Nobelprisen i fysikk
Prisvinner: - Vi må handle raskt
To klimaforskere og teoretikeren Giorgio Parisi får nobelprisen i fysikk.
Giorgio Parisi belønnes for sine bidrag til teorien om «uordnede materialer og tilfeldige prosesser».
Foto: Lorenza Parisi/Wikimedia Commons
– Vi må handle veldig raskt, sier Parisi om kampen mot klimaendringene.
Italienske Parisi (73) får den ene halvdelen av prispengene, mens resten deles på Syukuro Manabe (90) og Klaus Hasselmann (89).
– Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann la grunnlaget for vår kunnskap om jordas klima og hvordan menneskeheten påvirker det, heter det i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm.
Komplekse systemer
Mens Parisi kommer fra Italia, er Hasselmann tysk, og Manabe har tilknytning til USA og Japan.
Noe prisvinnerne har til felles, er at de alle har forsket på såkalte komplekse systemer. Slike systemer er i stor grad preget av tilfeldigheter og uorden, og det er derfor vanskelig å forstå dem.
Et eksempel på et komplekst system er jordas atmosfære, som Manabe og Hasselmann jobbet med på 1960- og 70-tallet. Parisi er mest kjent for sine teoretiske innsikter, som har relevans for mange forskjellige systemer.
Under kunngjøringen av prisvinnerne tirsdag deltok Parisi via nettet, og han ble spurt om han hadde et budskap til landene som snart kommer sammen til klimatoppmøte i Skottland.
– Vi må handle veldig raskt. Det er tydelig at vi for framtidige generasjoner må handle nå, og vi må handle kraftfullt, sa Parisi.
Forutså oppvarmingen
På 1960-tallet sto Manabe bak forskning som la grunnlaget for de senere klimamodellene. Han viste hvordan en økning i CO2-nivået i atmosfæren ville varme opp kloden.
Hasselmann utviklet et tiår senere en modell som knyttet vær og klima sammen. Dette bidro til å forklare hvordan klimamodeller kan forutsi utviklingen i klimaet til tross for at været tilsynelatende er kaotisk.
Tyskeren sier det kom som en overraskelse at han nå skulle få nobelprisen.
– Det kjennes fantastisk å bli anerkjent på denne måten, sier han på telefon til nyhetsbyrået TT.
Kvantekromodynamikk
Siden Nobels fysikkpris i fjor og forfjor gikk til forskning innen astronomi – knyttet til svarte hull og big bang – var det ventet at Vetenskapsakademien i år ville rette blikket mot et annet forskningsfelt.
Giorgio Parisi var på forhånd regnet som en av favorittene. I fagmiljøene er han kjent for sitt arbeid innen teoretiske fagområder som kvantekromodynamikk. Dette er en gren av fysikken som dreier seg om hvordan de ørsmå kvarkene bindes sammen til protoner og nøytroner, som igjen danner atomkjerner.
Eller som den svenske avisa Dagens Nyheter skrev: Ting det er vanskelig å forstå for vanlige dødelige.
Parisi er professor ved Sapienza-universitetet i Roma. Klaus Hasselmann er professor ved Max Planck-instituttet for meteorologi i Hamburg, mens Manabe er tilknyttet Princeton-universitetet i USA.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
