Statsbygg betalte 370 000 for det de kalte «utstrakt politisk lobby»
Statsbygg skaffet advokatbistand før politikerne avgjorde gangbrua mellom Hesthagen og Gløshaugen. Til UA sier de at sin egen interne beskrivelse av formålet var unøyaktig.
Gangbrua mellom Gløshaugenplatået og det nye økonomibygget kan bli seende slik ut. Ikke alle politikerne i Trondheim er like fornøyde med det.Illustrasjon: Statsbygg
Det var dramatikk da saken om gangbru mellom det nye økonomibygget i Hesthagen og Gløshaugenplatået skulle vurderes av Byutviklingsutvalget i november 2025.
Brua skal gå mellom det nye Institutt for økonomi og teknologiledelse (P1) og Gløshaugenplatået, og over 150 meter lang.
Byrådsavdeling for byutvikling innstilte på å si nei til brua i forkant av at saken skulle opp i Byutviklingsutvalget. Årsaken til avslaget var i korte trekk at de mente gangbrua verken tilfredsstilte kravene til universell utforming eller visuelle kvaliteter.
Da innstillingen ble kjent, kom det raskt reaksjoner fra Statsbygg, som brukte minst 370.oo0 kroner på advokat for å snu politikerne i Byutviklingsutvalget.
I et internt notat som UA har fått tilgang på, omtaler Statsbygg selv brevet som «utstrakt politisk «lobby»».
I et svar til Universitetsavisa i etterkant beskriver de sin egen beskrivelse som unøyaktig. Les mer lenger ned i saken.
Brevet fra Statsbygg til politikerne konkluderer med: «Avslår man søknaden på feil grunnlag, betyr ikke det at man får en annen bru - men at det ikke blir noen bru i det hele tatt».
Byutviklingsutvalget stemte for å godkjenne brua med 11 mot 4 stemmer.
Silje Naper Salomonsen (SV) var en av dem som stemte mot brua, altså i tråd med det som var innstillingen.
SVs Silje Naper Salomonsen mener brua ikke er god nok arkitektonisk.Foto: SV
- SV stemte for å avslå søknad om gangbru da den rett og slett ikke er god nok arkitektonisk, som byarkitekten påpekte. Jeg oppfattet Statsbygg sitt brev som en trussel om at det ikke vil bli noen bru, om ikke de fikk godkjent akkurat denne, sier Salomonsen til UA.
Hun sier det ikke er et godt nok argument for å innvilge en byggesøknad.
- Brua må tilføre kvaliteter til området, slik bystyret har vedtatt i arkitekturstrategien at nye elementer skal gjøre, sier hun.
- Var en risiko for at brua kunne bli tatt ut av prosjektet
Linda Sunde Eriksen, som er prosjekteier i Statsbygg for NTNU campussamling, sier Statsbygg kun har vært opptatt av å opplyse saken med fakta.
Linda Sunde Eriksen i Statsbygg sier formuleringen om «lobby» er upresis.Foto: Statsbygg
- For oss har det vært viktig å unngå beslutninger på feilaktig grunnlag og med store konsekvenser, slår Eriksen fast.
Hun sier flere runder om brua ville påvirket tidsramme og kostnader.
- Brua er utformet innenfor reguleringsplanens bestemmelser og en større endring nå ville påvirket byggets løsning, prosjektets tidsramme og kostnader. Ytterligere runder med bearbeiding av brua ville også gitt usikkerhet rundt behandling av nødvendige dispensasjoner og omreguleringer, sier Eriksen.
- Kunne brevet oppfattes som en trussel om at brua gikk ut?
- Siden brua ikke er et rekkefølgekrav, har det vært en reell risiko for at den kunne bli tatt ut av prosjektet dersom godkjenning ikke ble gitt, sier hun.
Eriksen sier brevet ble brukt for å få fram fakta rundt bruas funksjon som en regulert gangforbindelse, og ikke gangadkomst, noe som har betydning for bruk av regelverket.
- Vi ville også få fram at brua ikke bryter med kravene til universell utforming, at den er utformet i samsvar med TEK17, og at den er utviklet i samarbeid med referansegruppen for universell utforming.
Salomonsen mener NTNU og Statsbygg burde kjenne sitt samfunnsansvar.
- De burde hatt arkitektkonkurranse og bedre prosesser for å komme frem til sine nye bygg, inkludert gangbru til det beste for byen. Rekkefølgen i sånne store byggeprosjekter er avgjørende og prosessen burde vært planlagt bedre fra Statsbygg sin side, sier hun.
Eriksen responderer at Statsbygg har gjennomført ordinær offentlig anskaffelse for å engasjere arkitekter, rådgivere og entreprenører til dette prosjektet.
- Vi hadde flere sterke aktører som konkurrerte om oppdraget, og valget falt på en kompetent og anerkjent prosjektgruppe. Så konkurranse har det vært, men det stemmer at vi ikke har gjennomført en egen plan- og designkonkurranse for gangbruen, sier Eriksen.
Hun sier slike konkurranser brukes primært for signalbygg eller prosjekter med en annen karakter enn en gangbru, og at prosjektet har benyttet en av landets fremst broarkitekter for å sikre en løsning med høy kvalitet.
Lars Viko Gaupset var byråd for byutvikling den gang byrådsavdelingen innstilte på et nei til brua.
