Starten på vårsemesteret er for mange av NTNUs masterstudenter et brudd i deres sedvanlige studiehverdag
Emnet Eksperter i team (EiT) har vært et prestisjeprosjekt for universitetet. Her skal studentene samarbeide i tverrfaglige «landsbyer», og emnet har ifølge leder for Enhet for Eksperter i team, Ela Sjølie, fungert som inspirasjon for lignende emner også ved andre universitet.
- Dette er den typen tverrfaglig samarbeid alle ønsker seg, så flere har uttrykt at de er litt misunnelige på NTNU som har fått til dette i så stor skala, sier Sjølie.
Ofte vil EiT være studentenes første møte med den typen samarbeid som preger mange arbeidsplasser, forteller hun, særlig når det gjelder ambisjonsnivå rundt karakterer.
- En konflikt rundt ambisjoner kan man møte i arbeidslivet også. Du vil samarbeide med folk som har mye høyere ambisjoner for arbeidet enn deg selv. Folk har ulike meninger om hva som er «godt nok».
- Det er ganske sannsynlig at studenter som ikke ville ha klart det så bra alene, blir dratt opp fordi de får jobbe sammen med andre, sier Ela Sjølie.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Tall fra en undersøkelse UA har gjennomført viser at man uansett ikke skal hausse opp slike konflikter for mye: 94,6 prosent av EiT-studentene de siste tre årene har fått enten A eller B.
Blant de resterende prosentene har kun 0,4 prosent fått D, og ingen har fått E siden 2015. Faktisk er det bare to grupper som noensinne har fått E i de landsbyene som tilbys i 2026.
- Hva er grunnen til at karakterene i EiT er så høye?
– Det er forståelig at man spør, for det er noe vi kjenner igjen, sier Sjølie.
Hun forklarer at det er viktig å huske at EiT er et gruppebasert emne, og at forskning viser at man får høyere måloppnåelse på læring i grupper enn når man jobber alene.
- Den grunnleggende tanken er at man klarer mer sammen. Det er ganske sannsynlig at studenter som ikke ville ha klart det like bra alene, blir dratt opp fordi de får jobbe sammen med andre.
Det er ikke professor Øystein Widding ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse helt enig i.
Han er landsbyleder for «Kommersialisering av teknologi», en av landsbyene som kommer strengest ut i UA-undersøkelsen.
- Det burde være en normalfordeling, selv om A-studentene trekker opp sine medstudenter. På mitt institutt trengs det 6 i snitt fra videregående for å komme inn, men det betyr ikke at alle får A her. Snittet må justeres etter studentenes nivå, sier Widding.
Sjølie på sin side mener at normalfordeling ikke er noe pedagogisk ideal.
- Vi ønsker at flest mulig skal lære mest mulig. Derfor måles studentene opp mot kriterier, ikke mot hverandre. Det gjør at mange kan gjøre det bra samtidig, sier hun.
Selv i Widdings landsby får omtrent 83 prosent av studentene A eller B. Han hadde dermed ikke noe godt svar da han ble spurt om hvorfor de var blant de strengeste.
- Det er vanskelig å si. Jeg tenkte kanskje at det var omvendt, at vi hadde veldig gode karakterer. For vår del, på NTNUs Entreprenørskole, jobber studentene i EiT med egen oppstartsbedrift. Slikt personlig eierskap vet vi er viktig for læring, og kan for vår del kanskje forklare karakterene.
Dette gjør også at landsbyen har stor arbeidslivsrelevans, påpeker han.
- Og det vet jeg at mange universiteter misunner. Men hvorfor i alle dager det er så mange som får A, det er en diskusjon som er verdt å ta, for det er kjemperart. De tallene der er helt ko-ko.
Bortkastet om det ikke er matnyttig
Eva Furseth forteller at hun jobber veldig mye med oppgavene, sånn at de skal være gjennomførbare på tre uker.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
På Justismuseets landsby har alle studentene de siste tre årene fått A. Faglærer Eva Furseth mener det er fullt fortjent.
- Jeg synes de leverer gode ting, både etter EiTs kriterier og etter museets egne kriterier, sier hun.
