Ytring:

Hvorfor skal NTNU forske på noe som kan være skadelig?

NTNU leder et prosjekt som skal forske på Lightning Process. Hvorfor forske på en behandlingsmetode som blir sterkt frarådet?

Professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi leder forskningsprosjektet på Lightning Process. Behandlingsmetoden er omstridt.
Professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi leder forskningsprosjektet på Lightning Process. Behandlingsmetoden er omstridt.
Publisert Sist oppdatert

ME er en alvorlig, kronisk, ofte livsvarig sykdom som angriper mange organer i kroppen. Det mest karakteristiske symptomet er at selv små anstrengelser kan gi langvarige utmattelser, og pasientene har en betydelig redusert livskvalitet som ofte blir forverret av dårlige råd fra helsepersonell.

Smerter i ulike deler av kroppen, dårlig søvn som ikke gir nok hvile, overfølsomhet for lyd og lys er blant symptomene. Forskning internasjonalt heller nå mer og mer til at det er en feil i energiomsetningen i cellene som er årsaken til problemene, og at det er der man må søke løsningen.

LES SVARINNLEGGET: Endelig noen som forsker på metoden

Kritisk til «tenk deg og tren frisk»-metoder

I november kom en stor nyhet for ME-pasienter. Utkastet til nye retningslinjer fra britiske National institute for health and care excellence (NICE) for behandling av pasienter med ME konstaterer at det ikke finnes noen kjent behandling, og at man må ta utgangspunkt i pasientenes situasjon.

Les også: Store endringer i anbefalinger for behandling av ME i Storbritannia

Noen har hatt en idé om at man kan tenke eller trene seg frisk av ME. Utkastet til de nye britiske retningslinjene konstaterer at denne ideen er uten vitenskapelig grunnlag. Ingen studier på «tenk og tren deg frisk»-metoder er funnet å holde mål.

Det har vært en befrielse å lese punkt 1.11.16 i utkastet til NICE-retningslinjene, som uttrykkelig fraråder noen av de mest suspekte behandlingene («Do not offer»). Utkastet holder døren på gløtt for samtaleterapi som en støtte som kan gi bedre livskvalitet for enkelte pasienter under visse forutsetninger, men ikke kurere sykdommen.

Fraråder Lightning Process-kurs

Lightning Process (LP) er et tredagers kurs med tre til åtte deltakere, som tilbys av alternativbransjen. LP bygger på ideen om at sykdommen sitter i hodet, og at hvis man bare ser bort fra symptomene og sier at man er frisk, ja så er man frisk.

Men dette er jo det stikk motsatte av hva ny kunnskap om ME tilsier. Det kan være svært skadelig for ME-pasienter. NICE-utkastet er klinkende klart i punkt 1.11.16: LP blir uttrykkelig frarådet, og man har også formulert seg slik at det ikke holder å skifte navn på produktet for å kunne tilby det på nytt.

Det er også brukbar norsk dokumentasjon på at man absolutt ikke bør prøve LP som et tilbud mot ME. ME-foreningens brukerundersøkelse fra 2013 viser at 49 prosent av de 166 pasientene som hadde tatt LP-kurset rapporterte «forverring» eller «stor forverring» av sin tilstand.

Dette utgjør i overkant av 80 personer som mente at de var blitt sykere. 21 prosent mente at de var blitt bedre, det vil si 35 personer. Vårt nasjonale organ for vurdering av alternativ behandling (NAFKAM) hadde i 2015 fått inn meldinger om 30 positive og 19 negative forløp etter LP.

Det eneste man med sikkerhet kan si ut fra disse to kildene er at minst 80 personer har hatt en opplevd forverring etter LP-kurs, minst 35 personer har opplevd en bedring.

Kritisk til at prosjekt skal belaste pasienter med LP-kurs

Derfor er det virkelig egnet til å forundre at man i Norge har startet et forskningsprosjekt på LP som et tilbud mot ME. Ifølge en prosjektsøknad til en studie ved NTNU skal 100 pasienter ta LP-kurs i to grupper på 50 personer hver. En lege i Bergen skal lese gjennom journaler på forhånd for å se om pasientene har en korrekt ME-diagnose.

Slik jeg forstår prosjektbeskrivelsen skal ikke autorisert helsepersonell treffe pasientene i det hele tatt. Kursholderen er ikke autorisert som helsepersonell og har ikke noe ansvar for hvordan det går med pasientene. Den eneste forskjellen mellom de to gruppene á 50 personer er at den ene gruppen skal ta kurset så fort som mulig, den andre skal vente i 10 uker.

Pasientene skal fylle ut noen spørreskjemaer før og 10 uker etter kurset, og dette skal være hovedresultatet av prosjektet.

I det følgende vil jeg nevne noen kritiske spørsmål som etter min mening ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i prosjektforslaget.

Vi vet at LP har gått svært galt i enkelte tilfeller, som NRK og andre har fortalt om, noe som ikke er nevnt i prosjektforslaget. Mitt forslag er at man får et uavhengig fagmiljø til å gjøre en skikkelig serie av dybdeintervjuer med pasienter som er blitt sykere.

Da slipper man å belaste enda flere syke mennesker med å gå gjennom LP. Først da kan man vurdere om det er mulig å utvikle produktet på en måte som reduserer risikoen. Heldigvis skal ikke pleietrengende pasienter delta i prosjektet.

Prosjektet må skaffe bedre data

Ut ifra prosjektbeskrivelsen ser det ut til at de eneste dataene som skal samles inn i prosjektet er pasientenes egne utfyllinger av spørreskjemaer. I og med at prosjektet er langt unna våre dagers rådende oppfatning om ME som en fysisk sykdom, vil resultatene neppe bli tatt på alvor om det ikke sikres både fri tilgang til anonymiserte data og at det foreligger objektive data.

Med objektive data menes for eksempel kondisjonstester, målinger av fysisk aktivitet, kontrollerte data for deltakelse i utdanning/arbeidsliv samt for eksempel blodprøver som kan undersøkes senere.

Det er et problem når subjektive spørreskjemaer brukes alene uten objektive data å forankre svarene i. Sammenhengen mellom objektive data fra fysiske målinger og subjektive data fra spørreskjemaer er ofte et interessant forskningsspørsmål i seg selv. Det er nærliggende å tenke seg at pasienter krysser av på gode resultater uten at det har skjedd noen bedring i deres fysiske tilstand, en effekt som er kjent som placebo.

Finn ut av farene først

Det er også vanskelig å kunne stole på resultatene uten at man har med en kontrollgruppe der man ikke gjør noe som helst ut over normal omsorg for pasienter. Det er enda en meget vesentlig grunn til at alle data bør frigis: Man kan se betydelige endringer i resultatet ved tilsynelatende små endringer i den statistiske analysen.

Etter min mening er farene ved LP altfor lite kjent. Første steg i eventuell forskning på dette tilbudet bør være å finne ut hva som har gått galt og så utvikle tilbudet i en tryggere retning. Om man så bestemmer seg for å gå videre med å forske på LP må kvaliteten på forskningen heves betydelig. Det må samles og frigis langt mer data enn noen spørreskjemaer.

Denne kronikken ble først publisert i Forskersonen

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS