Evaluering av NTNUs reformer

I sommer har det i mange kanaler (UA, Khrono og Dagens Næringsliv) vært en debatt om effektene av endringer og reformer på NTNU, først og fremst innføring av tilsatt ledelse fra 2005 og fusjonen i 2016. Slike debatter er alltid nyttige.

Karl Erik Haug påstår at det er «gjennomført en grundig evaluering» av ledelsesmodell på NTNU uten en konkret henvisning til denne. Det er forståelig rett og slett fordi den ikke eksisterer.

I et annet innlegg krever han at Arne Brataas må redegjøre for «hvorfor han mener det er en kausalsammenheng mellom ledelsesmodell og toppforskningsresultater».

I sum er dette å kreve mer av meddebattanter enn av seg selv, for å si det forsiktig.

Bidrag til en verdig debatt, Brataas?

Evalueringer av reformer og andre endringer er ikke trivielt. For det første må det være klart hva som er formålet med reformen. Haug hevder at formålet med innføring av tilsatt ledelse på NTNU var en «mer profesjonell ledelse». Men ledelse er ikke formålet med et universitet. Det er derimot et virkemiddel for å oppnå bedre forskning, bedre utdanning, osv. Det er ingen grunn til å endre ledelsesmodell hvis ledelse ikke påvirker det universitetet er her for. Da er derimot ledelse daukjøtt som bør fjernes.

Formuleringer av målsettingen(e) ved fusjonen i 2016, både nasjonalt og lokalt, ligner på Trumps Iran-krig. Man prøver å selge inn ulike målsettinger for å se hva som slår an, og til slutt ender man med noe veldig vagt («bedre kvalitet/løse Iran-problemet»), samt å søke og oppnå det som var situasjonen før reformen/krigen. Hvilken måloppnåelse er det da som skal vurderes?

For meg virker det naturlig å se hen til det som har vært NTNUs strategier. De beskriver omforente målsettinger som reformer og andre endringer må være innrettet mot.

NTNU-reform ble begrunnet med toppforskning

Brataas er opptatt av toppforskning. Toppforskning har opplagt vært en sentral del av alle NTNUs strategier. Derfor må også ledelse bidra her, blant annet ved allokering av stillinger og ressurser. At en leder på NTNU stiller seg uforstående til at ledelse «skal ha noe med saken å gjøre» synes jeg rett og slett er problematisk. Toppforskning har alltid vært en del av vurderingene ved større endringer, noe Haug feilaktig avviser i sitt første innlegg og innrømmer i det andre.

For det andre, ved en evaluering må måloppnåelse på noe vis kunne vurderes og måles. Utfordringen i universitetssektoren er kvalitet er vanskelig å måle. Samfunnsoppdraget er ikke «bunnlinjen» eller andre enkle finansielle størrelser. Vi har kun en lang rekke indikatorer som mer eller mindre reflekterer det vi egentlig er interessert i.   

For det tredje må situasjonen sammenlignes med hva den ville vært uten reform. Ville forskningen ved NTNU hatt høyere kvalitet i en tenkt situasjon med valgt ledelse? Etablering av en slik tenkt situasjon, det såkalte kontrafaktiske, er krevende ved enhver evaluering. Det er en metodologisk utfordring som må tilpasses spesifikke forhold ved det som evalueres.

Den vanlige tilnærmingen i forskningen er å bruke utviklingen på andre enheter som ikke er reformert til å etablere en kontrafaktisk situasjon. Det er også Brataas’ tilnærming. Det er fruktbart å sammenligne NTNU med universitetene i Oslo og Bergen, som er mer konservativ med endringer enn NTNU. Relevant er også kaoset som oppsto under «profesjonell ledelse» på Institutt for historiske studier for 10 år siden. Men dette forblir anekdoter, og det finnes mange anekdoter. Det er interessant, men anekdoter er ikke kunnskap i seg selv.

De tre punktene over er bakgrunnen for at jeg som styremedlem på NTNU ikke så noen grunn til at det skulle initieres en evaluering av ledelsesmodellen på NTNU. Dessuten framsto det tidlig hva flertallet i det nye styret fra sommeren 2025 mente, slik at kostbare undersøkelser uansett ville være bortkastet. Dog ønsket styret (i hvert fall styreleder og deler av styret) tilbakemeldinger på erfaringer og synspunkter om tilsatt ledelse. Det er alltid nyttig, og spesielt nyttig når det ikke er mulig å gjøre grundige evalueringer.

En fremragende institusjon lærer alltid av endringer som gjennomføres. Diskusjoner av endringer som er gjennomført er altså viktige. La oss legge til side Haugs referanser til Mor Nille og forvirring hos stortingsrepresentanter, og fortsette arbeidet for mer og bedre toppforskning på NTNU.