Vi vet fremdeles ikke hva NTNU fikk ut av fusjonen

Ordene er ikke ytret av undertegnede. Mer om det lenger nede.

Den siste uka har vi kunnet følge en interessant meningsutveksling mellom to professorer ved NTNU. Den viser at vi egentlig ikke har noen god forklaring på hvorfor NTNU fusjonerte i 2015.

Historieprofessor Karl Erik Haug og fysikkprofessor Arne Brataas har møttes til holmgang i flere mediers spalter den siste uka. Brataas åpnet ballet i en ytring i DN, siden UA, hvor han framholdt at å gå fra valgt til ansatt rektor og siden fusjonere med tre høgskoler ikke har gjort NTNU det skapte grann bedre som forskningsuniversitet. Han fikk straks refs fra Haug, som slo Brataas i hartkorn med Holbergs Erasmus Montanus.

Erasmus’ feilslutning reformulert: 1. Et større universitet med enhetlig ledelse avstedkommer mer og bedre forskning. 2. NTNU fikk enhetlig ledelse i 2015 og fusjonerer i 2015. 3. Ergo blir forskningen bedre.

Helt borti natta argumentasjon, mente Haug – tilhengerne av fusjon påsto ikke at det var noen årsakssammenheng her, at fusjon ville gi bedre forskning. Brataas kontret med at jovisst ble argumentet om at NTNU ville bli bedre på forskning brukt aktivt av fusjonstilhengerne. Nja, men det var bare ett av et titalls argumenter, svarer Haug.

Man kan kjekle om bedre forskning ble vektlagt av daværende NTNU-rektor Bovim i kampen for å lose fusjonen i havn.

Viktigere er dette: Motstanderne av fusjon, med de vitenskapelig ansattes styrerepresentanter Helge Holden, Kristin Melum Eide og Bjarne Foss i spissen, sa før, under og etter kampvoteringen i styret klart i fra om at forskningen kom til å bli skadelidende ved fusjon. Undertegnede satt ringside under kampvoteringen i styret i 2015. Argumentet om at forskningen ville ta skade ved fusjon, ble brukt for hva det var verdt.

- NTNU blir aldri best

Samtlige fem ansattrepresentanter stemte samlet mot fusjonsvedtaket.

Uka etter fusjonsvedtaket møtte undertegnede Holden og Foss på UAs kontor for en debriefing. Hva nå? Hvordan skal vedtaket forstås, hvilke følger tror de to herrene det vil få?

Oppsummert, dette: «Da NTNU vedtok fusjon, ga universitetet opp ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet.»

Om ikke mer/bedre forskning var argumentet i 2015, hva var det pådriverne av fusjon mente man kom til å oppnå? Som Haug riktig påpeker, ble argumenter som mer tverrfaglighet, mer effektive beslutningslinjer, næringslivssamarbeid og mer til, anført i rektors innstilling.

Haug anfører at rektor i sitt notat til styret også viser til faktorer som vil kunne svekke forskningens kår ved NTNU dersom tre høgskoler ble slått sammen med universitetet. Haug mener det viser klart og tydelig at hensynet til toppforskning ikke ble brukt som argument for fusjon.

Men ansvarlig fagstatsråd i 2015 så annerledes på saken. Daværende forskningsminister Torbjørn Røe Isaksen sa følgende i en debatt med Marit Arnstad på Dagsnytt 18: «Nå blir miljøene større og mer slagkraftige. Dette blir det bedre forskning av.»

Dette med at «større er bedre» lå som et premiss for prosessen som NTNU–fusjonen innledet. I en gjennomgang fire år etter konkluderer Kristin Melum Eide slik: «I ettertid er det lett å se hva fusjonsvedtaket skulle være til: Å låse opp strukturreformen som utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans meget handlekraftige statssekretær Bjørn Haugstad ville ha gjennomført.» Melum Eide støttet seg på to Nifu–forskere som konkluderte med at det er ikke størrelsen det kommer an på.

Jeg mener fortsatt at fusjonen var feil

Så hva fikk NTNU ut av fusjonen? Kanskje dette: En høy stjerne i KD. Hva mer? Argumentene for fusjon sprikte i 2015. De spriker fremdeles.