Han sier til UA at en av årsakene til at de innstilte på et nei, var at de mente brua ikke oppfylte kravene til universell utforming. Byrådsavdelingen mente brua burde ha lavere stigningsgrad for å bedre universell utforming og for å redusere behov for hvilerepos.
Det eksisterer et strengere regelverk dersom brua blir regnet som adkomstvei til et bygg, enn hvis den regnes som en forbindelse mellom bygg. Gangbrua oppfyller ikke kravene til hvileplan i bestemmelsen som gjelder for adkomst til byggverk.
- Vi mente brua burde regnes som både en adkomst til Økonomibygget og som en forbindelse mellom bygg, sier Gaupset.
Statsbygg holder på sin side på at disse kravene ikke gjelder for brua, fordi den er regulert som gangforbindelse, og ikke gangatkomst.
- Mange var nok bekymret for at det ikke ville bli noen bru dersom det ble et nei i Byrådsutvalget. Men vår tanke bak avslaget var at brua burde justeres, slik at den kunne oppfylle kravene. For eksempel ved å la brua møte Økonomibygget i en høyere etasje, slik at stigningsgraden ble mindre. Statsbygg sa på sin side at det var umulig å gjøre endringer i brua, sier Gaupset.
- Hvordan opplevde du påvirkningen fra Statsbygg?
- Jeg opplevde at Statsbygg påvirket politikerne og var aktive i saksbehandlingen. Men det er en del av den demokratiske prosessen, der alle står fritt til å påvirke de folkevalgte, sier Gaupset.
I det internt notat i Statsbygg med overskriften «Vurdering direkteanskaffelse» står det: Anskaffelsen av advokatbistand ble gjort grunnet en svært kritisk situasjon hvor rammetillatelsen for bru fra delprosjekt P1 i NCS til Gløshaugenplatået så ut til ikke å bli godkjent.
I notatet står det at samlet kostnad endte på cirka 500 000 kroner. Statsbygg sier imidlertid til UA at den faktiske kostnaden for bistanden ble totalt 370 000 kroner, inklusive mva.
Slik skal Økonomi og innovasjon (P1) se ut når det blir ferdig.Foto: NTNU/Statsbygg
- Pengene dekker advokatfirmaets arbeid med å sette seg grundig inn i saksdokumenter, deltagelse i møter og utarbeidelse av brev til henholdsvis byrådet for byutvikling og byrådsleder, sier Eriksen.
- Går disse pengene av campusprosjektet som helhet?
- Bruken av juridisk bistand inngår som en del av kostnadene i reguleringsarbeidet for brua, som ligger i P1-prosjektet. Det påvirker ikke andre delprosjekter i campussamlingsprosjektet, sier Eriksen.
Hun sier brevet som ble sendt til Byrådsleder bidro til å fremme fakta, og unngå beslutninger på feilaktig grunnlag og med store konsekvenser.
- «Behandlingen av rammesøknaden i Byutviklingsutvalget førte til et positivt vedtak med innvilgelse av rammetillatelse for brua (etter utstrakt politisk «lobby» i forkant med bakgrunn i brev utformet av Arntzen Grette).», står det i Statsbyggs notat. Hva besto lobbyen i?
- Formuleringen som ble brukt i dokumentet du viser til er upresis. Statsbygg driver ikke politisk påvirkning. Vår rolle er å opplyse saker som er til behandling med fakta, slik at beslutninger ikke fattes på feil grunnlag og med store konsekvenser. I denne saken hadde utfallet stor betydning for gjennomføringen av hele campussamlingsprosjektet, sier Eriksen.
Byutviklingsutvalg-medlem Erling Moe bruker nettopp dette begrepet til å beskrive opplysningsarbeidet i forkant.
- Det var lobbyvirksomhet, og det er legitimt, sier Erling Moe (Venstre).Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Det er riktig at det var lobbyvirksomhet i forkant av behandingen i utvalget, både fra Statsbygg og NTNU. Dette er selvsagt helt legitimt. I hvor stor grad dette påvirket partienes stemmer vil jeg ikke spekulere i, opplyser han til Universitetsavisa.
Som representant for Venstre forklarer han at han stemte mot den foreslåtte broløsningen.
- Jeg mente at den ville bli for dominerende, og ødelegge for mye av parken. Byrådet innstilte også på avvisning, sier Moe.
Alternativt forslag vant fram
Elin Marie Andreassen (Frp) var blant dem som var for, og hun sto for det alternative forslaget som til slutt vant fram.
- Min oppfatning var hele tiden at forslaget til bru svarte godt på tidligere ønsker om en enkel konstruksjon som ikke påvirker grøntområdene mer enn nødvendig. Det meste av innspillene vi får er viktige for å opplyse sakene bedre fra alle parters side. I denne saken var ikke brevet fra Statsbygg utslagsgivende for Frps holdning til saken, sier hun.
UA har spurt om kommentar fra campusdirektør Harald Bjørlykke, som svarer slik:
«Kunnskapsdepartementet har gjennom oppdragsbrevet for NTNU Campussamling gitt Statsbygg byggherreansvaret i prosjektet.
Dette innebærer at det tilligger Statsbygg å beslutte hvordan arkitekt skal velges. Statsbygg har ansvar for oppfølging av arkitektene og den arkitekturfaglige kvaliteten i prosjektet.»
