Tullestudiene finnes overalt, Frølich

Høyres stigende stjerne har en egen sans for å treffe planken når han hiver seg inn i ulike debatter. Det korte innlegget hans om tullestudier ble straks sensommerens akademiske hit. Ledende aktører i UH-sektoren trakk købillett for å sable ned fyren og ordet. Frølich ble slått i hartkorn med Trump og Orbán av statsråd Sigrun Aasland, fradømt ære og forstand av professorer og universitetsledere. Hva var det han ville si?

Frølich stiller spørsmål ved om det finnes for mange studieprogrammer som har lite å tilføre samfunnet, særlig i form av arbeidslivsrelevant kompetanse. Ifølge Høyrepolitikeren er det særlig fag med fylleord og buzzwords uten klar nytteverdi som ligger i fare for å bli omtalt som «tull».

Han lister opp følgende som typiske eksempler: Sosial bærekraft; Kjønn, seksualitet og mangfold; Bærekraft og kultur, samt Interkulturelle relasjoner.

Frølich kunne nevnt masterprogram i innovasjon, entreprenørskap, fagemner i «morgendagens blablabla.» Men høyremannen Frølich gjorde jo ikke det – for sistnevnte forblommede knippe tilhører tross alt i høyresidens versjon av potensielle tullestudier. Det er her man aner hans egentlige ærende: Det han deler med sjefen Erna Solberg, som på forsommeren kunne fortelle oss at ikke alle kan bli humanister. Tenk det, Erna!

Tullestudier, to fortolkninger. 1: Studier det i første rekke er tullinger som velger, alternativt studier man blir tulling av å studere. 2: Studier det er tullete å velge å studere. Hvilken fortolkning anvendes av Frølich?

Slik jeg leser ham er det litt den første, mest den siste. Premisset er åpenbart at høyere utdanning er en nullsumsituasjon, hvor tullefagene lokker til seg unge mennesker som heller burde brukt sine formative år til å studere noe nyttig, hvor det i samfunnet «brukes enorme summer på studier det er vanskelig å se noen særlig samfunnsmessig verdi av.»

Hvorfor dukker alle disse studieprogrammene opp, med titler det er lett å raljere over, innhold man sliter med å finne en substansiell åre i? NTNU-professor Arve Hjelseth mener det kommer av politikernes krav om utdanninger med arbeidslivsrelevans. Samtidig vil flere høgskoler bli universiteter, i bestrebelsene på dette konstruerer de nye fagemner.

Så hvor finner vi de nyttige fagene de unge og håpefulle bør velge? Frølich og Solberg viser til NHOs Kompetansebarometer. «Hva trenger Norge? NHOs kompetansebarometer har svarene» slås det fast her. Så hvilke svar har NHO? Flere ingeniører, flere innen tekniske fag, er næringslivets behov. Så da er svaret gitt på hvilke utdanninger flere unge bør velge?

Men også høyere utdanninger rammes av konjunktursvingninger. Et instruktivt eksempel:

For et par tiår siden ble unge oppfordret til å ta IKT-utdanninger. Myndigheter og næringsliv signaliserte et akutt behov for IKT-kompetanse i alle sektorer. Både regjering og næringsorganisasjoner framholdt IKT som «framtidas kompetanse». 

Mange unge ble eksplisitt anbefalt å velge IKT – jobbene kommer til å stå i kø. Universitetene svarte med å opprette eller utvide programmer innen informatikk, datateknikk, programvareutvikling og systemutvikling. Så kom dotcom-bobla. Mange nyutdannede med bachelor- og mastergrad i IKT, særlig fra 2001–2003, opplevde at jobbmarkedet brått tørket inn.

Hvor finner vi morgendagens tullefag? Noen forslag.

De store språkmodellene er blitt racere i å programmere. Hvordan ser framtidsutsiktene for de som har utdannet seg til programmering? Og hva med juss? For mange er det raskere – og billigere – å prompte en eller annen språkmodell for kompliserte søknader til offentlige etater, eller besvare brev fra ditto, enn å søke advokathjelp til krevende honorarsatser. Akademia: Språkmodeller kan skrive forskningsartikler og fagfellevurdere dem. Behøves færre forskere i framtida? For ikke å snakke om journalister. Språkmodeller kan kladde, researche, strukturere og språkvaske artikler. I hvilken grad de også rent faktisk anvendes til å skrive artikler, kan man undres over.

Slik kan vi fortsette. Lærdom: Særlig politikere, men også næringslivsledere, skal være forsiktige med å belære oss med hvilke som er «de viktigste utdanningene Norge trenger» i framtida. Å tro at vi vet det er bare tull.

Vil du ha ekstra innsikt?

Få det viktigste rett i innboksen! Hver mandag sender vi deg en håndlaget oppsummering av det viktigste som skjedde forrige uke og det viktigste som kommer.