Nybø med Brexit-råd til norske forskere: - Tenk dere godt om

Oslo: Hva skjer med norske forskere som deltar i felles EU-prosjekter med britiske forskere i tilfelle hard Brexit?
Med britene ute blir det færre å betale for Horisont Europa. Men Storbritannia har signalisert at de ønsker å fortsatt være med i Horisont Europa, ifølge Iselin Nybø. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Med britene ute blir det færre å betale for Horisont Europa. Men Storbritannia har signalisert at de ønsker å fortsatt være med i Horisont Europa, ifølge Iselin Nybø.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det går så det suser for norske forskere i Horisont 2020. En svært tilfreds forskningsminister Iselin Nybø kan konstatere at den såkalte returprosenten på konkurranseutsatte midler steg fra 2 prosent for et år siden til 2.22 nå.

- Jeg tror det er få folk der ute som innser hvor stort dette er, sier Nybø til Universitetsavisa.

På spørsmål om hvor stor forskjellen er mellom 2 prosent og 2,22 prosent, er det korte svaret en knapp milliard kroner. Det litt lengre svaret ser slik ut:

Per i dag, når om lag 65 prosent av midlene i Horisont 2020 er lyst ut, har Norge fått rundt 906 millioner euro i retur, og dette utgjør 2,22. Hvis returen hadde vært to prosent, ville Norge fått 815 millioner euro i retur, altså 91 millioner mindre. Det tilsvarer omtrent 900 millioner kroner kroner.

LES OGSÅ: Nå får Norge bedre napp på søknadene

LES OGSÅ: Åpnet Norwegian House i Brussel

Også på andre parametre peker pilene rette veien. Den samlede verdien av EU-prosjektene Norge har konkurrert seg til er på 56 milliarder kroner per i dag. Slikt er godt å ha med seg når Norge posisjonerer seg overfor forskningsprogrammet som tar over for Horisont 2020 – Horisont Europa. Dermed stiger pengepotten ytterligere, til et sted mellom 94 og 120 milliarder euro, avhengig av resultatet av forhandlingene mellom kommisjonen og parlamentet i EU.

Men det er skjær i sjøen.

Deal - No Deal

Det store skjæret har et navn: «No Deal» - et Storbritannia som forlater EU uten avtale. Dermed vil landet få status som tredjeland i forhold til Horisont 2020. Dette vil i verste fall få dramatiske konsekvenser for norske forskere som deltar i fellesprosjekter hvor briter inngår.

For slik er det: Det er et krav om minimum tre partnere fra medlemsland og assosierte land i samarbeidprosjekter. Samarbeidsprosjekter med tre EU-land/assosierte land (Norge faller som EØS-medlem i sistnevnte kategori), der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia, vil derfor havne i trøbbel ved et brudd. Da vil Storbritannia få status som tredjeland i Horisont 2020. Britiske partnere kan i en slik situasjon fortsatt delta i prosjekter, men vil i de fleste tilfeller ikke kunne motta finansiell støtte fra EU.

Britiske myndigheter har signalisert at de vil dekke prosjektkostnadene kun for britiske partnere i Horisont 2020-prosjekter hvis de forlater EU uten en avtale.

Minimum fire partnere

Forskningsrådet anbefaler norske søkere å tenke seg godt om før de deltar i søknader som koordineres av britiske institusjoner og bedrifter, eller delta i konsortier som består av tre EU-land/assosierte land der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia.

Dette er en holdning Nybø deler.

- Ja, norske forskere bør tenke seg godt om før man går inn i slike fellesprosjekter, sier forskningsministeren til Universitetsavisa.

Dersom man har minimum fire partnere i et fellesprosjekt, er man i prinsippet på trygg grunn – med mindre prosjektlederen er en britisk forsker eller institusjon. Det er i praksis nesten umulig med en representant for et tredjeland å være prosjektleder. Om dette skjer kan man bli nødt til å skifte prosjektleder.

Med britene ute, færre til å ta regningen

Skjær til tross – planen er å gire opp deltakelsen i EU-forskning. Nybø sendte et brev til EU-kommisjonær Carlos Moedas like før påske, hvor regjeringen formelt erklærer ønske om å bli med i Horisont Europa (HE). I brevet adresseres særlig overgangen til lavutslippssamfunnet og behovet for mer forskning på blant annet karbonfangst.

I intervjuet med Universitetsavisa uttrykker hun likevel enkelte forbehold. Dersom HE-budsjettet øker ytterligere, og Storbritannia forsvinner ut – av EU og av budsjettene, kan kontingenten for deltakende nasjoner øke betydelig.

- Her er det overveielser vi må gjøre oss, som også alle andre land vil gjøre seg. Man har de pengene man har, sier Nybø.

- Med britene ute blir det færre å betale kalaset?

- Men Storbritannia har signalisert at de ønsker å fortsatt være med i Horisont Europa. Jeg opplever at viljen er til stede der, selv om mye fortsatt er usikkert.

- Så hva skjer om kontingenten går i taket?

- Dette er uansett et budsjettspørsmål legges fram for Stortinget. Men Regjeringen har lagt fram en intensjonserklæring om at man vil delta, sier hun, og legger til:

- Om vi får lov til å delta fullt ut i programmet.

Norge må ikke ta støyten

I et intervju med Dagens Næringsliv i fjor (bak betalingsmur) uttrykte hun uro over en formulering i et forslag fra EU-kommisjonen som kunne forstås dithen at bare medlemsland skulle få delta fullt ut i Horisont Europa.

- Bakgrunnen er irritasjonen over Storbritannia og en ønske om å gi klar beskjed om at man kan ikke melde seg ut og beholde alle godene. Her har vi på norsk side kjent på en uro for å bli «collateral damage.» Det må vi unngå.

Det er en indre spenning i EU mellom krefter som legger mest vekt på «excellence» og de som går for «widening»: Fremragende forskning versus «alle skal med.»

- Her er jo Norges holdning tydelig: Vi går for «excellence,» konstaterer Iselin Nybø.

Inntil videre velger hun å løfte fram betydningen av tallet 2,22.

- Norske forskere gjør det stadig bedre inn mot EU. Vi har høyest suksessrate i deltakelser sammenliknet med våre nordiske naboland. Der har du fokuset vårt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen lønn for strevet

Erfarne stipendiater må se sine nyansatte kolleger hoppe forbi dem i lønn.

De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Ytring:

Faren med kommersiell Open Access

«Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag,» skriver Simen Ådnøy Ellingsen i denne ytringen, hvor han argumenterer for at «grønn OA» kombinert med non-profit abonnementsforleggere er en fullgod løsning på problemene som oppstår.

KD ba UiT holde seg unna Nesna

UiT - Norges arktiske universitet så på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på Nesna, men ble anmodet av Kunnskapsdepartementet om å ikke engasjere seg mer, ifølge UiT-rektor Anne Husebekk.