Færre søkere til IT-studier 

I en pressemelding regjeringen nylig sendte ut står det at antallet søkere til rene IKT-studier som informatikk har gått ned, etter å ha hatt svært mange søkere. 

I år har antallet som har en IKT-utdanning som sitt førstevalg sunket med 22 prosent fra i fjor, etter en periode med høy vekst.

Nedgangen i antallet søkere har resultert i at karakterkravet ved informatikk ved NTNU har sunket fra 57,4 i ordinær kvote i 2024, til 51,5 i ordinær kvote i 2025, ifølge opptakstall fra Samordna opptak. 

Også nedgang ved UiO

Ved Universitetet i Oslo har det vært samme tendens. Der har det totale søkertallet gått ned på bachelor og årsstudium i informatikk, mens flere har søkt seg til masterprogrammer. 

Viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker, som torsdag har siste dag i vervet før det nye rektoratet tar over, mener hverken at den nasjonale eller den lokale utviklingen gir grunn til bekymring. Det mener derimot leder for NITO Studentene Sofie Strøm Olsen. 

- Vi var bekymret for hvor mange som ville få plass på IT-studier etter nedgangen i førstevalgssøkere fra 2024. Tallene i dag viser at omtrent 200 færre får tilbud om studieplass, sier Strøm Olsen.

NITO er en fagforening for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad.

I pressemeldingen viser NITO Studentene til at antallet førstevalgssøkere ved alle IT-utdanninger i Norge har falt fra 7185 i 2024 til 5247 i 2025. Dette utgjør en nedgang på 22,3 prosent, mens det var en marginal nedgang fra 2023 til 2024. 

- Det vil gjøre det litt vanskeligere å møte kompetansebehovene fremover, kommenterer Strøm Olsen.

Ved UiO har det vært nesten samme utvikling på bachelornivå og årsstudier, mens antall førstevalgssøkere til masterprogrammene i informatikk har økt det siste året. 

Siden 2023 har førstevalgsøkere årsstudium og bachelorprogrammer i informatikk ved UiO falt fra 1804 til 1507, viser statistikk fra hovedopptaket som Uniforum har fått fra UiO. (Se tabell lengre ned). 

– Det utgjør 16,5 prosent. Dette er litt bedre enn gjennomsnittet i landet. Situasjonen vil bli vanskelig hvis tallene fortsetter å falle tilsvarende i årene fremover, kommenterer Strøm Olsen til Uniforum. 

I dag er poenggrensene stort sett høye for søkere i ordinær kvote, mens de er mer varierende i kvoten for førstegangsvitnemål. På årsstudiet i informatikk og bachelorprogrammet i programmering og systemarkitektur, kommer alle kvalifiserte søkere inn i år. (Tabell nederst i saken). 

Førstevalgssøkere til Informatikk, retning programmering og systemarkitektur har falt med 35,6 prosent siden 2023, fra 579 til 372. Den største nedgangen, fra 510 søkere, har skjedd det siste året.

– Dette er i utgangspunktet ikke et veldig stort studium. Hvis nedgangen fortsetter å til neste år, blir det vanskelig å fylle studieplassene med gode kandidater, konstaterer Strøm Olsen. 

- Trenger økt satsning på disse studiene

Når søkertallene går ned, mener hun det bør gjøres tiltak med mål om å rekruttere flere. 

- Vi trenger flere ingeniører og teknologer for å dekke fremtidens behov for spesialisert teknologikompetanse. Vi trenger en økt satsning på disse studiene slik at flere søker seg dit.

På den andre siden er det 344 som har søkt på det nyopprettede bachelorstudiet Maskinlæring og kunstig intelligens.

På masterprogrammene i informatikk ved UiO, har det vært en betydelig økning fra i fjor til i år. I 2024 var det 1197 personer som hadde et masterprogram i informatikk som førsteprioritert, og i år hadde antallet økt til 1352. Dette gir en økning på 13 prosent. 

– Nok kvalifiserte søkere

Viserektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker, mener ikke det er noe stort problem at søkertallene har hatt en viss nedgang. 

- Akkurat i år er det en liten dupp, men det er ikke noe spesielt å være bekymret over. Vi har nok kvalifiserte søkere. Vi ser jo også at det er en økning i antallet søkere til ulike masterprogrammer i informatikk, sier Stensaker. 

Han poengterer til at nyutdannede i IT-fag bruker noe mer tid på å få seg jobb enn tidligere, og dette mener han at trolig er en viktig del av forklaringen.

- En del studier er konjukturavhengige, og IT er ett av disse siden mange går til konsulentbransjen som er utsatt for svingninger i økonomien.

Samtidig gjør Stensaker det klart at han ikke ser på endringene man har sett i arbeidsmarkedet som en grunn til å unngå IT-utdanninger. 

- Konjukturene endrer seg fort, og når man er ferdig på studiet kan konjukturene se annerledes ut.

I juni uttalte han seg på lignende vis, da Høyre-leder Erna Solberg tok til orde for å at staten bør ta mer styring over prioriteringene i utdanningssektoren for å bedre møte samfunnets kompetansebehov.

- Å være spåmann er en dristig strategi, for vi vet ikke hvordan arbeidslivet kommer til å se ut i framtiden. Vi vet bare at det vil være forskjellig fra i dag, sa han da. 

Stensaker poengterer også at IT har blitt en stadig større del av mange studier innen andre fagfelt. 

- Vi har lagt veldig stor vekt på at behovet for IT-kompetanse ikke bare dekkes gjennom rene IT-fag. Vi har en del studieprogrammer hvor IT inngår som del av en bredere fagportefølje, og det er også mange som ønsker seg dit, sier han og utdyper:

- Vi er alle enige om at behovet for IT-kompetanse er stort og økende, og som tidligere vil jeg understreke at det er bra med en tverrfaglig tilnærming.