Færre tar doktorgrad nå enn før
Antall doktorgradsstipendiater ved norske statlige universiteter og høgskoler har falt med 14 prosent på tre år.
Rektor Tor Grande taler under doktorpromosjonen ved NTNU, november 2025.
Lars Erik Berg
I Norge økte antallet stipendiater år for år fram til 2022, før det snudde, opplyser Forskerforum.
Totalt har 850 stipendiat-årsverk som har blitt borte på 3 år. Det tilsvarer 14 prosent, eller én av sju stillinger.
Skyldes stram økonomi
Samtidig var antallet nye stipendiater ved statlige universiteter og høgskoler i 2024 det laveste på ti år. Også antallet postdoktorer er nå på sitt laveste siden 2016.
- Hvis stipendiatstillinger strupes ytterligere, kan det skape et mindre robust forskningssystem på sikt, og vi blir mer sårbare som nasjon hvis vi får færre kompetente forskere til å bringe fram ny viten, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).
Årsaken er stram økonomi i sektoren. Midlertidige stillinger som stipendiater og postdoktorer kuttes først, siden de er enklere å la stå ubesatt enn faste stillinger. Nedgangen har vært størst ved NTNU, UiT, UiO og Universitetet i Sørøst-Norge.
