Språkrådet: - Klart språk gjelder også for intern kommunikasjon
Språkrådets direktør understreker at institusjoner som NTNU må kommunisere klart og tydelig, også internt. Tor Grande er enig i at NTNU har en vei å gå.
Direktør i Språkrådet Åse Wetås kan fortelle at kravene for klarspråk nylig er strammet inn.Foto: Oda Hveem
Det utløsende var en internmelding sendt til ansatte ved NTNUs avdeling for utdanning. Men i følge Borgersen er det bare et eksempel på et utbredt problem der ledere bruker språk som framstår uforståelig for ansatte.
Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, er tydelig på at en institusjon som NTNU har krav om å formulere seg på klart språk.
- Den norske språkloven pålegger offentlige organer å kommunisere i et språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa, slår hun fast.
Fakta
Dette er klarspråk
Klarspråk er kommunikasjon som er klar, korrekt og tilpasset mottakeren, slik at leseren finner det de trenger, forstår det og kan bruke det videre.
Det skal være brukervennlig i ordvalg, struktur og utforming.
Offentlige organer har en lovfestet plikt til å kommunisere gjennom klarsrpåk.
Dette er nedfelt i Språkloven § 9: «Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.»
Klarspråk fremmer demokrati, tillit, effektivitet, og rettssikkerhet, og hjelper mottakere med å forstå og handle på offentlig informasjon
Kilde: Språkrådet, Språkloven
Tydelige krav også på intern kommunikasjon
Faktisk har kravene nylig blitt strammet inn for å gjøre det tydelig at klarspråk også gjelder internt.
- Tidligere har ikke denne lovparagrafen omfattet intern kommunikasjon i offentlige virksomheter. Med endringene Stortinget gjorde i språkloven våren 2025 gjelder regelen også for den interne kommunikasjonen, forklarer Wetås.
Universitetsavisa har spurt Wetås om det interne innlegget som ble lagt ut av avdelingsdirektør Anniken Løe.
- Den konkrete formuleringen dere viser til, «realisere potensialet for gevinstrealisering relatert til kommende campussamling», er åpenbart vanskelig å forstå. Jeg vil si den representerer en undersjanger av uklart språk som litt humoristisk kan karakteriseres som «konsulentsjargong», svarer Språkrådets direktør.
Direktør for NTNUs Avdeling for utdanning, Annikken Løe har anerkjent at den aktuelle meldinga ikke var i tråd med standarden de ønsker å følge for klarspråk.
- Vi har en vei å gå
Rektor ved NTNU, Tor Grande er klar på at NTNU skal forholde seg til det aktuelle regelverket.
- NTNU har språkpolitiske retningslinjer som slår fast at skriftlig kommunikasjon ved NTNU skal følge prinsippene for klart språk. Det vil si at det skal være korrekt, tydelig og tilpasset målgruppen, slår han fast.
Samtidig er også han klar på at det ikke er alltid man treffer.
- Jeg skal ikke legge skjul på at NTNU har en vei å gå når det gjelder systematisk arbeid med klart språk – for eksempel i form av opplæring og kompetanseutvikling, også for ledere, sier han.
- Vi har en vei å gå, sier rektor Tor Grande om arbeidet med klart språk ved NTNU.Foto: Elin Iversen/NTNU
Setter pris på å få en diskusjon om språk
Rektor peker på at denne typen begreper finnes utenfor universitetets grenser også.
- I en del miljøer finnes det stammespråk, ordet «gevinstrealisering» er et eksempel på et begrep som Kunnskapsdepartementet bruker. I en travel hverdag er det lett å ty til disse begrepene, når vi burde forklare hva vi egentlig mener, sier han.
Rektor sier han derfor er glad for en diskusjon om språk. Han mener det kanskje kan være med på å skape bedre bevissthet og interesse for god språkbruk ved NTNU.
- Det er ingen tvil om at språk spiller en viktig rolle på et universitet, både faglig og sosialt – og jeg vet at det også finnes ansatte og miljøer ved NTNU som jobber godt med klarspråk. Det betyr at det finnes både kunnskap og erfaringer som vi kan bruke når vi skal følge opp språkpolitikken, sier han.
- Kan gå ut over tilliten
Språkrådets direktør Wetås sier også at det vil være problematisk når ansatte, som Borgersen og de han har snakket med, oppfatter språket ledelsen bruker som tomt.
Direktør i Språkrådet Åse Wetås mener klar kommunikasjon er viktig i alle sammenhenger.Foto: Oda Hveem
- Klar og målgruppetilpassa kommunikasjon er viktig i alle sammenhenger. I arbeidsmiljøet bør alle legge vinn på å tolke hverandre i beste mening, men når språk og budskap blir ugjennomtrengelig og uklart, kan det i verste fall gå ut over tilliten, poengterer Wetås.
Hun legger til:
- På arbeidsplassen skal alle bidra til å bygge et godt og inkluderende arbeidsmiljø. I dette arbeidet god og klar kommunikasjon svært viktig.
- Opplever du selv at det generelt finnes mye «tomt» ledelsesspråk i mange offentlige virksomheter?
- Mange offentlige virksomheter har lang erfaring med systematisk språkarbeid og gjør en svært god jobb, sier hun.
Ledelsen spiller en viktig rolle
Hun forteller at de beste løftes fram og premieres i statens årlige utdeling av klarspråkspriser. Det er noen fellestrekk som går igjen blant de som når opp her.
- I virksomheter som lykkes med språkarbeidet, spiller ledelsen alltid en viktig rolle i å legge til rette for at arbeidet prioriteres. Jeg opplever at de fleste er opptatt av å gjøre rett, men som alle andre yrkesutøvere kan også ledere bruke stammespråk eller sjargong til feil tid og i sammenhenger der det ikke passer, sier hun.
Oppfordrer til å ta i bruk Språkrådets ressurser
Hun peker på at det finnes ressurser man kan ta i bruk.
- Språkrådet har mange gode veiledningsressurser på klarspråksfeltet. På nettsidene våre kan man finne alt fra generelle skriveråd og metoder for brukertesting og effektmåling til kurs og opplæringsmateriell.
Hun sier klarspråkskurset «Den gylne pennen» over tid har vært det mest populære kurset på statens e-læringsplattform.
- Jeg vil anbefale alle som er ukjente med klarspråksarbeid å starte med å ta det, konkluderer hun.
