- Vi trenger midlertidige stillinger

May-Britt Moser er leder av det siste tilskuddet til SFF-familien på NTNU – senteret CBM. Hjerneforskningsmiljøet står bak en rekke gjennombrudd og publikasjoner på øverste hylle. Moser-miljøet og Center for the Biology of Memory er en skikkelig SFF-veteran, som har vært med i ordningen siden starten i 2003.

LES OGSÅ - Ikke all forskning er liv laga

Konkurranse og velferd

- Internasjonalt fremragende miljøer kjennetegnes av dynamikk, er Mosers utgangspunkt.

Det er vanskelig å forene to ulike mål norske myndigheter etterstreber, fortsetter hun.

- På den ene siden er vi sultne etter å rangere høyt på lister over internasjonalt synlige og eksellente universiteter og forskningsmiljøer. Samtidig er vi stolte av, og verner om, sosial velferd.

Dårlig match

Dette er en dårlig match på konkurransearenaer. For universitetenes del gjelder dette blant annet holdningen til midlertidige, vitenskapelige ansatte, i følge Moser.

Mobilitet er en del av dynamikken i fremragende forskningsmiljøer, mener hun. Doktorgradsstudenter utdannes og sendes videre, man mottar fremragende post doc-er som drar videre etter endt periode.

- Dersom de er ekstra gode kan de få prøve seg som uavhengige gruppeledere, men det er jo ikke alle disse som lykkes. Det er mye som skal klaffe for at en person blir en god lableder.

Problemet er at dersom man ikke får denne perioden til å teste vedkommende på slike ferdigheter, er man lenket til denne personen istedenfor å få inn en som er rivende dyktig - siden det ikke er ønskelig med midlertidige ansatte, mener professoren.

LES OGSÅ - Ser fram til en nasjonal handlingsplan

Risikerer innavl

Moser sammenligner med et fotballag: Hvor god ville Rosenborg vært, om det ikke hadde hatt lov til å forsøke nye spillere?

- Dersom forskere blir sittende fast i et miljø utelukkende fordi de har jobbet der lengre enn maksimumstiden som loven tillater som midlertidig kan man risikere mangel på nye idéer og teknologi, og, i verste fall, risikere innavl. Dette vil på lang sikt drepe forskningsmiljøet, mener May-Britt Moser.

Hun anbefaler i stedet det amerikanske systemet med «tenure track». Forskere må først etablere seg før de blir vurdert av en institusjon som gode nok for fast, vitenskapelig stilling.