NTNU bryter Språkloven på alle flater, utenom på sosiale medier. På det området er det campus Ålesund som løfter universitetet over nynorsk-grensa.
34 prosent av all tekst i NTNUs sosiale medier er på nynorsk. Universitetet kan takke Ålesund for at de ikke mislykkes på alle fronter.Fotomontasje: Marthe Bjerva
Ifølge språkloven skal alle statlige organer i Norge ha minst 25 prosent av hver av målformene nynorsk og bokmål.
NTNU har i en årrekke blitt kritisert for manglende systematikk i arbeidet med å øke nynorskprosenten. Jevnt over har NTNU vært blant verstingene av landets universiteter og høgskoler når det kommer til andelen nynorsk.
Språkpolitisk utvalg ved NTNU kom nylig med rapporten sin for 2024. Ifølge rapporten har NTNU en lang vei å gå for å nå Språkrådets krav om minst 25 prosent nynorsk på sine flater.
Ifølge rapporten er kun 6 prosent av all tekst på hovednettsiden til NTNU på nynorsk, og ingen av NTNUs selvbetjeningsløsninger finnes på begge skriftspråkene.
I tillegg kan man lese at disse andelene knapt øker.
Kjersti Faldet Listhaug er prodekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet. I tillegg leder hun NTNUs språkpolitiske utvalg. Hun sier det kan være ulike grunner til at NTNU-ansatte i for liten grad bruker målformen.
- Det er ganske komplekst spørsmål. Det er mange NTNU-ansatte som bruker nynorsk, men det er ikke sikkert de skriver og publiserer de typene tekster vi blir målt på, som er nettsider, skjema og lignende.
- Hvilke tiltak bør sette inn for å få flere til å benytte seg av nynorsk?
- Vi må sørge for å ha god nynorskkompetanse i administrasjonen og i kommunikasjonsavdelinga. En mulighet er å tilby ansatte kurs slik at de føler seg tryggere på å bruke nynorsk. En annen er å fortsette å legge vekt på nynorskkompetanse ved stillingsutlysninger, forklarer hun.
Hun peker i tillegg på at gode verktøy er viktig. Det gjelder både for nettpublisering på bokmål og nynorsk, og tilgang til verktøy som kan oversette mellom bokmål og nynorsk.
Kjersti Faldet Listhaug sier man så langt ikke ser stor effekt når det gjelder måloppnåelse for NTNU på nynorsk.Foto: Solveig Mikkelsen
- Det vi har gjort har ikke gitt synlige resultater
Uansett er det ingen tvil om at det ikke gjøres nok i dag.
- NTNU bør jobbe mer systematisk og mer målrettet for å øke nynorskandelen, fordi vi har sett at det vi har gjort så langt, ikke har gitt synlige resultater i noen særlig grad, slår hun fast.
Hun sier det blant annet innebærer å jobbe målrettet med det Språkrådet måler universitetet på.
- På den andre sida innebærer det også en sterkere ansvarliggjøring i lederlinja for å følge språkarbeidet opp. Nå har vi en prorektor som har tydelig ansvar for språkarbeidet ved NTNU, og det er en start.
Hun sier språkpolitisk utvalg jobber sammen med kommunikasjonsavdelinga for å finne ut hvordan NTNU skal få på plass et mer systematisk arbeid.
Likevel finnes lyspunkter. NTNU innfrir kravet om minst 25 prosent nynorsk i sosiale medier. 34 prosent av all tekst i sosiale medier er på nynorsk. I rapporten er det mye takket være NTNU Ålesund at andelen nynorsk er så høy på sosiale medier.
«NTNU Ålesund har jobba systematisk over tid med bruk av nynorsk i
sosiale medier», står det i rapporten fra 2024.
Eli Anne Tvergrov jobber som kommunikasjonsrådgiver i viserektors stab i Ålesund. Hun er en av dem som primært bruker nynorsk når hun legger ut innlegg fra NTNU Ålesund på sosiale medier.
Eli Anne Tvergrov sier de tilpasser målform til målgruppe.Foto: MA ORTIZ
- Hvilken målgruppe vi ønsker å nå ut til er avgjørende for valg av målform. Når målgruppen er næringslivet i regionen synes vi at nynorsk egner seg best, for slik vi erfarer det er det målformen som treffer best i denne gruppen, sier hun.
De fleste innlegg på Linkedin og Facebook er derfor på nynorsk der man når litt eldre følgere enn studenter, forteller hun.
Videre forteller hun at bokmål i hovedsak blir brukt på Instagram, der målgruppen er studenter fra 19-23 år.
- Vi erfarer faktisk at nynorsk egner seg bedre enn bokmål på sosiale medier, der språket skal være kort og konsist, forteller hun.
Hun sier at kommunikasjonsstaben har måttet jobbet med å venne seg til å øke nynorskandelen i sosiale medier, og at det har vært en overgang å skrive nynorsk.
Tvergrov tror at mange ansatte kvier seg for å skrive nynorsk i frykt for å gjøre feil.
- Hvilke råd har du til ansatte som kvier seg for å skrive nynorsk?
- Man må bare hoppe i det. I dag finnes også gode hjelpemidler, som Copilot. Jeg benytter meg i stor grad av den. Hvis jeg har en setning jeg ikke er helt fornøyd med ber jeg KI-verktøyet om å komme med tre forslag til en ny setning. Svært ofte får jeg veldig gode forslag, forteller hun.
Språkutvalgsleder Listhaug skryter av jobben som gjøres av Tvegrov og kollegaene.
- Vi synes det er veldig fint at NTNU Ålesund i så stor grad bruker nynorsk i sosiale medier, og vil gjerne berømme miljøet der for innsatsen, slår hun fast.
Hun håper den gode innsatsen de har lagt ned kan være til inspirasjon for andre.
- NTNU har flere redaksjoner som jobber med innhold på sosiale medier, og jeg tror en større grad av og mer systematikk i erfaringsutveksling mellom redaksjonene kunne være nyttig.