Jeg vil foreslå en annen forklaring på de høye karakterene

I artikkelen pekes det på flere mulige forklaringer. Jeg vil foreslå en annen.

Professor Ela Sjølie hevder at «det er ganske sannsynlig at studenter som ikke ville ha klart det like bra alene, blir dratt opp fordi de får jobbe sammen med andre». 

Det kan sikkert stemme i noen grupper. Samtidig finnes det også en annen dynamikk som ikke nevnes. I flere EiT-grupper er det ambisiøse studenter som tar tunge løft, særlig helt mot slutten av prosjektet, for å heve kvaliteten på hele rapporten.

Nitten av tjue får A eller B: - Det er helt ko-ko

Det gjøres ikke av raushet, men for å sikre eget karaktersnitt uten å skape konflikt og tidkrevende diskusjoner i gruppa. Dette gjelder selvsagt ikke alle grupper, men det er utvilsomt en viktig forklaring i en del av dem.

Videre trekker Sjølie paralleller til arbeidslivet og peker på at konflikter rundt ambisjonsnivå også finnes der. Det er riktig, men jeg mener det er en vesentlig forskjell mellom karaktersetting i studiene og kvalitetskrav i arbeidslivet. 

Jeg har selv gått indøk og har nå litt erfaring fra arbeidslivet. Forskjellen mellom de to blir tydelig ganske fort. I arbeidslivet holder «godt nok» ofte i bøtter og spann, hvis leveransen kommer raskt og stort sett fungerer som den skal. På studiet er situasjonen helt annerledes. 

Dersom du sikter mot de mest prestisjefylte jobbene etter endt utdanning, må du i praksis ha nesten bare A-er og B-er.

Den sikreste måten å oppnå det på er ofte å jobbe mer enn det som strengt tatt er nødvendig. Det er her skjevheten i EiT oppstår. Ambisiøse studenter kan strekke seg svært langt for å sikre egen karakter, også når arbeidet skjer i gruppe. 

Perfeksjonismen som kreves for å få A på studiet, ligner sjelden på det som etterspørres i arbeidslivet.