Flinke elever mobbes mer enn andre elever

Å være en superflink elev betyr ikke nødvendigvis en god skolehverdag i Norge, viser en ny undersøkelse.

Blant de superflinke er det langt flere som mobbes og krenkes enn i elevgruppene som får dårligere karakterer. De får også i minst grad faglige utfordringer, og de opplever læringsmiljøet som dårligere enn andre elever. Mestringsfølelsen og motivasjonen for skolen er heller ikke særlig høy.

I undersøkelsen, som er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, er høyt presterende elever definert som elever som får karakteren 6 både i matematikk, norsk, naturfag og samfunnsfag.

Krenket og holdt utenfor

Undersøkelsen slår fast at de høyest presterende elevene er en sårbar gruppe i norsk skole.

Mens 8 prosent av elevene i denne gruppen oppga å ha blitt mobbet i 2013, oppga til sammenligning mellom 2 og 4 prosent av elever med karakterer mellom 3 og 5 til 6, å ha blitt mobbet.

Mobbingen er mer omfattende igjen for elever med karakterer under 3, men ikke så høy som for dem som presterer best.

De samme forskjellene er tydelige også når det gjelder ulike type krenkelser og det å bli holdt utenfor.

Forskjellen er særlig stor mellom de superflinke og de flinke, de som har en blanding av 5-ere og 6-ere på karakterkortet.

Vet ikke hva årsakene er

Christian Wendelborg sier til UA at det er en klar tendens på at elever trives bedre til et visst karakternivå - men at trenden snur med de som er blant de 2,5 høyestpreseternde prosentene.

- I denne gruppen synker opplevd trivsel til et nivå på linje med de svakeste elevene, sier Wendelborg.

Elevundersøkelsen måler elevene ut fra svar på seks ulike spørsmål. Samtlige går på opplevd ubehag i ulike former, fra erting til psykiske og fysiske krenkelser.

- Kan det tenkes at de høyest presterende elevene er mer vare for slike opplevelser?

- Det blir spekulasjoner. Vi har sett på resultatene i undersøkelsen, men ikke gått videre inn i materialet. Vi ser at det er en samvariasjon mellom negative opplevelser og karakterer, men vi vet ikke noe om mulige årsakssammenhenger, sier Wendelborg.

«Vil alltid klare seg»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til NTB undersøkelsen klart viser at skolene må gjøre mer for denne gruppen.

– Det har lenge vært en tanke at «flinke elever vil alltid klare seg». Dette er første gang vi har stilt spørsmålet om det er noen ekstra utfordringer for disse, og det ser vi nå klart at det er, sier Isaksen.

Kunnskapsministeren nedsatte i fjor et utvalg som skal se på hvordan norsk skole bedre kan ivareta høyt presterende elever – og sørge for at det blir flere av dem. PISA-undersøkelser har vist at Norge har svært får elever på de høyeste prestasjonsnivåene i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne med.

Jøsendalutvalget kommer med sine anbefalinger i midten av september.

Ikke eliteskoler

Isaksen mener løsningen ikke kan være egne skoler for eliteelevene.

– Jeg er for private skoler som et supplement, men det viktigste vi må gjøre er endringer innenfor det offentlige skolesystemet. Det er ikke noen løsning av vi lager egne skoler for alle som er flinke på skolen, sier Isaksen.

Han sier enkelte tiltak, som å gi elever mulighet til å ta fag på høyere nivå og opprettelse av regionale talentsentre i matematikk og naturfag, er blant tiltakene som allerede er satt i gang, men at det vil komme mer.