Hun forklarer at selve oppgaven varierer fra år til år, men den skal alltid gi noe tilbake til museet, for eksempel å friske opp en utstilling eller, som i år, å se på museets universelle utforming.
- Det høres ut som veldig praktiske oppgaver. Tror du det har noe å si for resultatet?
- Ja, altså, vi pisker studentene ganske hardt også, fordi museet bruker ganske mye ressurser på EiT-landsbyen. Så jeg er interessert i at vi får tilbake noe nyttig, sier Furseth.
Dette beskriver Sjølie som formativ vurdering: studentene får mye tilbakemeldinger og tett oppfølging fra faglærere.
- Da får man rett og slett en høyere måloppnåelse, sier hun.
Slik oppfølging gagner både studentene og museet, forteller Furseth.
- Jeg synes det er bortkastet å bruke ressurser på noe som ikke produserer noe. Dette er masterstudenter som bruker tre uker av sin dyrebare studietid, så da synes jeg det skal være en god grunn til at de holder på med det de holder på med.
Studentene Morten Unstad, John Erik Hagerup Jenstad og Kajsa Storsul Hildrum bruker alle tre uker nede på Justismuseet, hvor de blant annet 3D-printer modeller av gjenstander.
At landsbyen er kjent for å gi gode karakterer, er de klar over. For Hildrum betyr det likevel ikke så mye, hun er medisinstudent og får normalt ikke bokstavkarakterer.
- Jeg har hørt at det kan være litt trått på EiT, så da tenkte jeg at da kan jeg i hvert fall få oppleve hvordan det er å jobbe på et museum, sier hun.
Jenstad erkjenner at ryktene om raust karakterbruk var med på å påvirke valget, etter at han hadde verifisert disse ryktene.
- Men jeg vil også si at som historiker er dette veldig nyttig erfaring for meg, sier han.
Morten Unstad, John Erik Hagerup Jenstad og Kajsa Storsul Hildrum tar Eit dette semesteret. - Oi, var reaksjonen når de ble fortalt hvor mange som fikk A.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Selv om hun ikke er historiker, så synes også Hildrum at det gir mersmak når man føler at arbeidet er givende.
- Det er motiverende at vi lærer noe. Vi fikk en full museumsomvisning først, og vi har ganske frie tøyler. Jeg føler absolutt at det vi gjør kan brukes til noe, og at det er verdt innsatsen, sier hun.
Justismuseets opplegg har også blitt framsnakket av tidligere studenter. Det var en viktig grunn til at Unstad valgte landsbyen, i tillegg til de gode karakterutsiktene, innrømmer han.
- Opplegget er veldig engasjerende, og folk tar det seriøst og virker å ville gjøre en innsats. Men folk jobber jo hardt i andre landsbyer også, selv om fordelingen kanskje ikke er like snill der, sier han.
Vurderingsarbeid pågår
Med så høye karakterer er det nærliggende å spørre om en overgang til bestått/ikke bestått kunne vært like greit. Widding er usikker.
- Det er mulig, men jeg har tro på at modellen Eksperter i team har nå, bidrar til at studentene ikke kan gjemme seg bort, sier han.
Han mener den sosiale kostnaden er stor om man ikke bidrar, og at det gjør at studentene møter opp og jobber med gruppen sin.
- Videre tror jeg karakterer er med på å holde trykket oppe i gruppen, fordi de for noen vil være viktige, sier Widding.
Sjølie bekrefter at dette er en problemstilling Enhet for eksperter i team diskuterer nå.
- Vi ser faktisk på det nå. Jeg tror nok det er mange studenter som ville synes det var helt greit om det var bestått/ikke bestått, fordi emnet i seg selv er motiverende nok. Men så er det også en del studenter som helt klart trenger ønsket om en god karakter for å motivere seg i arbeidet, sier hun.
Det pågående vurderingsarbeidet vil se på bestått/ikke bestått som et alternativ, forteller hun.
- Men her ønsker vi å få frem mer kunnskap om hva det vil si for studentene, for det vet vi for lite om enda, avslutter hun.
