Må ha mer pengestøtte

Rektor Torbjørn Digernes foreslår nå at styret nå sier ja til en samlet, midlertidig finansiering på 19,5 millioner kroner for neste år. Midlene dekkes via budsjettet for vitenskapelig utstyr og rammen for Strategi og omstillingsmidler.

Samtidig ber han om at fakultetene jobber ut driftsbudsjetter basert på leiestedsinntekter for satsingene, som ett grep for å styrke inntektene. Videre varsler han at organisering og drift av flere av miljøene skal gjennomgås. Samlet ber satsingene om 60 millioner kroner ut 2014, men rektor vil foreløpig ikke gi løfter ut over neste år.

- Risikofylt situasjon

Satsingene er NanoLab, Helseundersøkelen i Nord-Trøndelag (Hunt), Beregningsvitenskap og visualisering (BVV), tungregneprosjektet Notur, forskningsfartøyet Gunnerus, NTNU Sealab og satsingen på funksjonell genomforskning Fuge. Disse miljøene skal være NTNUs fremste verktøy for å realisere egne strategier.

Med unntak av sistnevnte skulle alle satsingene være bærekraftige fra neste år, men nå vil de ha 2011 som et overgangsår.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi er vertskap NanoLab, Gunnerus, SeaLab og Fuge. Dekan Bjørn Hafskjold beskriver den økonomiske situasjonen som risikofylt for flere av dem.

- I den forstand at inntektssiden fremover er uoversiktlig. Kostnadene vet vi mye om, men hva vi får av inntekter er vanskelig å si, sier Hafskjold.

Betydelige utfordringer

I år mottar satsingene et samlet beløp fra NTNU sentralt på 31 millioner kroner. Målet har hele tiden vært at sentral støtte fases ut etter som aktiviteten går over i ordinær drift. Dette har vært tungt å få til.

I løpet av høsten har rektor drøftet situasjonen med de fire vertsfakultetene.

I et notat som forelegges styret denne uken, heter det at fakultetene ikke uventet står overfor betydelige utfordringer. Det er stor enighet om at satsingene er strategisk og faglig viktige for NTNU og dekanene ønsker satsingene videreført. Finansieringen av dem er det opp til styret å bestemme.

På riktig vei

Flere satsinger er kommet et stykke på vei. Hunt, en av verdens største helseundersøkelser, har driftskostnader på 24 millioner kroner. Mye av dette finansieres av eksterne kilder. Hunts største utfordring nå er å finne en langsiktig finansiering av husleiekostnadene, og søker om mellomfinansiering til ny internhusleieordning er på plass.

Når det gjelder tungregneaktiviteten har det vært aktuelt å danne et tverrfaglig forskningsmiljø med Sintef. Deler av dette miljøet har søkt såkalt SFI-finansiering (Senter for forskningsdrevet innovasjon) i Forskningsrådet. Hvordan NTNU satser videre på dette, avhenger blant annet av utfallet av søknaden.

Trenger tid

Hafskjold sier det er gjort mye godt arbeid for å få alle enhetene opp og stå, og at bildet varierer. Forskningsfartøyet Gunnerus er allerede i god flyt og har en stor ordrereserve.

Når det gjelder Nanolab er det først det siste året at miljøet har gått fra byggefase til å bli mer operativt, men laben er ennå ikke fullt utstyrt.

- Det er naturlig at en så stor installasjon trenger tid på å bli fullt operativ, sier Hafskjold.

Dette miljøet står for 24 av de nærmere 60 millionene det søkes om de neste fire årene. I tillegg søkes det om 2,5 millioner kroner til undervisning. Utfordringen er at det vitenskapelig utbytte av laben er avhengig av infrastrukturen som først er i full drift i 2011. De store positive effektene kommer først 4-5 år etter etableringen.

40-års perspektiv

NTNU har brukt rundt 250 millioner kroner på å bygge opp nanosatsingen. Parallellt med bygging og oppstart er det jobbet mye for å skaffe finansiering. I fjor førte det blant annet til bevilgninger gjennom det nasjonale Norfab-prosjektet. Her skal 65 millioner kroner fordeles på samarbeidspartnerne NTNU, UiO, Sintef og Høgskolen i Vestfold.

- Bildet er ikke dystert. Det er viktig å huske at dette er en investering som skal vare i 40 år sier dekanen, som også minner om at NanoLab er dyr å drive.

Selv når det ikke er virksomhet der, krever NanoLab en ingeniørstab for å holdes operativ. Når den er i bruk, kommer rene driftskostnader i tillegg.

- Det er gjort en kjempejobb med å få den i operativ stand, og vi føler de har en god plan for hvordan den skal drives fremover, sier Hafskjold.

Ikke urealistisk

- Samtlige syv satsinger søker om fortsatt finansiering utover 2011. Betyr dette at NTNU har satt urealistiske mål for økonomisk selvbæring?

- Nei, jeg mener ikke det. Det er litt ulike forhold som gjelder for de forskjellige miljøene. Kjernen er at det uansett tar tid å bygge opp slike satsinger, sier dekanen.

- Hvilke grep må til for å unngå at strategiske satsinger blir faste poster?

- Jeg tror at alle disse store satsingene har behov for basisfinansiering. Spørsmålet er hvilken kanal de skal følge. NTNUs egen innsats må over på en type finansiering som er varig, sier Hafskjold.

Aldri helt selvbærende

Dekanen mener det er naturlig at det som har med undervisning dekkes inn via budsjettposter for infrastruktur. Uansett blir ikke noe av dette selvbærende i den forstand at ekstern virksomhet kan finansiere alt, mener Hafskjold.

Inntektene tredeles mellom eksternfinansiering, egenfinansiering og undervisningsarbeid, og dekanen påpeker at den siste posten aldri vil bli selvbærende..

- Det er også behov for å utføre egenfinansiert forskning, spesielt på områder der det ennå ikke er utviklet en industri som er betalingsdyktig nok til å finansiere forskning, sier han.

- Kan NTNU fortsette å holde alle satsinger gående, når de ikke klarer å bære seg økonomisk?

- Det er en viktig strategisk sak som NTNU-styret absolutt bør diskutere, sier dekan ved NT-fakultetet Bjørn Hafskjold.