Psykiatriens faglige innhold bygger på en misforståelse

Forvirring og psykose er grenseoverskridende fenomen. For noen kan symptomene oppleves som et inferno av angst og paranoia og det er nok på bakgrunn av studier av denne pasientgruppen at antipsykotisk medisin (nevroleptika) har fått sin dominerende plass i psykiatrien. Medisinen antas å kunne stoppe sykdomsutvikling og gjenopprette kjemisk balanse i pasientenes hjerne. Behandlingshypotesen bygger på en misforståelse om at psykiske symptomer kommer av en arvelig disposisjon for sykdom i pasientenes hjerne. En mer presis forklaring er at hallusinasjoner, vrangforestillinger og svekket dømmekraft er reaksjoner som foregår i sinnet.

Ytring

Paradigmeskifte i psykiatrien

Den mentale helsa rommer ikke bare tanker og følelser, men også talent og potensial. Jeg mener det er etisk uforsvarlig å korrigere pasientenes hjernefunksjoner med medisin ingen lege forstår virkningen av. Dette gjelder særlig når medisinene blir gitt med tvang ut fra begrunnelsen om at pasienten mangler sykdomsinnsikt. Ingen andre enn personen selv kan ha innsikt i sitt indre mentale perspektiv. Psykose kan riktignok fra utvendig observasjon feiltolkes som sykdom, men symptomene kan ha en hensikt ved at de indirekte peker tilbake på årsaken til problemene pasienten baler med. Symptomene bør derfor varsomt tolkes som en ressurs i behandlingen. 

Det er også viktig at fagfolk er oppmerksomme på at pasienter i psykiatrien ikke er en homogen gruppe som tilfelle er ved blindtarmbetennelse eller kreft. De rammede er først og fremst individer med hver sin individuelle evne til recovery.

Antipsykotisk medisin har i beste fall kun lindrende effekt. Studier antyder at bare 20 prosent av pasientene har nytte av medisinen. Det betyr at de resterende 80 prosentene bare får bivirkninger.

I henhold til normalfordelingskurven kan vi kanskje gå ut fra at minst like mange som har nytte av medisinen, tar alvorlig skade av den. Medisinens virkning er at den blokkerer viktige hjernefunksjoner pasientene kan ha bruk for i sin bedringsprosess. For pasienter med svært plagsomme symptomer vil nevroleptikas bedøvende virkning kunne oppleves lindrende. Andre pasienter forteller at medisinen fikk symptomene deres til å eskalere.

Ytring

- Folk vil la seg diagnostisere for å få en forklaring

Tvangsmedisinering som ikke med overveiende sannsynlighet gir positiv effekt er ulovlig.

Pasientenes interesseorganisasjoner anbefaler at antipsykotisk medisin ikke benyttes ved første gangs mistanke om psykose eller som langvarig vedlikeholdsbehandling uten pasientenes informerte samtykke. Det overordnede målet med behandlingen i spesialisthelsetjenesten er å medisinere bort symptomene og finne en diagnose. Denne strategien oppleves feil for veldig mange. Flere pasienter forklarer mani og psykose som hjernens eget forsvarsverk, en virkelighetskonfrontasjon og et fordekt rop om hjelp fra andre. Ubehandlet eller feil behandlet kan uro, angst og forvirring eskalere. De rammede trenger at noen tar vare på dem når dømmekraften svekkes.

Ytring

Psykisk sykdom finnes 

Det er pasientenes personlighet som mestrer eller ikke mestrer psykiske påkjenninger. Personligheten kan styrkes gjennom eksponering, læring, mestring og selv-styrke trening. De utsatte tar personligheten sin med seg inn i psykosens tilslørte verden. Noen få kan bli farlige. Flertallet er bare til fare for seg selv. Når kreative visjoner og drømmesyn presser seg på, kan de berørte havne i risiko situasjoner. Som å balansere på jernbane skinner for eksempel. Språk og atferd signaliserer at tålegrensen er overskredet og situasjonen har blitt akutt.

Pasienter i psykiatrien er for det meste mennesker som har vært utsatt for vold, mobbing eller urett. Psykiatere sier selv at de må prøve seg frem med forskjellige preparater da de på forhånd ikke kan vite hvordan de forskjellige individene vil komme til å reagere. Den medikamentelle behandlingen anbefales av myndighetene og anses som adekvat i klageinstansene. Pasienter og pårørende kritiserer psykiatriens anbefalte behandling for å ha for stor feilmargin.

Hjernen har en enorm kapasitet for læring, utvikling og mestring. Gjennom å feiltolke forvirring og psykose som sykdom, sammenlikner mange psykiatere nevroleptika med antibiotika og insulin. Psykologenes kartlegging blir ofte misbrukt til å dokumentere årsaken til utbrudd av en hjernesykdom ingen har bevis for at finnes. Årsaken til sinnets sammenbrudd bør heller registreres til benytting i traumeterapi, og for å utelukke organiske årsaker. Utredning og diagnostisering, samtidig som pasienten blir medisinert, er til hinder for naturlig tilfriskning og kan lede pasientene inn i livslang psykisk lidelse.

- Psykologiyrket er basert på en løgn, sier psykologforsker

De fleste vil trolig komme uskadet gjennom en psykose uten medisiner med ro, omsorg og søvn. Det bør ikke ta mer enn en uke for vanlige folk med reaksjoner på en livskrise. Denne antagelsen finnes det ikke evidens for, siden det ikke har vært noen medisinfrie pasienter å sammenlikne med siden 2. verdenskrig. Medisiner vil naturligvis alltid ha en plass i psykiatrien, men ikke i samme omfang som nå. Fremtidens behandling bør foregå i tverrfaglige team med flat struktur, som møter pasienten der pasienten til enhver tid er.