muligheter til flere.

 Håper politikere og næringsliv legger til rette

Han forteller også at interessen vokste enda mer når han fikk gode lærere, samt muligheten til å bli utplassert i en teknologisk bedrift da han gikk på ungdomsskolen. Han håper politikerne og næringslivet legger til rette for at flere får de samme mulighetene som han selv fikk.

- Det bør bli en gjennomgående praksis at bedrifter samarbeider med skoler, ikke bare i storbyene, men også på bygda. Vi må passe på at det ikke blir en demografisk forskjell i hvem som får muligheten til å la nysgjerrigheten for teknologi vokse.

Røneid holdt også et foredrag foran forsamlingen på Scandic. Foran forsamlingen fortalte han om hvilke forskjeller som skiller dagens unge fra de eldre arbeidstakerne.

- Unge er opptatt av trygghet hos en stabil arbeidsgiver. Vi er også opptatt av å ha fleksibilitet til å styre egen hverdag. Nå ønsker vi i større grad muligheten til å kunne ha ordentlig fritid.

Står vi ovenfor en kompetansekatastrofe, det var spørsmålet som ble stilt i konferansens siste panel. De som skulle svare på det var (f.v.) Anne-Sofie Risåsen, Leder, Nord-Europa, Cognizant. Ivar B. Prestbakmo, Statssekretær, Kunnskapsdepartementet. Tor Grande, rektor ved NTNU ledet samtalen. Christoffer Røneid, Leder, Tekna student. Katarina Finneng, EVP People & Communication, Nordic Seminconductor ASA. Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer, Skanska Norge AS Norge
Står vi ovenfor en kompetansekatastrofe, det var spørsmålet som ble stilt i konferansens siste panel. De som skulle svare på det var (f.v.) Anne-Sofie Risåsen, Leder, Nord-Europa, Cognizant. Ivar B. Prestbakmo, Statssekretær, Kunnskapsdepartementet. Tor Grande, rektor ved NTNU ledet samtalen. Christoffer Røneid, Leder, Tekna student. Katarina Finneng, EVP People & Communication, Nordic Seminconductor ASA. Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer, Skanska Norge AS Norge

Tøft å dømme sjefen etter to uker

Prestbakmo selv kan kanskje ikke regnes under de unge arbeidstakerne det snakkes om. Han har en del erfaring, blant annet fra Senterpartiets stortingsgruppe, der han har vært de siste to årene. Ung, eller ei, har en ny arbeidstaker. 

- Du er jo ny i jobben, hvordan er Hoel så langt som sjef?

- Det er jo tøft å dømme han etter litt over to uker, sier han lattermildt, før han fortsetter.

- Jeg kjente han jo litt fra før, han er jo en, for det første er han veldig kunnskapsrik, og kjenner sektoren godt, og så er han en veldig omgjengelig og trivelig mann, så jeg synes det fungerer kjempebra.

Flere medier har omtalt at Oddmund Hoel var sentral i medlemsjukset til Norsk Målungdom på tidlig 1990-tallet. Hoel slapp imidlertid unna etterforskning over ti år senere fordi saken var foreldet. Jukset ble avslørt i 2002 av TV2 og har blitt tatt opp igjen av blant annet Nettavisen etter han ble statsråd.

- Det har jo ikke tatt så lang tid før han må forsvare seg rundt noen saker tilbake i tid? Hva tenker du om det?

- Ja, det er tretti år tilbake i tid, men det er best da. Han som har vært åpent på deg hele tiden. Han har vært veldig klar over at han ville måtte si noe om det hvis media ville grave om det. Da ville han være åpen på det, så det har ikke vært noe stort problem. Selv om det tar fokus bort fra andre ting selvsagt, slår han fast.

Følg UA på Facebook og Instagram.