Har brukt stillerommet som kontor de siste tre årene
Mangelen på egnede arbeidsplasser gjør at flere stillerom ved lærerutdanningen brukes permanent som enekontor.
Stillerom for én på Akrinn. Mangelen på enekontor og egnede stillerom har ført til at flere stillerom ved lærerutdanningen brukes permanent som enekontor.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Jeg har sittet i dette stillerommet i en tre års tid nå, sier Sunniva Saksvik, eksamenskoordinator og selvutnevnt tidstyvbekjemper ved Institutt for lærerutdanning.
Mangelen på enekontor har ført til at flere ved Institutt for lærerutdanning har tatt stillerommene i bruk, slik som Saksvik.
Stillerommet hun sitter i har vært brukt som kontor siden instituttet flyttet inn, og du skal jobbe hardt for å se forskjell på det og de ordinære kontorene på andre siden av gangen.
- Jeg sitter fint her. Formelt sett er det et problem at det er litt dårligere lys og luft, men det fungerer veldig godt for meg, sier hun og legger til at luftingen lett ordnes ved å åpne døren.
- Litt av hensikten med et eget kontor forsvinner kanskje når jeg åpner døren, men samtidig er det såpass lytt her at jeg hører naboen om hen blir litt ivrig i telefonen uansett om døren er åpen eller lukket.
Saksvik satt opprinnelig i et kontorlandskap med 18 arbeidsplasser, men arbeidets art, i kombinasjon med helsemessige utfordringer, gjorde det problematisk for henne å sitte i et så stort rom.
- Jeg jobber med saker som ikke alle skal ha innsyn i, konsentrasjonsoppgaver som krever fullt fokus og detaljarbeid, i tillegg til at jeg også snakker med en del folk i løpet av en arbeidsdag, forteller hun.
- Studentene som kommer innom her for hjelp er av og til i fortvilede livssituasjoner, og da er det greit å kunne lukke døren til kontoret. Samtidig bruker jeg å si at det ikke finnes noen plasser en kan gråte på Kalvskinnet. Det er glass over alt, og når du er i en fortvilt livssituasjon er det ikke så aktuelt å sitte på utstilling i et glassbur.
Eksamenskoordinatoren understreker at det som gjelder arbeidets art også gjelder for mange andre på avdelingen som fremdeles sitter i landskap, men at hun fikk «kontoret» på grunn av de helsemessige utfordringene hun har i tillegg.
- Det er såpass få enekontor her at det bare er de som sliter mest som når frem og får et.
Det åpne landskapet speiler seg i glassveggen, men det at det er glass over alt fører også med seg noen utfordringer. - Jeg bruker å si at det ikke finnes noen plasser en kan gråte på Kalvskinnet, sier Saksvik.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Flere stillerom brukes som kontor
Når Universitetsavisa er innom lokalene er det flere forhenværende stillerom som ikke akkurat er egnet til sitt opprinnelige oppdrag lenger. Ett av dem ser nyinnflyttet ut, og lappen på døren som ønsker velkommen til saunaen vitner om et inneklima som nok ikke er helt ideelt.
Et annet ser ut som et kontor som venter på å bli tatt i bruk, eller er i bruk av en med stor tro på «clean desk»-filosofien. Begge brukes som enekontor så godt som permanent.
- For oss er det å bruke stillerom veldig vanskelig. De har ikke det utstyret vi trenger, det er glass over alt og de er veldig lytte. I tillegg er det for langt unna arbeidsplassene til at det er praktisk å bruke dem, så resultatet er at vi kun bruker dem ved planlagte møter.
En rask telefonsamtale tas dermed fra arbeidsplassen. Å skulle koble ned nødvendig datautstyr, ta det med seg til stillerommet og koble det opp igjen tar for lang tid, forklarer Saksvik.
Et par kaffekopper er alt som vitner om at dette «kontoret» er i bruk.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Håper NTNU lærer av feilene som ble gjort
- Blir det ikke dårlig stemning i landskapet når stillerommene brukes på denne måten?
- Vi har konkludert med at det er bedre å ha flere enekontor hos oss, selv om det går på bekostning av stillerommene. Kommer det en telefon fra noen som trenger hjelp, eller en vitenskapelig ansatt kommer innom for å spørre om noe, så har vi egentlig ikke mulighet til å flytte oss.
- Og i tillegg fungerer stillerommene dårlig som stillerom. Det er for lytt.
- Ingen murring når noen får eget kontor og andre ikke?
- Det er såpass stor forskjell på arbeidsplassene på Kalvskinnet at det uansett blir en veldig forskjellsbehandling og vanskelig å legitimere hvorfor noen skal få og andre ikke. Jeg ønsker ikke å beskylde andre for å være sjalu, men jeg har jo selv tidligere sittet og tenkt «hvorfor blir jeg forbigått?» når enekontor har blitt delt ut, sier eksamenskoordinatoren og legger til:
- Jeg er opptatt av at NTNU lærer av de feilene som ble gjort her når ny campus skal utformes.
