Ikke veldig smittefarlig å synge

Iallfall ikke så lenge man synger lavt. Å le er faktisk like ille, viser forskningen.
Studentene ved Institutt for musikk skal få synge i høst - med litt avstand, forteller Nora Bilalovic Kulset . 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Studentene ved Institutt for musikk skal få synge i høst - med litt avstand, forteller Nora Bilalovic Kulset .  Foto: KRISTOFFER FURBERG

I vår gikk flere aktører sammen for å finne ut  om risikoen for å bli koronasmittet øker når vi synger. Blant aktørene var NTNU og Sintef.

Nå er resultatene klare, forteller Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk.

– Det er ikke nevneverdig mer dråpespredning når vi synger enn når vi snakker. Men jo mer volum, jo mer dråpespredning - så det er best om vi ikke synger veldig høyt, sier Kulset.

Les også: Undersøker risikoen for smitte ved sang.

I vår dukket det opp flere historier i mediene, der kordeltakere hadde smittet hverandre.

– Jeg er glad for at undersøkelsen ikke viste veldig stor dråpespredning ved sang! Nå skal vi få til å gjennomføre undervisningen på en god måte, sier Kulset.

Å le sprer mer dråper enn sang

Forskerne oppdaget faktisk underveis at det å le fører til like stor dråpespredning som sang.

– Når vi ler sprer vi nesten like mye dråper som når vi synger veldig høyt! Og det er jo trist, synes jeg, hvis det nå skal bli sånn at vi ikke tør å flire høyt når vi møtes!

Hun undrer seg på om dette også kan være én av årsakene til smittespredningen blant kordeltakere.

– Det er jo så gøy å synge, og lett å le sammen. I tillegg gir man kanskje hverandre en klem, og spiser frukt av samme fat. Antakelig har dette hatt større betydning enn selve sangen, sier Kulset.

Forskerne har også undersøkt smitterisikoen for dem som spiller blåseinstrumenter.

– For grovmessing, som tuba og trombone, er det antydning til økt dråpespredning, men bare når man varmer opp på munnstykket. Men for andre instrumenter, for eksempel tverrfløyte eller klarinett, er ikke risikoen økt, forklarer instituttlederen.

Tometersregel

Resultatene betyr at studentene ved Institutt for musikk skal få synge i høst. Men de må holde seg på litt avstand fra hverandre og fra læreren.

– Korforbundet gikk ut med en tometersregel i vår, og den skal vi fortsette med, sier Kulset.

I tillegg skal instituttet kjøpe inn pleksiglass på hjul, som kan flyttes rundt der det er behov. Det kan for eksempel være hvis flere skal synge eller spille sammen, eller hvis stykket krever at man synger av full hals.

– Eller kanskje vi må løpe og hente et pleksiglass hvis vi må le! Pleksiglassene betaler heldigvis Humanistisk fakultet for oss. Og så skal vi vurdere om vi også trenger munnbind i enkelte undervisningssituasjoner, der vi skal rette på posituren eller hjelpe til med fingersetting, sier Kulset.

Venter med de høyeste røstene

Hun vil imidlertid gjerne unngå munnbind i størst mulig grad.

– Å synge med munnbind - det er ikke noe særlig, sier hun.

Hovedinstrument-undervisning og ensemble vil foregå på campus. Så blir forelesningene stort sett holdt på nett.

– Vi er veldig glade for at vi klarer å løse dette. Og så får vi vente med de store korverkene der vi synger høyt - og holde oss til den lave syngingen foreløpig, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nesten 50 prosent økning i antall utestengelser på grunn av juks

Antallet studenter tatt for juks har skutt i været. Nesten 50 prosent flere er utestengt etter å ha blitt tatt for juks nå enn for et halvt år siden.

«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.

Forskningsdagene:

Åpen forskning er et gode for alle

Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange.

Utrettelig mas om arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans er ikke fyrlykten institusjonene bør styre alle studieprogrammer etter.