skolepenger

Kuttet prisen – gikk fra to til 23 betalende studenter

Fem internasjonale masterprogram fikk kraftig redusert studieavgift. Da fikk de også mange flere studenter fra utenfor EU og EØS. Ni av dem er ved et institutt i Ålesund.

Instituttleder Mark Pasquine mener NTNU må satse mer på å rekruttere internasjonale studenter. – Vi må tørre å bruke de store NTNU-musklene, sier han.
Publisert

I årets opptak satte NTNU ned studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS og Sveits på fem studieprogrammer.

De fem programmene har nå 23 av NTNUs 30 betalende studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Det viser tall fra Enhet for opptak ved NTNU per 11. august.

Fakta

De 23 studentene fordeler seg slik:

  • Childhood Studies: ni

  • Management of Innovation and Sustainable Business Development i Ålesund: fem

  • International Business and Marketing i Ålesund: fire

  • Global Relations and Sustainable Development: fire

  • Fine Art: én

I fjor var antallet betalende studenter ved hele NTNU kun åtte.

Den største økningen har kommet på de fem programmene som ble billigere. Der har tallet på betalende studenter økt fra to til 23.

– At vi klarer å få nesten en tredel av studentene fra land utenfor EU, sier mye om hva vi kunne fått til dersom vi brukte de store NTNU-musklene, sier Mark Pasquine.

Ber NTNU satse mer

I fjor hadde de to internasjonale masterprogrammene ved Institutt for internasjonal business i Ålesund til sammen én betalende student. Nå har International Business and Marketing fire, mens Management of Innovation and Sustainable Business Development har fem.

De to programmene står dermed for ni av NTNUs 30 betalende studenter dette studieåret.


Instituttleder ved Institutt for internasjonal business, Mark Pasquine, er overbevist om at lavere pris er en viktig årsak til økningen.

Før avgiften ble satt ned, var programmene i Ålesund vesentlig dyrere enn BI. Det gjorde det blant annet vanskelig å konkurrere om studentene innad i Norge, forklarer han.

Mark Pasquine og Ingvild Johnsen har fokusert på å rekruttere internasjonale studenter ved Institutt for internasjonal business.

– Hvis en student fra Bangladesh vurderte BI og oss, var det billigere å gå på BI. Da er vi ikke særlig konkurransedyktige.

Samtidig understreker Pasquine at lavere pris ikke er nok. Programmene må også være attraktive og markedsføres godt.

– Prisen er en viktig brikke, men den er ikke den eneste.

– For tidlig å konkludere

Prorektor for utdanning Geir Egil Øien sier NTNU først og fremst ønsker at internasjonale studenter skal velge universitetet fordi de har et attraktivt utdanningstilbud av høy kvalitet.

Han mener også at det er for tidlig å konkludere med at studieavgiften alene forklarer oppgangen i betalende internasjonale studenter.

– Men det at programmene med redusert avgift har hatt en positiv utvikling, kan tyde på at pris kan være en faktor for enkelte søkere, svarer han over e-post.

Foreløpig er det ikke bestemt om flere programmer får lavere studieavgift i studieåret 2027/28. Erfaringene fra dagens ordning skal inngå i vurderingen. NTNUs utdanningsutvalg skal 5. oktober diskutere om NTNU skal fortsette å vurdere avgiften program for program.

Prorektor for utdanning Geir Egil Øien sier NTNU først og fremst ønsker at internasjonale studenter skal velge universitetet fordi de har et attraktivt utdanningstilbud av høy kvalitet.

– Eventuelle justeringer i studieavgiften må ses i sammenheng med NTNUs internasjonale ambisjoner, rekrutteringsmål og økonomiske handlingsrom, sier Øien.

På spørsmål om NTNU er fornøyd med å kun ha 30 betalende studenter, svarer ikke Øien direkte ja eller nei.

– NTNU ønsker å tiltrekke seg flere faglig sterke og motiverte internasjonale studenter. Samtidig må utviklingen vurderes i lys av innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits og de rammebetingelsene universitetene opererer under, presiserer han.

Ifølge Øien er rekruttering allerede høyt prioritert ved NTNU. Dette fordi rektor blant annet har satt av penger til å følge opp den nye studentrekrutteringsstrategien.

– Samtidig ser vi at rekruttering utenfor EU/EØS krever målrettet og differensiert innsats. Derfor arbeider vi videre med å styrke synligheten i prioriterte markeder, utvikle effektive rekrutteringsprosesser og bygge et solid kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Målet er å sikre at NTNU også framover er attraktivt for kvalifiserte internasjonale studenter, skriver Øien.

Internasjonale studenter bidrar til kvalitet

Når et studieprogram lover internasjonale perspektiver, er studenter fra ulike deler av verden en viktig del av tilbudet og avgjørende for god kvalitet, ifølge Pasquine.

– Det er klart at det ikke er særlig internasjonalt hvis det bare er norske studenter på et internasjonalt businessprogram.

Han har også fått tilbakemeldinger fra norske studenter om at å ha svært få studenter utenfor EU/EØS gjorde studieprogrammet mindre interessant.

Pasquine mener dermed det ikke er nok å rekruttere studenter fra Norge og andre europeiske land.

– Studenter fra andre deler av verden tilfører perspektiver som er viktige i undervisningen. Hvordan skal vi forstå Asia, Canada, Mexico eller Sør-Amerika uten å få inn disse perspektivene?

Han mener også at NTNU som helhet er avhengig av impulser utenfra.

– Hvis vi blir et lukket system, klarer vi ikke å utvikle oss i takt med resten av verden.

Mener NTNU kan gjøre mer

Pasquine mener utviklingen i Ålesund viser hva NTNU kan få til ved å satse mer på internasjonal rekruttering også utenfor EU/EØS.

– Vi er et ganske lite institutt. At vi klarer å få en så stor andel av NTNUs betalende studenter fra land utenfor EU/EØS, sier mye om potensialet. Forutsetningene har endret seg når disse studentene nå må betale studieavgift. Da må vi også bruke de store NTNU-musklene litt annerledes enn tidligere.

Han viser også til at studenttallene i Norge ventes å gå ned, og at økt rekruttering utenfra kan være en del av løsningen.

– Vi må tørre å satse internasjonalt også utenfor EU/EØS. Når studenttallene går nedover, må vi spørre oss hvor studentene som skal bidra med den kompetansen norsk arbeidsliv trenger i fremtiden, skal komme fra?

Mistet mange studenter

Studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits ble innført fra studieåret 2023/24. Universitetene og høyskolene ble samtidig pålagt å kreve en avgift som minst dekket institusjonens kostnader ved studieplassen.

Studentene måtte ut med 130 000 til 500 000 kroner per år avhengig av studie.

Etter innføringen falt antallet nye studenter fra land utenfor EØS kraftig. Regjeringen har anslått nedgangen blant dem som må betale, til over 80 prosent. Også NTNU mistet mange internasjonale studenter.

I 2025 varslet regjeringen at universitetene selv skulle få bestemme størrelsen på avgiften.

Studentene må fortsatt betale noe. Men avgiften trenger ikke lenger å dekke hele kostnaden av studieplassen.

Flere universiteter valgte derfor å senke prisene. Blant dem var UiT, Universitetet i Stavanger, OsloMet, NMBU og Universitetet i Agder.

Universitetene må selv dekke forskjellen mellom den gamle og den nye prisen.

NTNU har valgt å beholde full studieavgift på de fleste programmene. Det er syv studenter som betaler full studieavgift ved NTNU i år.

– Nivået på studieavgiften har selvsagt stor betydning for i hvor stor grad vi tiltrekker oss kvalifiserte søkere. Samtidig må vi ta inn over oss at det økonomiske handlingsrommet er blitt mindre, og at det dermed ikke er forsvarlig å subsidiere dyre studieplasser, sa rektor Tor Grande til Universitetsavisa i november 2025.